Guatemala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Guatemala Republikken Guatemala

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Spansk
Hovedstad:	Guatemala by
Styreform: President:	Demokratisk republikk Óscar Berger
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 103 108 890 km² 0,4 %
Befolkning: Totalt (2000) Tetthet	Rangert som nr. 63 12 974 361 119,15/km²
HDI:	0,663 (rangert som nr. 117)
Uavhengighet fra: Dato	Spania 15. september 1821
Valuta:	Quetzal `(GTQ)`
Tidssone:	UTC -6
Nasjonalsang:	«Guatemala Feliz»
Toppnivådomene:	.gt

Republikken Guatemala er et land i Mellom-Amerika og grenser til Belize, El Salvador, Honduras og Mexico. Landet grenser i tillegg til Stillehavet i vest og Karibien i øst.

[rediger] Historie

[rediger] Perioden 2000 f.Kr - 900 e.Kr

Guatemalas tidligste historie er sterkt knyttet til og preget av mayaene og de tidligste tegnene på maya-historie, mener forskerne de finner mellom 2000 og 1500 f.Kr.

Allerede 1100 f.Kr. skal Olmec-folket ha begynt å bygge pyramider og hugge ut store steinhoder. Olmecene betegnes ofte som Mesoamerikas moderkultur. Dette folket hadde stor innflytelse gjennom hele mayaregionen, og påvirket spesielt kunst, religion og politikk. De utviklet også et tidlig skriftsystem og en kalender kjent som "Long Count".

I perioden 350 f.Kr. til 250 e.Kr. vokste det fram en by med navn El Mirador som spredte seg over 20 kvadratkilometer, og med en befolkning på ca. 100 000 innbyggere. Bare størrelsen på byen impliserer at den må ha hatt status som "super-stat" allerede 100 f.Kr. Det høyeste tempelkomplekset i byen målte 70 meter - det høyeste byggverket noensinne bygd i før-Columbiansk kultur i Amerika.

Perioden rundt og etter 300 e.Kr. regnes som den viktigste epoken i mayahistorie. Mayaene kom nå under innflytelse fra Teotihuacán i Mexico, en by med ca 250 000 innbyggere. Likevel vokste det fram en by, Tikal, som et dominerende maktsenter i mayaenes land. Men samtidig vokser det også fram en annen stor by, Calakmul. Fra 500 e.Kr. etter disse byene så store at alle andre byer i mayaverdenen sognet til en av disse. Calakmul beseiret Tikal i 562 e. Kr, og dette førte til en "dvaletilstand" på 130 år hvor verken Tikal eller byene rundt hadde noen utvikling.

Mellom 600 og 850 e. Kr. var det stor velstand i mayaområdene. Mayaene var forenet i felles religion og kultur, og maya arkitektur, astronomi og kunst nådde så høyt at ingen andre før-Columbianske samfunn kunne måle seg med dem. Handelen blomstret og befolkningen vokste til 10 millioner rundt 750 e. Kr. Likevel fra år 750 til 830 og etter dette blei handelsforbindelser brutt, kriger brøt ut, byene blei fraflyttet og det blei ikke bygd templer eller monumenter som før. Grunnen til nedgangen er ikke kjent, og vil kanskje aldri bli det.

[rediger] Perioden fra 1300-tallet - 1600-tallet

Fra 1300-tallet fram til den spanske invasjonen av Guatemala i 1523, var det stadig krig mellom de mange stammene og ulike folkegruppene i landet. Grunnet dårlig samhold og interne stridigheter møtte spanjolene liten samlet motstand. Men spanjolene hadde også en stor fordel med sine hester, rustninger og gevær. Det er fortalt at den spanske conquistadoren Alvarado med sine 620 menn beseiret 30 000 K'iche' krigere i nærheten av Xelajú.

[rediger] Guatemala i nyere tid

Guatemala ble selvstendig stat i 1821. Guatemala er idag en demokratisk stat, men siste del av 1900-tallet har vært preget av skiftende militærregjeringer og blodige borgerkriger.

Guatemala har vært så og si fraværende i de norske mediene de siste årene. Mange vil så vidt huske å ha hørt om landet siden Rigoberta Menchú fikk utdelt Nobels Fredspris i 1992. Dette til tross for at landet fortsatt har store indre problemer. I perioden 2000 til 2003 var landet rammet av en akutt matvarekrise, uten at den norske befolkningen ble informert om dette i norske medier. I perioden 1974-78 var Guatemalas president den norskættede Kjell Eugenio Laugerud García.

[rediger] Fredsavtalen

I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale mellom Guatemalas styresmakter og geriljakoalisjonen URNG. Avtalen endte en 36 år lang borgerkrig preget av ufattelig brutalitet mot sivile, spesielt mayabefolkningen. Krigen etterlot seg over én million flyktninger, 200 000 døde, et ukjent antall foreldreløse barn og enker og et betydelig antall ødelagte landsbyer. Avtalen gav håp om bedre tider i Guatemala.

Ved hjelp av utenlandsk bistand er det blitt bygget en del skoler, helsestasjoner og boliger for å enkelte av de fattigste. I overkant av 50 000 av de guatemalanerne som flyktet til Mexico i løpet av krigen, har returnert til Guatemala ved hjelp fra regjeringen. Menneskene som ble fordrevet internt i Guatemala har myndighetene gjort lite for å følge opp, selv om fredsavtalen anbefaler det.

Etter at fredsavtalen ble inngått har det skjedd forbedringer i det guatemalanske samfunnet. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår før landet klarer å få hele befolkningen opp på en akseptabel levestandard. Det er lite som tyder på at makteliten vil gi slipp på den makten og de fordelene de har ved å være i de posisjonene de er. Den politiske viljen til å gjøre noe med fattigdomsproblemene er så å si fraværende. Den fattige delen av befolkningen er avhengige av hjelp utenfra for å bedre situasjonen de lever under.

[rediger] Geografi

Bortsett fra kystområdet, består Guatemala for det meste av fjell. Mange av de største byene, som hovedstaden Guatemala By, Quetzaltenango og Huehuetenango ligger i sør og oppe i høyden, mens det i området i nord som også er mer tropisk er færre byer.

Guatemala har også mange små og store innsjøer, hvor de mest kjente er Lago de Izabal og Lago de Atitlán.

[rediger] Administrativ inndeling

Guatemalas departementer

Guatemala er delt inn i 22 departementer (departamentos) som videre er delt inn i 331 kommuner (municipios).

Alta Verapaz
Baja Verapaz
Chimaltenango
Chiquimula
El Petén
El Progreso
El Quiché
Escuintla
Guatemala
Huehuetenango
Izabal

Jalapa
Jutiapa
Quetzaltenango
Retalhuleu
Sacatepéquez
San Marcos
Santa Rosa
Sololá
Suchitepequez
Totonicapán
Zacapa

[rediger] Klima og miljø

I lavlandet er klimaet tropisk, mens det i høyden kan forekomme snø. I fjellene finnes det et stort antall vulkaner, og jordskjelv er ikke uvanlig. Ved Karibien kan det forekomme tornadoer og andre tropiske stormer.