Zhao Ziyang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhao Ziyang (tradisjonell kinesisk 趙紫陽, forenklet kinesisk 赵紫阳, født 17. oktober 1919, død 17. januar 2005 i Beijing i Kina) var en politiker i Folkerepublikken Kina og landets statsminister i perioden 1980 til 1987, samt formann for det kinesiske kommunistpartiet fra 1987 til 1989. Han innførte en rekke reformer som bl.a. økte produksjonen og var med på å strømlinjeforme det tungrodde byråkratiet, i tillegg til at han var motstander av korrupsjon.
Hans landbruksreformer bidro til at deler av Kina om seg raskere etter «Det store spranget». Han oppløste folkekommuner og lot bøndene dyrke selveide jordlapper. Det var også han som utviklet planen om særskilte økonomiske kraftsentra i kystområdene, n politikk som er blitt virkeliggjort og har transformert mye av kinesisk økonomi.
På 1980-tallet førte Zhaos fremganger til at hat han fikk en rekke topposter innen Det kinesiske kommunistpartis Politbyrå, og han nådde de høyeste stillingene i 1987. Hans holdninger under hendelsene i 1989 isolerte ham innen Politbyrået og han mistet sine embeder.
Den 19. mai 1989 ankom han Den himmelske freds plass og snakket med protestantene. Med tårer i øynene bad han om unnskyldning for å ha «kommet for sent», og bad dem avbryte sine protester. Kort etter ble han satt i husarrest. To uker etter ble hæren sendt inn for å oppløse ansamlingen av protesterende.
Zhao dukket aldri opp igjen på den offentlige arena.
