Samer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samer er en folkegruppe som i dag bor i et område fra Hedmark i sør til Kolahalvøya i nordøst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske.
Navnet same er den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi (nordsamisk) eller saemie (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og språk. Etnonymet er lånt fra urbaltisk *žeme, «land», til urfinsk/ursamisk *šämä, og deretter endret til sápmi via regulære lydoverganger. Formen sápmi er etnonymet (folkets navn på seg selv). Tidligere har samer blitt kalt finner av nordmennene, og lapper ( fi. lappalaiset, ru. lopari) av svensker, finner og russere, og språket har blitt kalt lappisk. De siste tredve årene har etnonymene same og samisk tatt over for de gamle utgruppenavnene, også på andre språk.
Det er vanskelig å si hvor mange samer det finnes, i og med at det bare er Russland og dels Finland som fører pålitelig statistikk over slike spørsmål. Et sannsynlig tall er i overkant av 60 000, (1 600 i Russland, 7 000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Norge). I underkant av en tredel av disse snakker samisk (15 000 i Norge, 3 000 i Sverige, 2 000 i Finland og 500 i Russland) (Rasmussen 1999, sovjetisk statistikk for tall i Russland).
Innhold |
[rediger] Samisk historie
- Se også Samisk historie
[rediger] Forhistorie i arkeologisk og språkhistorisk lys
De første menneskene kom til nord-skandinavia 12 000 år siden. Om samene er etterkommere av disse menneskene vet vi ikke, men samene skiller seg genetisk fra de andre europeerne, også fra finnene, som de språklig sett er nært i slekt med. Sannsynligvis skiftet innbyggerne i dette området til et vesturalsk språk i førhistorisk tid, det uralske urspråket har sannsynligvis oppstått for 6000 år siden, og dette språkskiftet må altså være yngre. Det språklige skillet mellom nordlig og sørlig vesturalsk, dvs. mellom samisk og østersjøfinsk oppstod senere, med germansk og baltisk påvirkning i sør, for mellom 3000 og 3500 år siden. Resultatet av denne "baltifiserte samisken" ble altså østersjøfinsk. Etnonymet same, som er det samme som både suomi og häme, oppstod i denne konktaktprosessen, som et lån fra baltisk.
Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette området, har Norge ratifisert ILOs konvensjon nr. 169, og anerkjenner samene som Norges urfolk. Sverige, Finland og Russland har derimot ikke ratifisert denne konvensjonen ennå.
[rediger] Samisk forhistorie i lys av moderne genforskning
Det har vært en rivende utvikling innen den genetiske forskningen siden 1990-tallet og Samenes opprinnelse har vært av spesiell interesse fordi samene skiller seg mest ut genetisk fra den øvrige europeiske befolkningen. Det er i hovedsak den nord-samiske befolkningen i Sverige, Finland og Norge, og den øst-samiske befolkningen i Finland og Russland som har blitt analysert og det er avdekket variasjoner mellom disse, men alle gruppene har i stor grad felles opphav. Det er blitt forsket spesielt mye på kvinnelig mtDNA, men også på mannlige Y-kromosomer og klassiske autosomale markører. Forskningen indikerer at 95.6% av samisk kvinnelig mtDNA er av europeisk opphav og trolig kom fra den iberiske halvøya, og at 4.4% er av sibirsk-asiatisk opphav (Tambets 2004). Det er også påvist mtDNA-slektskap med de nordafrikanske berberne som ikke er mer enn 9000 år (Achilli 2005). Samisk mannlig Y-DNA indikerer at 29.8% kommer fra den iberiske halvøya og at 58.2% kommer fra Øst-Europa (Tambets 2004). Den autosomale DNA-forskningen viser at samene ikke har nære slektninger i noen befolkninger, men er generelt nærmere beslektet med europeere. Nærmeste fjerne slektninger er finnene, som trolig kommer av nyere tids immigrasjon inn i de Samiske områdene og at den tidligere samiske befolkningen spesielt i Nord-Finland ble assimilert i den øvrige finske befolkningen (Meinila 2001). Samene er ikke nærmere beslektet med de sibirske og mongolske befolkningene enn den øvrige europeiske befolkningen. Dette er i betydelig kontrast til de klassiske oppfatningene om at Samene er et Sibirsk folkeslag. Irene er for eksempel betydelig nærmere beslektet med komi- og mari-folka vest for Ural enn med samene, og danskene er nærmere beslektet med nenetsene enn det samene er (Niskanen 2002). De genetiske avstandene i forhold til andre befolkninger kommer trolig av betydelig grunnleggereffekt og genetisk drift som følge av lang isolasjon og liten spredt befolkning.
[rediger] Historisk tid
[rediger] Eldre kilder
Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e.Kr. Da skriver den romerske historikeren Tacitus om et folk han kaller fenni. I år 550 e.Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord, Thule. Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner. Disse to fortalte bare hva de hadde hørt av andre. Men når høvdingen Ottar fra Hålogaland ca. 890 e.Kr. forteller om finnene (samene) til kong Alfred den store i England, gjør han det ut fra egne erfaringer. En stor del av inntektene hans kom fra skatten han tok inn fra samene som dyreskinn, fjær, hvalbein og skipsreip laget av hval- og selhuder. Ellers skriver de norrøne sagaene også en del om samene. I dem fortelles det bl.a. om handel og skattlegging, og om hvor gode båtbyggere samene var. De var også flinke med å risse inn runer. På denne tiden bodde samene på et større område enn i dag.
[rediger] Begynnende kolonisering
Utover middelalderen prøvde både Norge, Sverige og Russland å få kontroll over de samiske områdene. Periodevis måtte innbyggerne betale skatt til alle tre rikene samtidig.
Samene levde også i middelalderen av all slags jakt og fangst, både på land og hav. De var organisert i siidaer, dvs. flere familier eller hushold som forvaltet et område i fellesskap. Men etter som ressursgrunnlaget ble redusert og koloniseringen av Sápmi økte, gikk man over til andre, mer spesialiserte måter å livberge seg på. Nå utvikla tamreindrifta og fiskerbondehusholdet seg. I stedet for siida-organiseringen måtte samene godta nasjonalstatenes samfunnssystem, både rettslig og religiøst.
De første kirkene i Sápmi ble bygd så tidlig som på 1100-tallet. Men misjonsarbeidet blant samene startet ikke før flere hundre år seinere. På norsk side skjedde det etter at presten Thomas von Westen i 1714 ble leder for Misjonskollegiet i København.
Han foretok selv tre reiser i hele Nord-Norge. Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på sitt eget språk. Derfor måtte prester og misjonærer lære seg samisk, hevdet han. Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske grammatikker og ordbøker, og dessuten oversette religiøse skrifter til samisk.
Først i 1751 ble hele grensa mellom Norge og Sverige fastlagt, mellom Norge og Russland i 1826. Mellom Norge og Finland ble grensa i 1852 stengt for samene som hadde reinen sin på vinterbeite i Finland. Noen forskere mener de problemene som denne stenginga førte med seg, var en av årsakene til det blodige opprøret i Kautokeino dette året, mens andre legger mer vekt på at de som stod bak det, var religiøse mennesker som reagerte på brennevinshandel.
[rediger] Assimileringspolitikk
Sammen med kristningen kom skolene etter hvert til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men utover 1800-tallet forandra dette seg radikalt. Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, nasjonalisme og kollektivisme. Samene skulle bli norske og lære norsk, samisk skulle brukes stadig mindre i skolen.
Fra 1888 kunne samisk bare være hjelpespråk i kristendomsundervisningen. Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte norsk, kunne få kjøpe jord. Jordeiendommen måtte gis norsk navn. Denne språkklausulen ble formelt opphevet først i 1965, men den ble ikke så ofte håndhevet etter 2. verdenskrig.
Skoleloven ble offisielt forandret i 1959, slik at fra da av ble det igjen lov til å bruke samisk som opplæringsspråk. Margarethe Wiigs ABC med parallelltekst på nordsamisk og norsk ble utgitt i 1951, mens samisk begynnerundervisning kom så smått i gang fra 1967/68.
Selv om fornorskningspresset var sterkt i over hundre år, var det likevel mange samer som prøvde å stå imot det, både i nord og i sør. I nord var Anders Larsen blant disse. Han ga ut avisa «Sagai Muittalægje» i perioden 1904–1911. Isak Saba ble den første samiske stortingsrepresentanten i 1906. Sørsamen Daniel Mortensson stod også bak en avis, «Waren Sardne», som kom ut i periodene 1910–1913 og 1922–1926.
Sammen med Elsa Laula Renberg var han drivkraften bak det første samiske landsmøtet i Trondheim 6.-9. februar 1917. Det ble allerede da prøvd å få til en samisk riksorganisasjon, men det lyktes ikke før etter 2. verdenskrig med Norske Reindriftssamers Landsforbund i 1948 og Norske samers riksforbund i 1968.
[rediger] Ny politikk etter krigen
Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter 1945, også fordi allmenne ideer om menneskeverd og små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene. Samenes situasjon ble utredet, og samenes rett til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur ble offisielt godkjent i 1960-årene. Men på norsk side kom debatten om retten til land og vann først for alvor i gang i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-årene.
Motstanden mot utbyggingen ble så sterk at regjeringen i 1980 oppnevnte Samerettsutvalget til å utrede samenes rettsstilling. Utvalgets arbeid førte bl.a til Sameloven (1987), som er grunnlaget for Sametinget. Sametinget ble første gang åpnet 9. oktober 1989. Men spørsmålet om retten til land og vann er ennå ikke avklart.
[rediger] Samepolitikk utenfor Norge
På finsk side fikk samene det samiske parlamentsutvalget (saamelaisvaltuuskunta) i 1973, avløst av Sametinget i 1996; på svensk side Sametinget i 1993. Samene på russisk side har ennå ikke fått noe tilsvarende organ, selv om de har arbeidet mot det en tid. En felles nordisk samekonvensjon er heller ikke endelig utformet ennå, og fortsatt får ikke samene være med i Nordisk råd på samme måte som for eksempel ålendingene og færøyingene.
[rediger] Det samiske flagget
Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i. Det har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått). Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876).
Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige. Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Det har dermed en offisiell status, men rangerer etter det norske nasjonalflagget. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004.
Heraldikere innvender mot det samiske flagget at etter heraldiske regler skal såkalte farver som rødt, blått og grønt ikke stå inntil hverandre. Disse påpeker at flagget, i likhet med endel andre flagg som Tysklands, Estlands eller Litauens, bryter mot disse reglene. Samene har imidlertid aldri hatt noen heraldisk tradisjon.
[rediger] Samiske flaggdager
I 1992 fastsatte Den 15. samekonferansen syv dager som skulle være samiske flaggdager. Senere er flere dager lagt til.
- 6. februar: Samenes nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.
- 2. mars: Sametinget i Finland ble åpnet (1996).
- 25. mars: Marimesse. Maria bebudelsesdag. En tradisjonell samisk merkedag.
- 24. juni: Midtsommer. Sankthansdagen.
- 9. august: FNs internasjonale urfolksdag.
- 15. august: Dagen da sameflagget ble godkjent
- 18. august: Samerådet ble stiftet (1956).
- 26. august: Sametinget i Sverige ble opprettet (1993).
- 9. oktober: Sametinget i Norge ble åpnet (1989).
- 9. november: Sameparlamentet i Finland ble opprettet (1973).
- 15. november: Isak Sabas fødselsdag. (født 15.11.1875 i Nesseby. Han har skrevet teksten til den samiske nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».)
[rediger] Kriterier for samisk etnisitet
En samiskkulturell person er en som selv identifiserer seg med samisk kultur, tradisjon eller samisk tenkemåte enten bevisst eller ubevisst. Det settes ikke krav til at personen behersker eller bruker et samisk språk.
I Norge kan enhver person definere seg som same, men for å oppnå status som same i samemanntallet er samisk som «hjemmespråk» for personen selv eller en av dens forfedre et klart kriterium. Følgende kriterier må oppfylles (sitat fra den norske sameloven):
-
- har samisk som hjemmespråk, eller
- har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
- er barn av person som står eller har stått i manntallet
[rediger] Se også
- Duodji
- Joik
- Fornorsking av samer
- Gamme
- Reindrift
- Runebomme
- Samefolkets dag
- Samemanntallet
- Sametinget
- Samisk språk
- Sápmi
- Siida
- Sjøsamer
- Árran
[rediger] Litteratur
- Hansen, Lars Ivar og Olsen, Bjørnar: Samenes historie - fram til 1750 Cappelen akademisk forlag, 2004 , ISBN: 8202196728
- Hætta, Odd Mathis: Samene - Nordkalottens urfolk Høyskoleforlaget, 2002, ISBN: 8276344283
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Samiske studier
[rediger] Samiske organisasjoner og institusjoner
[rediger] Samisk statistikk
- Antall samer i Finland
- Antall samer i Russland (Primärkilde: Vestnik Statistiki 10/1990. Moskva. Finansy i statistika. (1989)
- Ulike overslag over samene
[rediger] Kultur
[rediger] Historie
- NOU 1994: 21: Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv
- Søk på «same» og «samer» i Nasjonalbibliotekets fotoarkiv ca. 1880-1959
- Samenes dunkle fortid
- The Saami Culture, University of Texas, basert på Paine 1957
- Sjøsamisk joik: Rester av en urgammel poesitradisjon
- Coexistence of Saami and Norse culture reflected in and interpreted by Old Norse myths, Mundal UiB
- Kva fortel dei Norrøne skriftlege kjeldene om historia til Sørsamane? Mundal UiB 2003
- Sørsamisk historie - arkeologi, Zachrisson 2003
- Samisk bosetning på Lesjafjellet, Oppland
- Germania by Tacitus (98 e.kr), Engelsk oversettelse (Fenni)
- The Origin and Deeds of the Goths by Jordanes (551 e.kr), Engelsk oversettelse (Screrefennae)
- Ottars reise (ca 890 e.kr), Originaltekst med Engelsk oversettelse (Finnas)
- Samer i södra Gävleborgs län och Östra Dalarna (Sockenlappar)
[rediger] Genetisk-Historie
- The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic “Outliers” Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes, Tambets 2004
- Saami Mitochondrial DNA Reveals Deep Maternal Lineage Clusters, Delghandi 1998
- The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View, Niskanen 2002
- Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link, Achilli 2005
[rediger] Litteratur
- Carpelan, Christian, Asko Parpola og Petteri Koskikallio 1999: Early Contacts between Uralic and Indo-European. Mémoires de la Société Finno-Ougrienne 242.
- Rasmussen, Torkel 1999: Sámegiella lea jávkamin. 10 jagi gielain ja mielain. Sámi allaskuvlla avvoseminára raporta. skábmamánu 1.-3. beaivvi 1999. p. 16-19.
- Sammallahti, Pekka 1984: Saamelaisten esihistoriallinen tausta kielitieteen valossa. Suomen väestön esihistorialliset juuret. Bidrag till kännedom av Finlands natur och folk ; 131, S. 137-156. Helsinki, 1984.
- Sammallahti, Pekka 1989: A linguist looks at Saami prehistory. Acta borealia : Nordic journal of circumpolar societies.6(1989)no. 2
- Sammallahti, Pekka 1998: Zur Herkunft der Lappen. Jahrbuch für finnisch-deutsche Literaturbeziehungen : [Mitteilungen aus der Deutschen Bibliothek Helsinki]. Nr. 30(1998) S. 16-22. Helsinki : Deutsche Bibliothek.
- Sammallahti, Pekka 1998: The Saami languages : an introduction. Kárásjohka : Davvi girji, c1998.
