Sveriges historie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveriges historie er en beskrivelse av Sverige gjennom tidene. Hva som menes med Sveriges historie er dog skiftet gjennom tidene. Tradisjonelt har man sett på rikets eller statens historie og dets forhold til andre stater og Sveriges folk. I dag ser man mer på de hendelser som har skjedd innfor det nåværende Sveriges grenser samt svenske relasjoner med utlandet. Dessuten benytter ulike mennesker forskjellige definisjoner på Sverige som stat, noe som blant annet påvirker tidspunktet for når Sverige ble til (se Sveariket). Finland var inntil 1809 en del av Sverige, nærmest en parallell til Svealand, Götaland og Norrland. Landet kunne da i vest-østlig retning si å symbolsk strekke seg mellom festningene Göteborg og Sveaborg og med hovedstaden Stockholm «i midten».
[rediger] Forhistorisk tid (før 800 e. Kr.)
Under jordens klimaforandringer har Skandinavia flere ganger vært dekket av innlandsis. Den siste istiden kalles for Weichsel og begynte for 110 000 år siden og sluttet for rundt 10 000 år siden. Bare vestlige Jylland og øygruppen Lofoten i nordlige Norge var isfrie. Isens tilvekst, tygde og avsmeltning har formet landet. Det finnes ingen spor fra en eventuell befolkning fra før istiden igjen i dagens Sverige.
Klipper har blitt slipt runde og slettet ned da framvoksende isen har skjøvet grus foran seg. Landet var presset ned under isens tyngde og reiste seg langsom og reiser seg fortsatt den dag i dag. Landhevelsen er størst i nord og langsommere i sør. Det som i dag er Østersjøen har vekslende vært salt sjø og innestengt vann med ferskvann. De store innsjøene Ladoga, Onega, Vänern, Vättern, Mälaren og Hjälmaren er smeltvannsamlinger som har sine motsvarigheter i de store sjøene i Nord-Amerika. Rullesteinåser, Morene|morener og flyttblokker er synlige spor fra isens smeltning.
I takt med at det kilometertykke isdekket smeltet flyttet folk inn fra sør og øst. De tidligste spor vi i dag kjenner til er 12 000 – 13 000 år gamle. De første svenskene levde av jakt og fiske. Tiden fram til rundt 4000 f. Kr. kalles i blant for jegersteinalder. Arkeologiske funn er funnet i områdene som i dag ligger 75 til 120 meter over havet, og som utgjør strandområdene på landhøyningenes daværende nivå. Høydeområdene som Södertörn og Kolmården utgjorde da en skjærgård med rikt fiske og seljakt.
Steinalderen kan deles inn i tre perioder:
Overgangen fra paleolitikum defineres som når de store tundradyra som mammut, kjempehjorten og ullhårige neshorn forsvinner. Det mesolitiske mennesket må da livnære seg på småviltjakt og innsamlinger av frukt og røtter.
[rediger] Bondesteinalderen (cirka 4000 f.Kr.–1800 f.Kr.)
Den perioden som da jordbruket begynte kalles for bondesteinalderen, yngre steinalder eller neolitikum. Tidligere har forskere antatt at denne perioden var preget av innvandring som brakte med seg ny kunnskap, men i dag mener mange forskere at forklaringen på endringen var først og fremst kulturpåvirkning.
Den første neolitiske kulturen kalles for traktbegerkulturen (engelsk Funnel Beaker Culture), som har fått sitt navn fra sin karakteristiske kar av keramikk med utvinklet munning. Det er funnet rike forekomster av fragmenter av denne keramikken i Sverige. I denne tiden ble de første megalitiske monumentene i form av store steinhus dekket med jord. I Sverige finnes disse stort sett langs kysten. Noe senere ble det bygget «ganggrifter» og «hallkister» i innlandet, eksempelvis Ekornavallen utenfor Falköping.
Rundt 3300 f.Kr. finner man også den gropkeramiske kulturen for første gang, og som var en fangstkultur i nærheten av kysten. Denne kulturen er sannsynligvis en videreførelse av «trattbägarkulturen». Det er mulig at klimaet ble varmere slik at det ble lettere å drive en fangstkultur.
En tredje neolitisk kultur kom til Sverige omkring 2700 f.Kr.. Den kalles for båtøks- eller stridsøkskulturen. Denne kulturen har fått sitt navn fra de karakteristiske båtøksene av stein som er kopier av de første stridsøksene av metall som ble brukt i øst og som stridsøkskulturen har ført med seg. I 350 år eksisterte den gropkeramiske kulturen og stridsøkskulturen parallelt. Omkring 2350 f.Kr. utviklet en sen-neolitisk kultur seg.
På omtrent denne tiden ble klimaet enda varmere. I Egypt og i Midtøsten førte klimaet til at Det gamle riket i Egypt falt sammen og opphørte. I Sentral-Asia og i Norden førte det varme klimaet (som varte til bronsealderens slutt) til bedre forutsetninger for jordbruket, noe som igjen førte til en befolkningsøkning.
Ved denne tiden begynte grensene mellom de ulike steinalderkulturene i Norden å bli utvisket, noe som førte til en mer enhetlig senneolitisk kultur.
[rediger] Bronsealderen (1800 f.Kr.–550 f.Kr.)
Bronsealderen er den første perioden med tydelige tegn på internasjonale forbindelser via handel. Dette kan blant annet ha muliggjort at hesten ble domestisert omkring 2000 f.Kr. Handelsforbindelsene ble opprettholdt antagelig av høvdinger noe man kan se på distribusjonen av nye våpen av bronse. Selv om de som levde i denne perioden sannsynligvis ikke hadde større kunnskap om hverandre annet enn de nærmeste nabofolkene kom kulturimpulsene med utvekslingen av varer.
På den tid da Sverige var i den sene steinalder var en deler av Europa og Midtøsten i det som kan kalles for koppersteinalderen. Allerede omkring 3200 f.Kr. hadde man begynt å eksperimentere med å legere kopper. I begynnelsen brukte man arsenikk, noe som gjorde bronsen sprø, men etter hvert begynte man å bruke tinn, noe som antagelig først skjedde i Anatolia. Tinn er svært sjeldent og derfor meget verdifullt. Da kunne betydelig bedre bronse fremstilles. Omkring 2000 f.Kr. begynte man i liten skala å fremstille bronse i Sverige (i motsetning til Norge) med importert metall. Man anser tradisjonelt at bronsehåndteringen i Sverige omkring 1800 f.Kr. hadde en såpass omfang at perioden kan med rette betegnes som bronsealder.
[rediger] Eldre bronsealder (1800 f.Kr.–1100 f.Kr.)
Ved begynnelsen av den nordiske bronsealderen hadde en ny kultur nådd fram til Østersjøens sydøstlige kyst, høygravskulturen. Foruten den importerte gravskikken med store gravhauger kom også vogner og stridsvogner trukket av hester.
Noe senere nådde andre indoeuropeiske kulturer fram til India i sydøst og til Takla Makan i nordøst, hvor de berømte Takla Makan-mumiene kommer fra. Selv i Øst-Asia begynte på denne tiden å bruke bronse ved Den gule floden i Kina og i Ban Chiang i Thailand.
Handelen sammen med de bronsevåpene gjorde høvdingene mektigere hvilket ses i de store gravhaugene, eksempelvis i Kongegraven i Kivik. Handelen besto formodelig fremst av import av metall og salt mens man eksporterte rav. Selv i Sverige synes det som om hesten og vognen hadde stor betydning, men skipet var viktigere. Skip blir gjengitt i helleristninger over hele Norden. Handelen krevde også valuta og antagelig ble gull benyttet ettersom man har funnet rike funn av gull fra denne perioden. Enda viktigere enn handelen var antagelig det varme klimaet som gjorde det mulig med en relativ høy befolkningstetthet selv i Sverige.
[rediger] Yngre bronsealder (1100 f.Kr.–550 f.Kr.)
På 1100-tallet f.Kr. skjedde det noe drastisk omkring Middelhavet. Utviklingen begynte med at den hettittiske kulturen kollapset, snart fulgt av tilsvarende kollapser for den mykenske og de gamle egyptiske kulturene. Årsaken er usikker, men en mindre klimaforverring, vulkanutbrudd, jordskjelv og brutte handelsforbindelser med drastisk stigende tinnpriser kan være mulige forklaringer. En mulighet er at jernet, som allerede var kjent, men som hadde dårligere egenskaper enn bronse, begynte å bli brukt for billig å utruste lokal stridsvogner og at dette endret maktforholdene. Selv senere i den romerske armeen fikk offiserer bronsevåpen mens fotfolket fikk jernvåpen.
Bruken av jern og delvis brutte handelsforbindelser fikk også konsekvenser i resten av Europa. I sentrale Europa gikk høygravkulturen brått over til urnegraver, som muligens var av mindre aristokratisk kultur. Urnegravene kom også til Sverige, men nye store gravhauger som Hågahaugen og Lugnarohaugen ble anlagt samtidig og den nordiske bronsealderkultur like den asiatiske besto.
Etter en ny klimaendring mellom 850 f.Kr.-760 f.Kr. og siden ytterligere en brå klimaendring omkring 650 f.Kr. gikk bronsealderen mot slutten. I Norden erstattet jernet suksessivt bronsen i løpet av 500-tallet f.Kr., og i kommende århundrene finnes det verken funn av gull eller store gravhauger.
[rediger] Det nordiske bronsealdersamfunnet
Samfunnsutviklingen i Norden skulle etter hvert skille seg ut fra utviklingen på kontinentet. Det finnes mange objekter med sydlige elementer og sikkert også kulturelle forestillinger som har blitt tilpasset lokale forhold. Man arbeidet med jordbruk og hesten ble anvendt som ridedyr og trekkdyr. Man hadde ikke et skriftspråk, men gjorde helleristninger som gir en forestilling om bronsealderens fartøy og sjøfart. Under den eldre bronsealderen ble de døde begravd i kister av stein eller i hule trestammer. Senere begynte man å brenne de døde, og snart ble kremering det normale. Gravhaugene ble vanligvis dekket av en jordhaug eller en steinrøys.
[rediger] Jernalder
Med jernet endret samfunnsstrukturen seg. Urnegravene erstattet helt gravhaugene, noe som tyder på at høvdingene hadde mindre makt. Sverige var preget av det kjølige klimaet som preget den førromerske jernalderen, like kaldt som i dag. Klimaet gjorde det vanskelig for befolkningen å forsørge seg og foresaket stadige folkevandringer. En del forskere kaller perioden for Fimbulvinter med et begrep fra norrøn mytologi. Fra jernalderen nevnes Sverige for første gang i skriftlige kildene, både de eldste islandske sagaene og andre opptegnelsene i europeiske skrifter.
[rediger] Førromersk jernalder (550 f.Kr.–Kr.f.)
Av ukjent grunn synes det som om folkene i Sverige var isolert i begynnelsen av denne perioden. Gravfunn fra de siste århundrene av den førromerske jernalderen begynner å inneholde gull igjen, noe som tyder på økt kontakt og handel med kontinentet igjen. På slutten av denne tiden, ved Kristus fødsel, begynner de samiske kulturene nord for Sverige å danne seg.
Allerede omkring år 600 f.Kr. oppsto Jastorfkulturen i det nordlige Tyskland. Den har store likheter med skandinaviske kulturen. Om denne kulturenblandingen skjer gjennom innvandring eller ved kulturell utveksling er ikke klart, men de begge de førromerske kulturene har begge trekk fra den tidligere nordiske bronsealderkulturen og til en viss grad også den kontinentale Hallstattkulturen. Man antar den skandinaviske kulturen har vært opphavet til de nordgermanske kulturene, fra Jastorfkulturen til den vestgermanske. Sør for disse fantes det ved denne tiden den keltiske La Tène-kulturen.
[rediger] Vikingtiden: (800-1050)
[rediger] Eldre middelalder (1050-1250)
[rediger] Folkungetiden (1250-1389)
[rediger] Sverige i Kalmarunionen (1389-1521)
[rediger] Eldre Vasatid (1521-1611)
[rediger] Stormaktstiden (1611-1718)
[rediger] Frihetstiden (1718-1772)
[rediger] Gustavianske tid (1772-1809)
[rediger] Tidlig 1800-tall (1809-1866)
Marskalk Bernadotte ble valgt til svensk tronfølger som Karl Johan i 1810. Målet for hans utenrikspolitikk ble straks å vinne Norge etter tapet av Finland. I februar 1811 ba han Napoleon om støtte til kravet om Norge som erstatning for Finland. Dette ble avvist av Napoleon, og utover høsten øket spenningen mellom Frankrike og Sverige, fordi Sverige var uvillig til å gjennomføre fastlandssperringen. I stedet vendte Karl Johan seg mot tsar Aleksander og Russland.
I begynnelsen av 1812 besatte Napoleons tropper Svensk Pommern. Like etter henvendte Karl Johan seg i hemmelighet til England med forslag om fredsforhandlinger. Samtidig sendte han en utsending til Russland. 5. april ble det sluttet en avtale med Russland: De to landene garanterte hverandres besittelser, og Sverige skulle få Norge. Samme måned begynte fredsforhandlinger med den engelske diplomaten Edward Thornton. Disse ledet til freden i Örebro 18. juli 1812, mellom Sverige og England og mellom England og Russland
I mellomtiden hadde Napoleon invadert Russland. Tsar Aleksander og Karl Johan møttes derfor i Åbo 27. august for å drøfte krigsplanene. Resultatet var et tillegg til traktaten av 5. april: Et angrep på Danmark skulle finne sted samme høst, og England skulle oppfordres til å slutte seg til traktaten. Napoleons fremgang hindret imidlertid krigsplanen.
I desember 1812 brøt Karl Johan den diplomatiske forbindelsen med Frankrike, og 3. mars 1813 inngikk han en allianse med England: Sverige skulle stille 30 000 mann på kontinentet mot Napoleon, mot subsidier på 1 million pund årlig. England på sin side tiltrådte den svensk-russiske traktaten og ville bidra til å gjennomføre unionen mellom Norge og Sverige.
Svenske styrker rykket inn igjen i Svensk Pommern. Karl Johan møtte tsaren og kongen av Preussen i Trachenberg 9. juli til drøftelser om krigen; han ble utnevnt til sjef for nord-arméen med 158 000 mann. Han deltok i slaget ved Leipzig, og fikk beskjed om å gå mot Holland. Karl Johans ville imidlertid heller gå mot nord for å true Danmark. 28. november krysset han Elben og invaderte Holstein. Danmark sluttet våpenhvile i Rendsburg 15. desember, og 24. desember begynte forhandlinger med den danske diplomaten Edmund Bourke i Kiel. Resultatet var Kielfreden av 14. januar 1814: Danmark skulle avstå Norge til Sverige.
[rediger] Sent 1800-tall (1866-1905)
[rediger] Tidlig 1900-tall (1905-1945)
[rediger] Etterkrigstiden (1945-)
[rediger] Se også
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
