Sumer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia i det nåværende Irak, og en av de eldste kulturene vi kjenner.
Mesopotamia |
Eufrat – Tigris |
Assyriologi |
Byer / Imperier |
Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
Kish – Lagash – Nippur |
Det akkadiske imperium: Akkad |
Babylon – Isin – Mari – Susa |
Assyria: Assur – Ninive |
Nuzi – Nimrud |
Assyriske palassrelieffer |
Babylonia: Babylon – Kaldea – |
Elam – Amoritter |
Ziggurat |
Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
Kronologi |
Konger av Sumer |
Konger av Assyria |
Konger av Babylonia |
Språk |
Kileskrift |
Sumerisk – Akkadisk |
Elamittisk – Hurrittisk |
Mytologi |
Enuma Elish |
Gilgamesj – Marduk |
Sumererne innvandret ca. 3500 f.kr. fra øst og grunnla blant annet byene Ur, Nippur, Lagash og Kish. På denne tiden var ikke sumererne organisert i ett enkelt rike, men som selvstendige bystater. Sumererne var dyktige handelsfolk og utviklet skriftspråk for bedre å kunne holde styr på handelen. Fordi de ikke hadde noe felles forsvar, var de sårbare mot erobrere utenfra, særlig semittene. En kort periode rundt år 2000 f.kr. var sumererne samlet i ett rike, og de klarte da å beseire nabolandene Elam og Assyria. Riket ramlet raskt fra hverandre, og sumererne ble igjen sårbare. På 1700-tallet f.kr. gjorde Hammurabi av Babylonia ende på de sumeriske rikene.
Sumerisk språk var et språk uten slektskap med noe annet kjent språk, og døde ut mens sumererne var på sitt mektigste, rundt 2000 f.kr. Det ble erstattet av akkadisk.