Texas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Texas

Basisdata
Hovedstad:	Austin
Største by:	Houston
Guvernør:	Rick Perry
Areal:	696 241 km²
Befolkning:	22 859 968 (2005)
Befolkningstetthet:	32,8/km²
Innlemmet:	nr: 28 år: 1845
Tidssone:	UTC -7/-5

Kart over Texas

Texas er en delstat i USA, og er en av sørstatene. Den grenser mot Oklahoma i nord, Arkansas i nordøst, Louisiana i øst og New Mexico i vest. I sørøst ligger Mexicogulfen og i sør og sørvest danner elven Rio Grande grensen mot Mexico. Den er den nest største delstaten både i areal etter Alaska, og også i folketall der den bare overgås av California. Hovedstaden er Austin. Texas var tidligere en integrert del av Mexico, og i en periode på nesten 10 år et selvstendig land «Republikken Texas», før det sluttet seg til USA i 1845.

Basert på innbyggertall er de seks største byene i staten Houston, Dallas, San Antonio, Austin, Fort Worth og El Paso.

[rediger] Historie

Indianerstammer som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer Apasje, Atakapan, Bidai, Caddo, Comanche, Cherokee, Kiowa, Tonkawa,Wichita og Karankawa. I dag er det tre føderalt anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: Alabama-Coushatta Tribe of Texas, Kickapoo Traditional Tribe of Texas og Ysleta Del Sur Pueblo of Texas.

I 1543 oppdager Luis de Moscoso olje i nåværende Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720–22 ble det okkupert av Markis de Aguayo på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet.

1803 gjorde USA krav på området i forbindelse med Louisiana-kjøpet men området forble spansk. I 1820-årene begynte området å bli befolket av amerikanske farmere som bosette seg der. I 1833 gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars 1836 stormet meksikanske styrker under ledelse av Antonio López de Santa Anna fortet Alamo og nesten 200 amerikanere mister livet. Blant de drepte var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. I april samme år beseiret Sam Houston mexikanerne i Slaget ved San Jacinto og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, Republikken Texas ble opprettet, som kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. 12. april 1844 ble Texas et amerikansk territorium og 23. juni 1845 godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat. USA og Mexico undertegnet Guadelupe Hidalgotraktaten i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for Rio Grande. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i Amerikas konfødererte stater og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen.

I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning og Houston og Dallas ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.

President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963.

USAs nåværende president George W. Bush var guvernør i Texas i årene 1994–2000.