LSD
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| LSD | |
 |
|
| (6aR,9R)-N,N-Dietyl-7-metyl-4,6,6a,7,8,9- hexahydroindolo-[4,3-fg]quinolin-9-karboxamid |
|
| ATC-nummer | har ikke |
| Klasse | ikke klassifisert |
| Egenskaper | |
| Kjemisk formel | C20H25N3O |
| Klassifisering | ikke klassifisert |
| Virkningsmekanisme | |
| Metabolisme | lever |
| Halveringstid | 3 timer |
| Utskillelse | urin |
LSD (forkortelse for lysergsyredietylamid), også kalt syre, er et kraftig, syntetisk framstilt hallusinogen. En vanlig dose var i 1960-årene på mellom 100 og 200 mikrogram, i dag ligger vanlig brukerdose på 50-100 mikrogram. Stoffet står på narkotikalisten.
Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Vanligvis gir LSD en følelse av forsterking og endring av følelser, sanser, minner og bevissthet for mellom 8 og 14 timer. I tillegg kan LSD frambringe synsbedrag som bevegende geometriske mønstre, spor etter gjenstander i bevegelse, og skarpe farger. LSD forårsaker ikke hallusinasjoner i ordets rette forstand, men snarere illusjoner og livaktige dagdrømlignende fantasier hvor ordinære gjenstander og erfaringer inntar en helt ny framtoning eller mening. Større doser kan føre til synestesi. Bruk av stoffet kan føre til en varig endring av personlighet og livsoppfatning.
LSD blir syntetisk fremstilt av lysergsyre fra meldrøye, en sopp som vokser på korn. LSD er følsomt for oksygen, ultrafiolett stråling og klor, særlig i blanding (men stoffet kan beholde virkningen i flere år om det holdes unna lys og fukt på lave temperaturer). I ren form er LSD farge- og smakløst med en svakt bitter smak. LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit eller gelatin.
LSD ble først fremstilt av det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz ment som et terapeutisk hjelpemiddel, og det så ut til å bli en stor suksess. Den utsvevende bruken av LSD utenfor de medisinske kretsene i andre halvdel av det 20. århundre, spesielt blant hippiene på 60- og 70-tallet, ble som en politisk brannfakkel, og førte til at vestlige myndigheter forbød stoffet, også til medisinsk bruk.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
