Høymiddelalderen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
|
Høymiddelalderen Koloniseringstiden Tidlig moderne historie |
Høymiddelalderen var perioden i europeisk historie som strekte seg fra c. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder, og ble etterfulgt av senmiddelalderen.
Den karakteristiske trenden ved høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer i forhold til den foregående perioden. I 1250 ble, i følge historikere, kontinentet overbefolket, og nådde et nivå det ikke ville møte igjen før på 1800-tallet. Befolkningsveksten ble i senmiddelalderen møtt av en rekke kriser, som for eksempel Svartedauden, samt flere hungersnøder og økonomisk stagnasjon.
Høymiddelalderen fostret mange forskjellige former av intellektuelle, åndelige, og artistiske verk. I denne alderen så man demringen til de store nasjonalstatene, som skulle manifistere seg ytterligere i den neste perioden (les Senmiddelalderen), og de store italienske bystatene. Den mektige romerske katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en serie med korstog mot seldsjukkene, som okkuperte det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene ferdiggjort i denne perioden
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Fra omtrent år 1000 begynte de barbariske invasjonene å sakke akterut og bli mer politisk organisert. Vikingene hadde etablert seg på de britiske øyer, Frankrike, og andre steder. Kristendomen begynte å etablere seg som den almenne religionen i Skandinavia. Magyarene hadde avtatt sin ekspansjon i det 10. århundre, og innen år 1000 hadde et kristen kongerike av Ungarn blitt grunnlagt i Sentraleuropa. Med et unntak av den gyldne horde, hadde de barbariske invasjonene sluttet.
På 1000-tallet hadde befolkningen nord for Alpene begynt å bosette nye områder, områder som hadde blitt til villmark etter enden på Romerriket. I det som er kjent som «den store rydningen» ble store områder av europeisk øde skog og myr gjort til beboelig område. På samme tid begynte bosettere å bevege seg forbi de tradisjonelle grensene til det frankiske riket til nye fronter av Østeuropa, forbi elven Elbe, og tredoblet størrelsen av Tyskland i samme prosess. Korsfarerne grunnla europeiske kolonier i Levanten, Spania ble gjenerobret av de kristne, og normannerne koloniserte det sørlige Italia.
[rediger] Historiske hendelser og politikk
- Hovedartikler: Storbritannia i middelalderen og Skottland i høymiddelalderen
[rediger] Storbritannia
Den normannske erobringen av England i 1066 resulterte i et kongedømme styrt av en fransktalende adel. Normannerne invaderte Irland i 1169, og etablerte seg snart over hele øya. Skotland og Wales ble også gjort til vasallstater på samme tid, men Skotland klarte senere å gjenvinne sin uavhengighet. Finansdepartementet ble grunnlagt på 1100-tallet under Henrik I, og det første parlamentet ble sammenkalt. I 1215 signerte Johan uten land Magna Carta etter å ha tapt Normandie, noe som førte til at de engelske monarkene mistet mye makt.
[rediger] Norden
- Hovedartikler: Norges historie, Sveriges historie og Danmarks historie
Fra midten av 1000-tallet og fremover til midten av 1100-tallet ble de nordiske landene forent og kristnet, noe som førte til at vikingæraen var over, og at de nordiske landene ble sterkere aktører i den europeiske politikken. Knut den mektige av Danmark var konge både over Norge og England. Etter Knuts død i 1035, ble både Norge og England tapt for Danmarks del, og med dødsfallet til Valdemar II, kom det danske hegemoniet i regionen til en ende. I mellomtiden utvitet Norge sine områder i Atlanterhavet, fra Grønland til Man, mens Sverige, under Birger jarl, etablerte en maktbase i Østersjøen
[rediger] Frankrike og Tyskland
I løpet av høymiddelalderen ble karolingerriket delt og erstattet med to forskjellige kongedømmer, øst og vest fra Vosges, Frankrike og Tyskland, dog ikke med de samme grensene som er i dag. Tyskland var underlagt det tysk-romerske riket, som nådde toppen av sin makt i denne perioden.
[rediger] Sør-Europa
Mye av den iberiske halvøy hadde vært okkupert av maurerne etter 711, men de nordøstlige delene hadde vært delt mellom flere kristne stater. På 1000-tallet, og igjen på 1200-tallet, ble maurerne fordrevet fra Spania av en koalisjon av kristne konger, under ledelse av Castilla
I Italia vokste de uavhengige bystatene på handelen med østen. Dette gjaldt særlig byene Pisa, Amalfi, Genova og Venezia.
[rediger] Øst-Europa
Høymiddelalderen var perioden da den slaviske staten Kievriket nådde sitt høydepunkt og påfølgende fall, og det var i denne perioden av Polen voks frem. Senere skulle den mongolske invasjon på 1200-tallet få store konsekvenser for Øst-Europa, da flere land i denne regionen ble invadert, plyndret, erobret og satt som vasallstater under mongolene.
I første halvdel av høymiddelalderen (c. 1025-1185) dominerte det bysantiske riket det sørlige Balkan, sør for Donau, og under komnenoskeiserne var det en kulturell nyoppblomstring. Oppblomstringen kom imidlertid til halt under det bulgarske opprøret i 1185, og området ble delt mellom Bysants i Hellas, Makedonia og Trakia, og Serbia og Bulgaria i nord. Den østlige og vestlige kirken hadde blitt delt i det store skisma i 1054. Til tross for periodevis samarbeid mellom de to kirkene på 1100-tallet, brukte det fjerde korstog forræderi som grunn for invasjonen av Konstantinopel i 1204.
[rediger] Klima og landbruk
Den varme perioden i middelalderen fra 900-tallet til 1300-tallet var en relativ varm periode som endte med en liten istid. I den varme perioden høstet bønder hvete i Norden og vindruer i England. Det varme klimaet førte til et effektivt jordbruk, som var med å forhindre hungersnød, og en massiv befolkningsvekst. Befolkningsøkningen førte til at nye byer oppstod, og en vekst innenfor den industrielle og økonomiske sektoren. Matproduksjonen økte også i høymiddelalderen. Dette kom av en liten moderniseringen i jordbruket. Større ploger ble tatt i bruk, hester i stedet for okser, og et treåker-system erstattet det gamle toåkersystemet, som gjorde dyrking av et større avlingsmagfold mulig, spesielt belgfrukten.
[rediger] Riddernes fremvekst
Riddere ble vanlig i Europa på 1000-tallet, og turneringer ble igangsatt. Selv om det krevde betydelig med penger for å investere i hest og rustning, ble ridderskap kjent for å være livegenes vei mot frihet. På 1100-tallet satte Cluny-monkene i gang etnisk krigføring, og ga startskuddet for ridderordener, som for eksempel Tempelridderne. Arvelige adelstitler ble også etablert på denne tiden.
[rediger] Religion
[rediger] Kirken
Det store skisma i 1054 satte det endelige skillet mellom den ortodokse kirken i øst og den katolske i vest. Skillet skjedde da pave Leo IX og patriarken Michael I Cerularius ekskommuniserte hverandre etter en krangel om pavens autoritet over de fire østlige patriarkene.
[rediger] Korstogene
- Hovedartikkel: Korstog
En av de viktigste hendelsene i denne perioden var serien av de religiøse korstogene, der de kristne kjempet for å gjenvinne Palestina fra seldsjukkene. Korstogene hadde innflytelse på alle samfunnslag i høymiddelalderen, fra kongene og keiserne som ledet an, til de laveste kastene, hvis ledere var fraværende i øst. Storhetstiden for korstogene var på 1100-tallet, etter det første korstog og grunnleggelsen av korsfarerstatene. På 1200-tallet og fremover, ble korstog også rettet mot kristne grupper som stod i opposisjon mot paven og den «rette tro», i tillegg til hedninger.
Den stadig ekspanderende kontakten med østen, ville til slutt, særlig blant bystatene i Italia, føre til Renessansen.
[rediger] Skolastikken
- Hovedartikkel: Skolastikk
Den nye kristne læremodellen ble påvirket av Anselm av Canterbury (1033-1109), fra gjenoppdagelsen av Aristoteles' verker gjennom middelaldersk jødisk og muslimsk filosofi (Maimonides, Avicenna og Averroes) og de han påvirket, især Albertus Magnus, Bonaventura og Peter Abelard. Skolastikken trodde på empirisme og støttet de romersk-katolske doktrinene gjennom studier, fornuft og logikk. Skolastikken stod i opposisjon til kristen mystisisme og den platonsk-augustinske troen på dualismen og arvesynden. Den mest kjente av skolastikkerne var Thomas Aquinas, som førte kursen bort fra platonismen og augustinismen til aristotelisme. Aquinas utviklet en filosfi for sinnet ved å hevde at hjernen ved fødselen var en «blank tavle» (tabula rasa) og som ble gitt muligheten til å tenke ved hjelp av en gudommelig gnist. Andre bemerkelsesverdige skolastikkere var Roscelin og Peter Lombard. Noen kjente antiskolastikkere var Duns Scotus, William av Ockham, Anselm av Canterbury, Peter Damian og Bernhard av Clairvaux.
[rediger] Klosterlivet
Slutten av 1000-tallet og tidlig 1100-tall var høydepunktet av det kristne munkvesnets storhetstid
- Benediktinerordenen - svartkledde monker
- Cistercienserordenen - hvitkledde monker
[rediger] Tiggerordener
I løpet av 1200-tallet voks det frem en rekke tiggerordenr, som for eksempel:
[rediger] Kjetterske bevegelser
Kjetteri eksisterte i Europa lenge før det 11. århundre, men bare i en mindre skala og av en lokal karakter. Det som ble nytt på 1000-tallet var massebevegelsene innenfor kjetteri. Røttene til disse bevegelsene kan spores tilbake til veksten av storbyer, folkevandringer, og en ny pengebasert økonomi. Den landsbybaserte munkebevegelsen appelerte lite til urbane mennesker, som heller begynte å danne sekter som sto i stil med den urbane kulturen som var i fremvekst. De første kjetterske bevegelsene oppsto i de nyurbaniserte områdene i Frankrike og det nordlige Italia. De var massebevegelser i stor skala, som kirken ikke sett før. Kirkens svar på tiltale var enkelte ganger total utrydding, som for eksempel hos Katarene.
[rediger] Tempelridderne
- Hovedartikkel: Tempelridderne
Tempelridderne var en kristen, militær orden som ble grunnlagt etter det første korstog, for å beskytte de kristne pilgrimene mot muslimene. Ordenen var godt involvert i bankvesnet, og i 1307 ble hele ordenen arrestert i Frankrike, av Filip IV, der de ble anklaget for kjetteri. De ble i hemmelighet tilgitt av pave Clement V i 1314.
[rediger] Næring og handel
I Nordeuropa, med sitt utspring fra byen Lübeck, ble Hansaforbundet grunnlagt i det 12. århundre(c. 1158-1159). Mange nordlige byer i det tysk-romerske riket ble hansabyer, inkludert Amsterdam, Køln, Bremen, Hannover og Berlin. I Bergen og Novgorod (Russland) hadde hansaen fabrikker og mellommenn.
Mot slutten av 1200-tallet reiste Marco Polo, som en av de første europeerne, Silkeveien til Kina. Vesten ble mer oppmerksom på den fjerne østen etter Polos beretninger om sine reiser i «Il Milione». Marco Polo ble etterfulgt av en lang rekke kristne misjonærer som ville spre det kristne budskapet i øst, som for eksempel William av Rubruck, Giovanni da del Carpini, Andrew av Lonjumeau, Odoric av Pordenone, Giovanni di Monte Corvino.
[rediger] Teknologi
Gjennom 1100- og 1200-tallet dukket det opp en rekke nye oppfinnelser i Europa, samt flere innovasjoner innen produksjon. Disse nyvinningene var med på å gi det europeiske samfunnet en økonomisk vekst. I løpet av et århundre var det flere suksessfulle oppfinnelser enn det hadde vært de foregående tusen årene. Noen av nyvinningene var krutt(fra Kina), astrolabium, briller, en bedre klokke, og betydelige bedre skip. Det sistnevnte muliggjorde de store oversjøiske oppdagelsene, som begynte mot slutten av denne perioden.
- De tidligste beretningene om en vindmølle er fra Yorkshire, England, år 1185
- Papirproduksjon begynte i Italia rundt 1270
- Rokken ble ført til Europa, sannsynligvis fra India, på 1200-tallet
- Det magnetiske kompasset kom til Europa mot slutten av 1100-tallet.
- Briller ble oppfunnet i Italia mot slutten av 1280-årene
- Astrolabiumet kom tilbake til Europa via det islamske Spania
- Leonardo av Pisa introduserer det arabiske tallsystem til europeerne i sin bok Liber Abaci i 1202.
- De første inskripsjonene av et akterror er blitt funnet i kirkeinskripsjoner, datert rundt 1180.
[rediger] Kultur
[rediger] Kunst
Kunst i høymiddelalderen er knyttet til disse periodene eller bevegelsene:
- Romansk kunst - tradisjoner fra Antikken
- Gotisk kunst - Germanske tradisjoner (må ikke forveksles med gotisk arkitektur)
- Bysantisk kunst
- Kristen kunst
[rediger] Arkitektur
Hovedartikkel: Gotisk arkitektur
Gotisk arkitektur avløste den romanske stilen ved å kombinere strebebue, gotiske buer og ribbehvelving. Arikitekuren ble påvirket av religionen, som lå sterkt forankret i samfunnet på denne tiden. Arkitekturen skulle fremstå lys og vektløs, i motsetning til de mørke og store formene som karakteriserte den foregående romanske stilen. St. Augustin av Hippo mente at lyset var Guds uttrykk. Arkitekturelle teknikker ble utviklet for imøtekomme denne lærdommen, og kirkene ble bygd deretter. Fargefulle vinduer var med på å forsterke det religiøse inntrykket.
[rediger] Litteratur
Et bredt utvalg av kulturer hadde sin påvirkning på litteraturer i høymiddelalderen. Av all hadde trolig kristendommen størst innflytelse. Noen kjente litterære sirkler var den av Frankrike, som hadde historier om Karl den store og hans hoff, og den av Storbritannia, som bestod av historier om kong Arthur og hans hoff.
Det var også et stort kvantum av dikt og historiske verk som kom ut av denne perioden, som for eksempel Historia Regum Britanniae av Geoffrey av Monmouth
I sør-Frankrike, på denne tiden, oppstod Provencal litteratur, som er mest kjent for trubadurene som sang om ridderlig kjærlighet. Denne litteraturformen hadde elementer fra den latinske litteraturen, og fra det arabisk-påvirkede Spania og nord-Afrika.
[rediger] Musikk
Den overleverte musikken fra høymiddelalderen er primært av religiøs art, da musikknotasjonen ble utviklet i religiøse institusjoner, og bruken av noter i sekulær musikk var en senere oppfinnelse. Den gregorianske salmen var den dominerende formen for kirkemusikk tidlig i denne perioden.
I løpet av 1000-tallet ble Guido av Arezzo en av de første til å bruke musikalsk notasjon, som gjorde det enklere for sangere å huske gregorianske salmer.
På 11- og 1200-tallet begynte gregorianske sangere å benytte flerstemthet, som dukket opp i verkene til Skolen av Notre Dame. Senere utviklet det seg til ars nova og de musikalske genrene av senmiddelalderen. En viktig komponist fra denne perioden, 1100-tallet, var nonnen Hildegard av Bingen.
Den mest utbredte sekulære bevegelsen var den trubadurene sto for. Trubadurene kom fra sør-Frankrike mot slutten av 1000-tallet. De var ofte omreisende, kom fra alle samfunnslag, og skrev sanger om et bredt utvalg av emner, spesielt ridderlig kjærlighet.
[rediger] Tidslinje
- 1054 Det store skisma
- 1066 Slaget ved Hastings
- 1071 Slaget ved Manzikert
- 1095 Første korstog
- 1291 Akko, den siste europeiske utposten i Midtøsten, ble tatt av Mamelukkene under Khalil.
[rediger] Referanse
(engelsk)
- Music of the Middle Ages: 475-1500
- Middle Ages: The High Middle Ages on Columbia Electronic Encyclopedia at infoplease
- Provençal literature on Columbia Electronic Encyclopedia at infoplease
[rediger] Litteratur
- Sverre Bagge Europa tar form, år 300 til 1300 Cappelen akademiske forlag ISBN 82-02-19813-5
- Høymiddelalderen, en del av Cappelens verdenshistorie. ISBN 82-02-04929-6, 82-02-04931-8
Denne middelalderrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
