Bjørnebær
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bjørnebær | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rubus fruticosus |
| Norsk(e) navn: | bjørnebær, trollbring, trollbær |
| Hører til: | rosefamilien, Rosales, roseplanter |
| Habitat: | kyststrøk (Sør-Norge) |
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nordamerika |
Bjørnebær (Rubus fruticosus) er en staude med tornete skudd og hvite, eventuelt rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne.
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker det best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene mellom Oslofjorden rundt Sørlandet til vestlandsfjordene.
[rediger] Bruk
Bjørnebær er god som den er, dog best når den er litt overmoden. Den passer som friskt følge både til iskrem, kaker og annen dessert. Den er dessuten god til syltetøy, marmelader og likør.
Planten er også brukt innen folkemedisinen. Da blader og blomst blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende. Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.
Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.
