Europeisk kolonisering av Amerika
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Selv om der er noe debatt om hvorvidt den prehistoriske Clovis-kulturen var europeisk i sin opprinnelse, er vanligvis de første aksepterte europeiske kolonistene skandinaver som startet, men oppgav, en koloniseringsprosess. For mer om dette, se Vinland.
Innhold |
[rediger] Tidlig statssponsede kolonister
Den første fasen av moderne europeisk aktivitet i regionen startet med Christoffer Columbus sine kryssinger av havet (1492–1500), sponset av Spania hvis opprinnelige formål var å finne en ny rute til India og Kina. Disse ble fulgt av andre utforskere som John Cabot, sponset av England, som kom på leting etter rikdommene som spanjolene hadde funnet. Andre bosettere inkluderte Giovanni da Verrazano, sponset av Frankrike, og ifølge noen den tyske Didrik Pining og, den muligens mytiske, polakken John av Kolno 1473, sponset av Danmark.
Inspirert av erobringen av aztekerne, inkaene og andre store innfødte amerikanske befolkninger i det 16. århundre, forventet de første engelskmennene det samme da de først etablerte en bosettning i Jamestown, Virginia. Hovedformålet til denne kolonien var håpet om å finne gull eller muligheten (eller umuligheten) for å finne en passasje gjennom Amerika til India. Det tok en sterk leder som John Smith til å overbevise kolonistene i Jamestown om at å lete etter gull ikke var på ta vare på sine umiddelbare behov og at «han som ikke arbeider skal ikke spise.»
Andre tidlige oppdagere som Francis Drake ankom Amerika for å plyndre rikdommen til de spanske bosetterne. Til sammen var der et sterkt drag på begynnelsen av kolonitiden for å komme til Amerika for dens mulige imperielle rikdommer, men sannheten var at disse rikdommene var sparsommelige. Der var ingenting spesielt som drev disse kolonistene vekk fra England, bare en overveldende mulighet for ekstrem rikdom. Selv om disse rikdomsbyggende forsøkene slo feil, ble de første permanente europeiske bosettningene i dagens USA etablert.
Disse kryssningene av havet ble fulgt, særlig av Spania, av en fase med erobringer. Spanjolene hadde akkurat fullført en krig mot muslimer på den iberiske halvøya. De erstattet de amerikanske lokale stammene og innførte en ny religion, kristendommen. Europeiske sykdommer og hensysnsløse arbeidssystem desimerte den amerikanske befolkningen. Svarte afrikanske slaver ble introdusert for å erstatte amerikanerne. På den andre side innførte spanjolene ikke språket sitt i samme grad og den katolske kirke evangeliserte i Quechua, Nahuatl og Guarani, noe som bidro til utvidelse av disse amerikanske språkene og utrustet dem med skriftssystemer. En av de første skolene for amerikanere ble grunnlagt av Fray Pedro de Gante i 1523.
Portugisere gikk over fra en innledende plan om å etablere handelsstasjoner til utbredt kolonisering av det som i dag er Brasil.
[rediger] Religiøse immigranter
Andre grupper av kolonister kom til Amerika i leting etter et sted å praktisere en religion uten forfølgelse eller et tilfluktssted for å begynne en ny og helligere bosettning hvor komplett teologisk enighet kunne eksistere.
Etter den protestantiske reformasjonen i det 16. århundre og den nye radikale doktrinen til calvinismen, begynte noen europeere å avvike fra deres ortodokse skikker. Mange flere kirker og rettninger ble dannet, noe som førte til større uenighet og spenning mellom europeere generelt. Alvorlige forfølgelser skjedde i noen områder, som Elizabeths protestantiske tropper i det katolske Irland, men det var ofte mindre drastiske omstendigheter som skjøv noen mennesker fra Europa. Friheten i landområder det ikke var gjort krav på var attraktive for de som ønsket å unnslippe forfølgelser, og med hjelp av en kontrakt, hadde grupper da en rett til landet og en rett til å leve på en måte de tenkte var best. Noen kolonier ble dannet som havner for spesifikke religiøse grupper, mens andre tilbød tilflukt til alle grupper som ønsket å tilbe, tro og leve på deres eget vis.
Andre bosettninger, som Pennsylvania, ble dannet for å garantere sikre havner for spesielle grupper (kvekerne), men ble åpnet opp for andre rettninger med komplett religionsfrihet. Historiene til disse vellykkede overskygget fortellingene om amerikansk forfølgelse (som Anne Hutchinson-tilfellet) og trakk lidende folk bort fra den gamle verdenen.
[rediger] Økonomiske immigranter
Mange av de andre immigrantene til de amerikanske koloniene kom av grunner som var økonomiske. Fra begynnelsen av de engelske bosettningene frem til 1680-årene, var hovedkilden av arbeidere og en stor andel av immigrantene kontraktsfestede tjenere som ønsket et nytt liv i de oversjøiske koloniene. For eksempel utgjorde de kontraktsfestede tjenerne i det 17. århundre tre fjerdedeler av alle engelske immigranter til Chesapeake-regionen. De fleste av tjenerne var opprinnelig engelske bønder som ble støtt vekk fra sine jordområder på grunn av utvidelse av dyrehold og overbefolkning på landet. Denne uheldige vendingen av hendelser tjente til å presse hundretusenvis av mennesker (mest enslige menn) vekk fra deres situasjon i England. Men der var håp, siden amerikanske landeiere trengte arbeidere og var villig til å betale for overfarten til Amerika dersom de tjente for dem i flere år. Denne planen tiltrakk seg mange enslige forflyttede bønder som lette etter en mulighet for et nytt liv og etterhvert skaffe seg eiendom i et land hvor der var nok. Men livet var hardt for disse tjenerne som så ledig land bli spist opp av andre, tiden gikk veldig sakte og arbeidet ble hardere. I tillegg kunne ikke de mange enslige mennene finne nok ledige kvinner til å starte en familie. Selv om livet var vanskelig for disse kontraktsfestede tjenerne, la de til et betydelig antall til den nasjonale befolkningen og begynte å avansere på den sosiale rangstigen.
I de britiske og franske regionene forandret snart fokuset seg fra ressurssanking til handel med de innfødte. Dette ble også praktisert av russerne på den nordvestlige kysten av Nord-Amerika. Etter krigen mot franskmenn og indianere, erobret Storbritannia alle franske landområder i Nord-Amerika.
[rediger] Tvungen immigrasjon
Slaveri under europeisk styre begynte med immigrasjonen av hvite europeiske slaver (eller kontraktfestede tjenere), fulgt av at de innfødte i Karibien ble gjort til slaver. Ettersom den innfødte befolkningen gikk ned gjennom sykdom, ble de erstattet av afrikanere importert gjennom systematisk slavehandel. Innen det 18. århundre var det overvelmende antallet av svarte slaver slik at hvit og innfødt amerikansk slaveri var mindre vanlig. I tilfellet med de afrikanerne som ble tatt ombord i slaveskipene, ble de både skjøvet fra afrikansk fastland av kyststammer som fanget dem og trukket til Amerika gjennom slavehandlere som betalte for dem med rom. Svarte slaver fortsatte å strømme inn i havnene til Charleston, South Carolina og Newport, Rhode Island en stund etter den amerikanske revolusjonen og talte 400 000 totalt.
