Gårdbruker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gårdbruker (eller gardbruker) er en yrkestittel på en som driver gårdsbruk (eller gardsbruk). Han kalles også bonde. Betegnelsen «bonde» kommer etymologisk (ordhistoris) fra ordet «boende», det vil si en person som hadde fast bosted/hus med fe og dyrkbar mark – i motsetning til omreisende folk som ble leilighetsengasjert til sesongarbeide, for eksempel med våronn, hypping av poteter og annen arbeidsinteniv virksomhet. Den «boende» – bonden – knyttet leilighetsarbeidere til arbeidet på gården, gjerne i forbindelse med sommerhalvårets gjøremål (såing, foring, gjødsling, innhøsting osv.).
Historisk var der odel på gården og det var begrenset ved lov hvem og i hvilken arve- og slektssammenheng noen kunne bli gårdbrukere. Den som drev gård for en med odelsrett ble kalt forpakter.
En gardbruker kan drive en eller flere næringsgreiner. Slik som planteproduksjon (korn, potet, grønnsaker, bær etc.), husdyrproduksjon (gris, storfe, sau), melkeproduksjon (kumelk og geitemelk) eller andre produksjoner. Eksempler på dette kan være turisme og pelsdyr. Det er ikke uvanlig at gardbrukere driver flere produksjoner eller utadrettet virksomhet i tillegg, eksempelvis innenfor anleggsbransjen.
En del gardbrukere har arbeid utenfor gardsbruket, de kalles deltidsbønder.
Det blir stadig færre gardbrukere i Norge som kun driver innenfor landbrukssektoren. Disse kalles heltidsbønder.
