Synestesi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Synestesi (av gr. syn-, «sam-», og aesthesis, «sansning») er i psykologien betegnelsen på en blanding av ulike typer sansninger. Mennesker kan f.eks. høre farger, se lyder og smake berøringer. En utbredt form for synestesi er å se bokstaver og tall i farger.
Mennesker opplever synestesi i ulik grad. Autister kan ha velutvikla synestesi, og det er velkjent at mange kunstnere kan ha det i sterk grad. Det er dokumentert at visse hallusinogener som LSD og meskalin framkaller synestesier.
Noen forskere har vært inne på tanken at synestesi kan ha spilt en rolle i utviklinga av tidlige skriftspråk.
[rediger] Synestesi i litteraturen
Synestesi er mye brukt i språklige bilder som metaforer og similer:
- Det kimer av falmet lyd, som glir tilbake
- bak rødmende lunde, gyldne kirkespir -
-
-
-
- Olaf Bull: Metope
-
-
-
- gjennom flyktige klanger
- av lyst lett blått
-
-
-
- Peter R. Holm: Skjellet
-
-
-
[rediger] Synestesi i musikken
I Prometevs bruker Aleksandr Skrjabin et clavier à lumières, som spilles som et piano, men som gir farga lys i stedet for toner. Nikolaj Rimskij-Korsakov var kjent for å ha velutvikla synestesi, og Olivier Messiaen har skrevet detaljert om hvordan de ulike akkordene framtrer som farger for han. Ludwig van Beethoven beskrev h-moll som «den svarte tonearten», og Franz Schubert så på e-moll som «en pike i hvit kjole med en rosengren på brystet».
