Jorden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
| The Blue Marble, tatt fra Apollo 17 | |
| Sosial statistikk | |
|---|---|
| Største befolkningskonsenstrasjoner | Tokyo, Mexico by, Seoul, New York, São Paulo, Bombay |
| Språk (2000 est.) |
Kinesisk mandarin 14,37 %, Hindi 6,02 %, Engelsk 5,61 %, Spansk 5,59 %, Bengali 3,4 %, Portugisisk 2,63 %, Russisk 2,75 %, Japansk 2,06 %, Tysk 1,64 %, Koreansk 1,28 %, Fransk 1,27 %, andre |
| Religion (2002 ant.) |
Kristne 32,71 %, Muslimer 19,67 %, Hindu 13,28 %, Buddhister 5,84 %, non-religious 14,84 %, andre 13,05 % |
| Befolkning (30. januar 2005 ant.) | |
| - Totalt | 6 416 439 221 |
| - Tetthet | 42 (per km²) |
| Valutaer | US dollar, Japanske yen, Euro, Engelske pund, andre |
| BNP (Anslag fra 2003) | |
| -PPP | 51,656,251,000,000 IND |
| per capita | 8,236 IND |
| -Nominell | 36,356,240,000,000 USD |
| per capita | 5,797 USD |
| Baneparametre (Epoch J2000) | |
| Store halvakse | 149 597 887 km (1,00000011 AU) |
| Banens omkrets | 0,940 Tm (6,283 AU) |
| Eksentrisitet | 0,01671022 |
| Perihel | 147 098 074 km (0,9832899 AU) |
| Aphel | 152 097 701 km (1,0167103 AU) |
| Omløpsperiode | 365,256 96 d (1,0000191 a) |
| Synodisk periode | Ikke tilgjenglig |
| Gjennomsnittlig banefart | 29,783 km/s |
| Maks. banefart | 30,287 km/s |
| Min. banefart | 29,291 km/s |
| Banehelling | 0,00005° (7,25° til Solens ekvator) |
| Longitude of the ascending node | 348.739 36° |
| Argument of the perihelion | 114.207 83° |
| Naturlige satellitter | 1 (Månen), men se også 3753 Cruithne |
| Fysiske egenskaper | |
| Diameter ved ekvator | 12 756,28 km |
| Diameter over polene | 12 713,56 km |
| Middeldiameter | 12 742,02 km |
| Flattrykthet | 0,00335 |
| Omkrets ved ekvator | 40 075 km |
| Omkrets over polene | 40 008 km |
| Overflateareal | 510 067 420 km² |
| Volum | 1,0832×1012 km³ |
| Masse | 5,9736×1024 kg |
| Tetthet | 5,515 g/cm³ |
| Overflategravitasjon ved ekvator | 9,780 m/s² 1 (0,99732 g) |
| Unnslippingsfart | 11,186 km/s |
| Rotasjonsperiode | 0,997258 d (23,934 t) |
| Rotasjonshastighet | 1674,38 km/t = 465,11 m/s (ved ekvator) |
| Aksehelling | 23,439281° |
| Rektasensjon av Nordpolen |
0° (0 h 0 min 0 s) |
| Deklinasjon | 90° |
| Albedo | 0,367 |
| Overflatetemp. - min - middel - maks |
185 K 287 K 331 K |
| Trykk ved overflaten | 100 kPa |
| Atmosfærisk sammensetting | |
| nitrogen | 77% |
| oksygen | 21% |
| argon | 1% |
| karbondioksid | spor |
| vanndamp | spor |
Jorda er den tredje planeten i solsystemet, om man teller fra sola og utover, og planeten vi bor på. Den vitenskapelige betegnelsen på jorda er Tellus, som stammer fra den romerske gudinnen Terra Mater. Jorda går i bane rundt sola, som er vår nærmeste stjerne, og har en omløpstid på omtrent 365,2564 dager. Les mer om forhold mellom døgn og år på Gregoriansk kalender.
Jorden har én naturlig satellitt, månen.
Innhold |
[rediger] Symbolikk og navn
[rediger] Historie
- Se også Jordens tidsaldre
[rediger] Jorda i solsystemet
Jorda er den tredje planeten i solsystemet og den eneste planeten hvor vann opptrer i alle former, noe som kan si at den er i den «tempererte» sonen av solsystemet.
[rediger] Jordas bane rundt sola
Jorda går i en elliptisk bane rundt sola. Ett omløp rundt sola tar 365,2564 døgn - det såkalte sideriske år. Middelavstanden til solen er 150 mill. km. Avstanden varierer mellom 147 mill. km, som inntreffer omkring 3. januar, og 152 mill. km omkring 3. juli.
Over et tidsrom på ca. 100 000 år endrer banen form fra en tilnærmet sirkel til en ellipse. Denne variasjonen i banens eksentrisitet har betydning for innstrålt energimengde på ulike breddegrader, og er en medvirkende årsak til naturlige klimaendringer.
[rediger] Jordaksens helling
Jordaksen danner en vinkel på 66°34' med baneplanet. Denne helningen er årsak til at solvinkelen og dermed innstrålt energi varierer med årstidene. På høyere breddegrader enn 66°34' (nordlige og sørlige polarsirkel) vil sola ikke komme over horisonten eller være over horisonten hele døgnet i en viss del av året. Mellom nordlige og sørlige vendesirkel (23°26' N og S) vil sola stå i senit midt på dagen én dag i året.
Jordaksens helling varierer mellom 68°30' og 65°30' over en periode på 41 000 år. I tillegg vil jordaksen over en periode på 23 000 år tegne en dobbelt kjegleflate - jordaksen «slingrer». Denne bevegelsen - presesjonen - gjør at Nordpolen over tid peker mot forskjellige punkter på himmelen. I dag peker aksen mot Polarstjernen, mens den om 12 000 år vil peke mot Vega.
Den samlete virkningen av de sykliske endringene i banens eksentrisitet, jordaksens helning og jordaksens slingring gir store nok endringer i innstrålt energi på ulike breddegrader til langt på veg å forklare tidligere klimasvingninger, istider og varmeperioder. Denne teorien ble første gang framsatt av den jugoslaviske matematikeren Milankovitsj.
[rediger] Magnetfelt
[rediger] Månen
- Se også Månen
[rediger] Fysiske særtrekk
[rediger] Atmosfære
- Se også Jordas atmosfære
[rediger] Geologi
[rediger] Jordas overflate
Den ytre delen av jordoverflaten kalles litosfæren, den består hard, stiv masse, men også øvre deler av mantelen. Litosfæriske plater er bevegelig masse, som drives av platetektonikk. Tykkelsen på litosfæren kan være 100–150 km, noe som varier ved om vi har kontinental eller osean litosfære. Den øvre delen av litosfæren består av jordskorpa, dette er jordas ytterste skall som vi mennesker beveger oss på. Vi deler inn jordskorpa i oseanskorpe (tykkelse: 7–10 km, består i hovedsak av basalt og gabbro) og kontinentalskorpe (tykkelse: 25–70 km). Kontinentalskorpen består generelt sett av bergarter med lavere tetthet enn oseanskorpa. Archimedes prinsipp og tykkelsen på skorpene gir oss da en forklaring på hvorfor kontinentalskorpen flyter lettere/ligger høyere enn oseanskorpa.
[rediger] Jordas alder
Siden 1950 har geologer vært på jakt etter den til nå eldste bergarten funnet, resultatene til nå har gitt oss en alder på 3.96 milliarder år, sandstein funnet i australia har gitt oss klaster som har blitt datert til 4,1–4,2 milliarder år gamle. Radiometrisk datering av meteoritter og bergarter funnet på månene har gitt oss aldre på opp til 4,6 milliarder år og vi regner dette som et anslag på hvor gammel jorda kan være. Grunnen til at vi ikke finner så gamle bergarter på jordkloden er at den var for varm til å starte den radiometriske klokka i bergartene (som brukes for å datere ved hjelp av halveringstider).
[rediger] Geografi
[rediger] Miljø og økosystem
[rediger] Klima
- Se også Klima
Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:
[rediger] Terreng
[rediger] Ekstreme punkt
Høydeforskjeller
- Høyeste punkt: Mount Everest - 8 844 meter over havoverflata.
- Laveste punkt: Marianergropen i Stillehavet - 11 034 meter under havoverflata.
- Laveste punkt på land: Dødehavet - 410 meter under havoverflata.
[rediger] Naturressurser
[rediger] Fordeling av land
[rediger] Menneskelig geografi
[rediger] Ødeleggelse av naturen
[rediger] Beskrivelser av jorda i kultur
[rediger] Jordas fremtid
[rediger] Se også (oversikt)
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
