Connecticut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Connecticut

Basisdata
Hovedstad:	Hartford
Største by:	Bridgeport
Guvernør:	M. Jodi Rell
Areal:	12 548 km²
Befolkning:	3 510 297 (2005)
Befolkningstetthet:	279,7/km²
Innlemmet:	nr: 5 år: 1788
Tidssone:	UTC -5/-4

Kart over Connecticut

Connecticut er en delstat i USA.

[rediger] Geografi

Connecticut grenser i sør til Long Island sundet, i vest til New York, i nord til Massachusetts og i øst til Rhode Island. Delstatens hovedstad er Hartford, og andre store byer er New Haven, New London, Norwich, Stamford, Waterbury, Danbury og Bridgeport.

[rediger] Historie

Navnet «Connecticut» kommer fra et algonquin indiansk ord som betyr «stedet ved den lange elven» eller «ved den lange tidevannsbølge-elven». Connecticut er en av de opprinnelige tretten koloniene. De første europeerne som slo seg permanent ned i Connecticut var engelske puritanere fra Massachusetts i 1623. Deres første konstitusjon, de «fundamentale ordrene», ble adoptert 14. januar 1639 mens dagens konstitusjon, den tredje for Connecticut, ble innført i 1965. Den tradisjonelle forkortelsen for statens navn er «Conn». På grunn av en svindel i kolonitiden hvor fersken-steiner ble utgitt for å være muskat-nøtter, blir Connecticut kalt «the nutmeg state» (muskatstaten) og en innbygger fra Connecticut blir gjerne kalt en «nutmegger».

De vestlige grensene til Connecticut har blitt dramatisk endret i tidens løp. Ifølge en avtale fra 1650 med nederlenderne, gikk den vestlige grensen nord fra den vestlige siden av Greenwich Bay «så sant denne linjen ikke kommer innefor 16 km fra Hudson-elven». På den annen side gav Connecticuts opprinnelige kontrakt fra 1662 tilgang til alt land til det «sørlige hav», dvs. Stillehavet. Enighet med New York, en krig med Pennsylvania, kongressjonell intervensjon og salget av det vestlige området brakte staten til dagens grenser.