Blad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et blad på en plante er et organ som normalt er spesialisert for fotosyntese. Kaktusblader, for eksempel, er dog for det meste omdannet til nåler, visstnok uten fotosyntese.
Blader er typisk flate og tynne. Det gjør at solens lys kommer godt inn i vevet, og at cellenes grønnkorn ikke skygger så mye for hverandre. Nåletrærnes blader er omdannet til nåler, og de har fotosyntese.
Fordelen ved bladets flate form er også at det har god termisk kontakt med luften. Solen baker i solskinn med en energi på ca. 1000 J/m²/Sek (solarkonstanten).
En annen fordel er at bladene bremser vinden og fremmer luftopptaket via turbulens. Det er blant annet derfor at levende vindhegn er bedre enn vedlikeholdskrevende «dødt» hegn. Det koster imidlertid planterne dyrt at det forholder sig slik. Forsøk i vindtunnel har vist at der er en betydelig dynamisk oppdrift når blader utsettes for vind, og den gjør at trær og busker mister grener i storm.
I de fleste planter er bladene også stedet hvor respirasjon, transpirasjon og guttasjon foregår. Noen blader kan lagre energi kjemisk, og vann (sukkulenter), og har i visse planter også andre formål.
Bladenes gassutveksling skjer spontant (ved diffusjon) gjennom små 10 μm lange åpenbare spalter, som på latin kalles stoma (entall) og stomata (flertall). Stoma (spalteåpningen) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke stoma.
