Ungdomskultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Som eget begrep er ungdomskultur relativt nytt. Spurte man for eksempel ungdom om hva dette var i 1960- årene, ville de bli svar skyldig. Den er heller ikke lett å se når man står midt oppe i den.

Forskjellen mellom yngre og eldre har vært synlig i de fleste kulturer. Sokrates ble dømt til døden fordi han forførte ungdommen og ga dem opprørske tanker.

I dag fyller ungdomskulturen tiden mellom barnestadiet og det vi kan kalle voksenkulturen. Kjennere av fenomenet vil også se at der til enhver tid er forskjeller alderstrinnene imellom.«Fjortis» er her et kjent fenomen. Tenåring som uttrykk dukket opp mot slutten av 1950- årene.

Årene forut for dette hundreåret hadde ikke så markante skiller, slik at innholdet i disse ungdomskulturene kan beskrives innafor det enkelte tiår. Unntak må kanskje gjøres for 1940 - 45, som ble noe spesielle på grunn av okkupasjonen.

Mange av de faktorer som påvirket unge, var tilbud som var opprettet og langt på vei styrt av voksenverdenen. Her kan nevnes: (Lista er ikke fullstendig)

Religiøse organisasjoner
Avholdsorganisasjoner
Politiske organisasjoner
Idrett, turn og fotball
Målrørsla / folkedans
Speiderbevegelsen
Jeger- og fiskerlag
Skytterlag

Ungdomskulturen var det som preget de unge utenom og på tvers av dette. Det hadde kanskje mest med forhold til eget og det motsatte kjønn å gjøre og noe med hva man likte og hvordan man kledde seg.

Innhold

1 Spredning: - fra bokutgivelser via Radio Lux til Bluetooth og Internett
2 Utprøving av roller
3 Vennskap og sosiale omgangsformer
4 Forhold til motsatt kjønn
5 Forhold til rusmidler
6 Se også

[rediger] Spredning: - fra bokutgivelser via Radio Lux til Bluetooth og Internett

Det som er mest iøynefallende i dag er tempoet i spredning av tale, skrift og bilder. Mens det før kunne gå år fra en forfatter skrev viktige tanker til manus gikk i trykken, og deretter kanskje år før trykksaken var spredt, er det vel i dag mere tid som går til å trykke ned knappen «send», enn den som det tar å få budskapet dit det skal.

Det store tidsskillet ligger vel i 1950- årene. Ingen europeiske land hadde på den tid tillatt kommersielle radiokanaler på sitt territorium. Radio Luxemburg hadde derfor senderen plassert på en herreløs banke utafor den engelske kyst. Derfra strømmet det ut plateprat iblandet «A Word from our Sponsors» nesten døgnet rundt. Høydepunktet var «Top Twenty» » som ble sendt midnatt søndag og var et must å ha hørt. Musikken ble opplevd som av ungdom for ungdom. Alle de første store rockeartistene var etterhvert å høre.

Mye av det som er skjedd senere i rockens historie går på kommersielle interesser og gruppers forsøk på enten å gjenerobre «rockens sjel» eller selv komme inn i salget.

Ungdomsmote i form av at Olabukser ble IN oppsto omlag samtidig. En del andre moter ble ikke tatt mot med samme entusiasme - de var for typisk amerikanske. T- skjorta ble in med James Dean.

Voksenkulturen gjorde ikke så mye aktiv motstand, bortsett fra å slå ned opptøyer slik som det skjedde i København under premieren til den første reale rock`n rollfilmen og stille med stort politioppbud under premieren i de største norske byene. Verbalt vekslet det mellom å bli oversett og å bli beskyldt for kulturell forflatning.

Fra da og videre er utviklingen preget av den teknologiske utviklingen. Fjortisen som okkuperte hjemmets eneste telefon er avløst av siste nytt i mobiltelefon. Radioen er avløst av PC med web- kamera.

Merkantilt skjedde det at man la merke til et stort og voksende marked som man måtte dekke med tilbud. Dermed er kampen om å styre selv eller bli styrt flyttet til en ny arena. Vi ser ikke slutten.

[rediger] Utprøving av roller

Å spille sosiale roller lærer menneskene fra barnsben av. Ungdomstiden er tiden da en prøver ut voksenroller. Dette skjer ikke i et vakuum - rollemodeller er der mange av. Alle organisasjonene tilbyr et sett roller tilpasset deres formål. I 50-årene begynte de første unge filmidolene å gjøre seg gjeldende. Elementer derfra ble tatt inn i ungdomskulturen, og ble sett på med skepsis av det etablerte voksensamfunn.

[rediger] Vennskap og sosiale omgangsformer

Mens barn enten liker eller ikke liker hverandre, er det å være ung preget av at man har venner, omgangskrets og bekjentskapskrets. Venner kan man ha for livet - eller interessene kan etterhvert bli så forskjellige at det mere blir til at man omgås.

For mange er det viktig å være «IN», og ha riktig omgangskrets. Det betyr også at noen blir definert som ute.

[rediger] Forhold til motsatt kjønn

Kjønnsroller var noe en hadde lært om, men ikke under det navnet. For guttene var det f. eks. helt klart at når man slåss, var jenteslagsmål noe av det verste en kunne bedrive.

Jenter var noen man omgikkes, men de hadde sin egen verden som var klart forskjellig fra guttenes. Når de kom i puberteten fikk de mere detaljert undervisning, som selvsagt var kjønnsdelt, om kropp og hva som skjedde med menstruasjon og slikt. Det var ikke alle gutteklasser som var like heldige med naturfaglæreren, så mye av sex- informasjonen ble delt kamerater i mellom.

Forelskelse var noe fint, som skjedde både titt og ofte, ikke alltid med begge parter enige. Skrittene derfra og til å ha «fast følge», som det het på 1950- tallet var store og vanskelige. Fast følge var en kjekk ordning for begge - de visste hvem de kunne gå ut med og hvem de kunne «kline» med. Klining gikk mest ut på å berøre hverandre på mere unevnelige steder og kysse på fransk maner (tungekyss). Etterhvert kom det amerikanske ordet «petting» i bruk. «Dere kan gjøre alt sammen unntatt DET!» Samleie kunne føre til svangerskap, og da «måtte» man (gifte seg). Prevensjon var ikke ukjent, men ble omtalt i Dagbladets annonsespalter under heading: «Hyg. Art.» med «diskret avsender». Forholdene førte nok til at mange brudepar hadde det travelt med vielsen før grunnen ble for synlig under kjolen.

[rediger] Forhold til rusmidler

Det å drikke alkohol gjorde man ikke som barn. Voksne hadde lov og mange gjorde det. For de unge ble det viktig å tøye grenser. Dels gikk det på å få tak i øl i god tid før alderen tillot det, og dels gikk det på brennevin. Tilbudet i tidlig etterkrigstid gikk på øl i kassevis. Omsetningen gikk via en ølagent, som ofte hadde ølmonopol i kommunen. Bare på større steder var øl omsatt i flasker. Økonomien blant unge var svak, og det ble vanligvis en «spleis» med 3 - 5 flasker eksportøl pro person. Det man manglet i promille av dette måtte man spille. Samtidig var det viktig ikke å bli tatt, da konsekvensene kunne bli store. Det ble ofte til at en drakk ølet som medbragt til fester og arrangementer.

Avholdstanken sto sterkt i store deler av landet. Mange voksne nøt derfor ikke alkohol offentlig. En del av disse gjorde det i skjul for ikke å lede andre i fristelse. Når de ble avslørt, fikk debatten om friere omsetning av alkohol ny fart.

Narkomani fantes knapt i Norge i begynnelsen av 60- årene, men ble utbredt. De første ulovlige stoffene var hasj/marihuana og LSD. Amfetamin var kjent siden krigen som et stoff man ga Commandosoldater for at de ikke skulle bli sjøsyke og holde seg skjerpet lengre. Erkjennelsen om misbruksmulighetene kom først noen år senere.