Pave
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Pave har flere betydninger.
Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Før 1870 styrte pavene større deler av Italia (se Kirkestaten), men de mistet disse områdene da kongen av Sardinia okkuperte Kirkestaten for å samle Italia. Paven trakk seg da tilbake til Vatikanet, og nektet å ha noe med Italia å gjøre. Først på 1920-tallet klarte Italias daværende statsminister, Benito Mussolini, å oppnå forsoning med paven gjennom Lateranoverenskomsten.
Den nåværende paven er Benedikt XVI, som ble valgt i en alder av 78 år i 2005.
Ordet pave kommer fra latin papa, som betyr «far». Det ble opprinnelig brukt som tiltaleform til alle prester i øst, men var forbeholdt biskoper i vest. Fra det 4. århundre har det vært en tittel eksklusivt brukt av biskopen av Roma.
Paveembetet regnes av Den katolske kirke for å være innstiftet av Jesus Kristus, som utnevnte Peter til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Successor Petri (Peters etterfølger). Andre titler som brukes er den opprinnelig hedenske tittelen Pontifex Maximus (høyeste brobygger), Servus Servorum Dei (Guds tjeneres tjener) og Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). Paven omtales og tiltales offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet.
Den katolske kirke mener at pavedømmet kan bevitnes ut fra Det nye testamente. Blant flere bibelsteder som vitner om særlige ledelsesfullmakter gitt av Kristus til apostelen Peter, fremheves gjerne Matt. 16,18-19:
- Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
