Aleksej Rykov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksej Ivanovitsj Rykov (født 1881, død 1938) var sovjetisk regjeringsleder 1924–1930. Han sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i 1898, og fulgte ved splittelsen mellom bolsjevikene og mensjevikene førstnevnte. Han spilte en viktig rolle i 1905-revolusjonen, og ble i de følgende årene en av bolsjeviklederne, selv om han i 1912, rett før han ble sendt til Sibir, røk uklar med Lenin rundt spørsmål om samarbeid med de andre arbeiderpartiene.
I 1917 ble han valgt til medlem av sentralkomiteen, men igjen skulle samarbeidsspørsmålet føre til problemer. Da et forslag om dette ble forkastet november samme år forlot han sentralkomiteen. Han aksepterte etter hvert nederlaget, og i 1918 ble han valgt til leder av finansministeriet. I 1920 ble han på nytt valgt inn i sentralkomiteen og fungerte frem til 1924 som medlem av organisasjonskomiteen. I 1922 ble han valgt til politbyrået. Etter at Lenin ble syk ble han stedfortredende regjeringsleder, og etter dennes død gikk han av som finansminister for å overta som regjeringsleder.
I de påfølgende partikampene utgjorde Rykov sammen med Nikolai Bukharin og Mikhail Tomskij den moderate fløyen som la vekt på alliansen med bøndene mot venstrefløyen som prioriterte hurtig industrialiering på bekostning av bøndene. Derfor allierte de seg først med Stalin, Kamenev og Zinovjev mot Trotskij, deretter med Stalin mot Kamenev og Sinovjev. Da imidlertid Stalin og flertallet begynte å innta venstreopposisjonens gamle standpunkter havnet de i opposisjon, den såkalte høyreopposisjonen. Rykov, for sin del, ble i 1930 avsatt som regjeringssjef og mistet plassen sin i politbyrået. Året etter fikk han vervet som leder for post- og telegrafdepartementet, et verv han hadde til 1936. I 1934 ble han degradert til observatør i sentralkomiteen og i 1937 ble han arrestert på et møte i sentralkomiteen og ekskludert fra partiet.
I 1938 ble Rykov, sammen med blant andre Bukharin, henrettet i den tredje og siste Moskvaprosessen, anklaget for landsforræderi og konspirasjon. Han ble rehabilitert først i 1988.
