Godteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Godteri av marsipan formet som forskjellige frukter.

Godteri eller slikkeri, også kalt godter, godt, smågodt, søtsaker, snop, rart og annet, er en fellesbetegnelse på søte saker som sjokolade, karameller,sukkertøy, drops og pastiller, knekk, tyggegummi, vingummi, konfekt, marsipan, lakris og andre sukkervarer. Godteriet inneholder vanligvis store mengder sukker, men kan også framstilles med andre søtningsstoffer. Mange godterier inneholder kunstige tilsetningsstoffer. Godteri blir spist som nytelsesmiddel, særlig av barn.

I videre forstand kan godteri tidvis brukes om allslags knask, snacks og smågodt, også for eksempel popcorn, frukt, nøtter og iskrem.

[rediger] Godteriprodusenter

Det er en rekke kjente produsenter av godteri i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og en mengde merkevarer. Freia (Kraft Foods) og Nidar dominerer markedet i Norge, men også Brynild og Minde Sjokoladefabrikk er viktige aktører i framstillinga og salget av sjokolade- og sukkervarer. I tillegg finnes det en rekke mindre produsenter, blant annet Hval Sjokoladefabrikk og Galleberg Verdens Beste Godteri. Flere er organisert i Norske Sjokoladefabrikkers Forening.

Litt over halvparten av alt godteriet og sjokoladen i Norge ble i 2004 importert fra utlandet. I tillegg kommer sukkervarer kjøpt ved grensehandel og taxfreebutikker. Internasjonale godteriselskaper er Cloetta Fazer, Nestlé, Mars, Incorporated, Krafts Foods og en stor mengde andre.

[rediger] Forbruk

Nordmenn spiste i gjennomsnitt 9,2 kg sjokolade og 4,9 kg sukkervarer hver i 2004. Tida omrking jul og påske er høyseong for å spise sjokolade og godteri.

Med økt kjøpekraft er brus, saft og godteri ikke lenger bare lørdagskos, men hverdagskos for mange norske ungdommer. Dette virker negativt inn på helsetilstanden og er en viktig medvirkende årsak til fedme blant barn og unge. Det er også mulig at økt bruk av sukker kan ha stoppet utviklingen av stadig bedre tannhelse fra midten av 1990-tallet.