Grigorij Zinovjev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (født 1883, død 1936) var en sovjetisk revolusjonsleder og leder av Komintern fra stiftelsen i 1919 til 1926. Han sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i 1901, og etter splittelsen mellom bolsjeviker og mensjeviker fulgte han bolsjevikene. I 1905 ble han redaktør for avisa Proletary, og i 1908 ble han arrestert for sine politiske synspunkter, men frigitt grunnet dårlig helse. Deretter sluttet han seg til Lenin i Sveits, og forble en av hans nærmeste medarbeidere. I motsetning til Lenin gikk imidlertid Zinovjev inn for nærmere samarbeid med mensjevikene, noe som førte til at han da han, etter at han hadde reist tilbake til Russland sammen med Lenin, gikk mot dennes Aprilteser.
Sammen med Lev Kamenev gikk han mot Oktoberrevolusjonen, og han trakk seg fra sentralkomiteen da denne ikke ville gå inn for forhandlinger med mensjevikene og de sosialrevolusjonære. Han gikk imidlertid senere tilbake på dette og ble valgt til observatør i politbyrået i 1919, samme år som han ble valgt til formann for det nystiftede Komintern. Under borgerkrigen hadde han også ansvaret for forsvaret av Petrograd. I 1921 ble han valgt til fast medlem av politbyrået, og på partikongressene i 1923 og 1924 holdt han åpningstalen. Som formann for Komintern ble han imidlertid også tillagt en del av ansvaret for de tyske revolusjonæres nederlag i 1923.
Under Lenins sykdomsperiode og etter hans død allierte Zinovjev seg med Kamenev og Stalin, senere også Nikolai Bukharin, i kampen mot venstrefløyen, ledet av Trotski. Han foreslo endog å ekskludere Trotski, uten å få støtte for dette fra Stalin. Særlig var spørsmålet om industriell reisning og forholdet til bøndene av stor betydning. Da imidlertid Trotski var utmanøvrert havnet han sammen med Kamenev i opposisjon til Stalin. Han inntok også deler av venstrefløyens politikk, og dannet i 1926 Den Forente Opposisjonen. Samme år ble han også avsatt som formann for Komintern. Året etter ble han ekskludert fra partiet, men etter omfattende selvkritikk ble han tatt til nåde igjen i 1928, et tidspunkt da den gamle venstreopposisjonens standpunkter var i ferd med å bli overtatt av Stalin og flertallet.
Han fikk aldri senere noen fremtredende posisjon i stat eller parti, og i 1932 ble han eskludert for andre gang. Etter å ha blitt tatt til nåde året etter ble han i 1934 ekskludert for tredje gang og også arrestert for medvirkning til mordet på Sergej Kirov. Sammen med blant andre Kamenev ble han dømt og henrettet for landsforræderi og konspirasjon i den første Moskvaprosessen. Han ble rehabilitert i 1988.
I likhet med sin nære venn og medarbeider Kamenev var Zinovjev først og fremst en praktiker. Selv om Marxist Internet Archives har lagt ut en håndfull artikler av ham er disse først og fremst knyttet opp til aktuelle hendelser. Det er få, om noen, av hans arbeider som ansees å ha mer enn historisk verdi.
