Nicaragua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Nicaragua Republikken Nicaragua

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Pro Mundi Beneficio (latin: Til gagn for verden)

Offisielle språk:	Spansk (engelsk og innfødte språk langs den karibiske kysten)
Hovedstad:	Managua
Styreform: President:	Republikk Enrique Bolaños
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 115 129 494 km² 2,9 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 106 5 628 517 43,47/km²
HDI:	0,690 (rangert som nr. 112)
Uavhengighet fra: Dato	Spania 15. september 1821
Valuta:	Córdoba
Tidssone:	UTC -6
Nasjonalsang:	«Salve a ti»
Toppnivådomene:	.ni
Kart over Nicaragua:

Nicaragua er et land i Mellom-Amerika. Det grenser til Honduras i nord, Costa Rica i sør, Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst.

[rediger] Historie

Landet ble oppdaget av Columbus i 1502, og ble kolonisert av Spania fra 1524. Området gikk fra Spania i 1821 og utgjorde sammen med Guatemala, El Salvador, Honduras og Costa Rica den Den mellomamerikanske føderasjon (República Federal de Centroamérica).

Atlanterhavskysten, kalt Moskitokysten (nå delt mellom regionene Región Autónoma del Atlántico Norte og Región Autónoma del Atlántico Sur), med Bluefield som viktigste by, var under Storbritannia fra 1655 til 1850, Honduras fra 1859 til 1860 og har med visse unntak vært autonom siden.

Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i 1840, og Nicaragua ble selvstendig. I tiden som fulgte involverte USA seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i 1909 da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale president Zelaya avsatt. USA okkuperte landet fram til 1933, da flere års opprør og geriljakrigføring ledet av Sandino gjorde at de trakk seg ut.

Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza; først av president Anastasio Somoza García fram til 1956. Etter hans død overtok hans sønn Luis Somoza Debayle som president og Anastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i 1967 og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'.

I 1961 ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' (FSLN), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av sine egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA, hvor han ble nektet inngang slik at han dro heller til Paraguay og at opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble satt opp.

Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro.

I 2006 ble Daniel Ortega gjenvalgt som president i Nicaragua.

[rediger] Geografi

Høyeste punkt er Mogoton (2 438 moh). Nicaragua kan grovt deles inn i tre geografiske regioner: lavlandet i vest, fjellene i nord, og Moskitokysten i øst. Lavlandet består av et fruktbart slettelandskap, og det er her mesteparten av landets jordbruksvarer produseres; de tre største byene i Nicaragua, Managua, León og Granada ligger alle i lavlandet. Fjellene i nord har et kjøligere klima. Omtrent en fjerdedel av landets jordbruksproduksjon blir utført her, med kaffe som den viktigste nytteplanten. Moskitokysten består for det meste av regnskog, og er sparsomt befolket. Klimaet er tropisk og svært fuktig.