Gull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (latin: aurum) og atomnummer 79. I ren tilstand – 1000/1000 – er gullet for mykt til at vi kan lage gullsmykker av det. For å få et passende arbeidsmateriale blandes (legeres) gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med platinumsmetallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken ruster, blekner, knuses eller brekker. Det kan oppløses av kongevann.
Dette edle metallet har fascinert mennesker i tusener av år. Ikke noe annet metall har hatt slik innflytelse på menneskets historie. Jakten på gull har ført til oppdagelse av kontinenter, men land er også blitt angrepet og ødelagt for gullets skyld, og hele folkeslag er blitt tvunget til slaveri. Gull er blitt brukt som målestokk for et lands makt og storhet som kulturnasjon.
Innhold |
[rediger] Historikk
Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7000 år siden. Man trodde at metallet hadde magiske krefter, og gullet ble brukt som religiøst symbol, men også som økonomisk verdimåler og til kunstnerisk utsmykking. Omkring år 5000 f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull. Det eldste smykket vi kjenner stammer fra gravkammeret til Kong Zer av Abydos og skriver seg fra år 3100 f.Kr.
Gull var den første gaven Jesusbarnet fikk av De vise menn.
[rediger] Forekomst
Gull forekommer overalt på jorden, selv havvannet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende kvarts i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.
[rediger] Karat
100% rent gull er et mykt metall som må blandes med f.eks. sølv og kobber før det formes til smykker. Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 gull. De resterende 415/1000 kan inneholde f.eks. sølv eller kobber. I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen. Det er heller ikke lov til å stemple gull av lavere finhet enn 585/1000 rent gull og 415/1000 legeringsmetaller. Gull stemplet .585 tilsvarer 14 karat og .750 18 karat.
I enkelt land stemples gullsmykker fortsatt for det meste med 18, 14, 9 og 8 karat. Man skal være klar over at smykker under 14 karat ikke kan kalles gullsmykker etter gjeldende standarder.
Gull har en egenvekt på 19,3 g/cm³, smeltepunktet er 1063 °C.
[rediger] Gull i kunst, symboler og heraldikk
Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull. I kunsten symboliserer gull ofte noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt.
I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.
Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanets flagg.
