Zefyrinus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Zefyrinus Zephyrinus |
|
| Dåpsnavn: | Zephyrinus |
| Født: | Ukjent dato, |
| Død: | 217, |
| Valgt: | 199 |
| Innsatt: | 199 |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død |
| Festdag: | 26. august |
| Forgjenger: | Viktor I |
| Etterfølger: | Callistus I |
| Se også liste over paver | |
Den hellige Zefyrinus (født ukjent dato, død før 20. desember 217 i Roma) var pave fra 199 til sin død.
Han var ifølge Liber Pontificalis fra Roma, og hans far het Habundius. Motstanderen Hippolyt beskrev ham som en mann med liten utdannelse, liten erfaring med kirkelig styre og i tillegg som grisk. Som pave ser det ut til at han var helt avhengig av sin erkediakon Callistus, som etterfulgte ham som pave.
Under hans pontifikat pågikk alvorlige teologiske strider om Treenigheten og Jeus Kristi guddommelige natur. En av hans viktigste motstandere var Tertullian, som var en av oldkirkens fremste teologer. I 205 sluttet han seg til montanismen, og angrep presteskapet i Roma fordi han mente de var for slappe i sine holdninger og sitt virke. I 213 var det endelige bruddet mellom pavestolen og montanistene et faktum, og Tertullian ble ekskommunisert.
Det foregikk også en strid med monarkianerne, som mente at Jesus var et vanlig menneske fram til sin dåp, da han ble adoptert av Gud og fikk guddommelig kraft. Selv om Theodotos av Byzants hadde blitt ekskommunisert av pave Viktor I fortsatte han sin virksomhet, og drev en egen kirke i Byzants. De utnevnte sin egen pave, Natalius, som ikke regnes med blant motpaver fordi det hele skjedde utenfor kirkens struktur. Natalius trakk seg snart, og Zefyrinus lot ham komme tilbake til kirken.
Mens Zefyrinus var pave fikk han besøk av Origines, som ble regnet som den største av samtidens kristne intelektuelle.
Zefyrinus skal ha innført bruke av patena (nattverdsskål) og kalk av slepet glass, gitt nye regler for vigsling og vigslingsdager og bestemt at ungdom over 14 år skulle motta nattverden i påsken.
Det er sannsynlig at den apostoliske trosbekjennelse fikk sin endelige form under Zefyrinus' pontifikat.
Under Viktor I hadde det vært en pause i forfølgelsene, men under Zefyrinus kom nye bølger av forfølgelser under keiser Septimius Severus. Det var i denne tiden at keiseren sendte ut et dekret som gjorde det forbudt å bli kristen.
Tradisjonen hevder at Zefyrinus døde som martyr, men det er ikke belegg for dette i tidlige kilder. Han ble antagelig gravlagt på en kirkegård ved Via Appia utenfor Roma. Hans minnedag er 26. august.
 |
forgjenger: Viktor I |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Callistus I |
