Tsjetsjenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tsjetsjenia
Tsjetsjenskaja Respublika
Нохчийн Республика Чеченская республика

Flagg	Våpen
Offisielle språk:	Tsjetsjensk,russisk
Føderalt distrikt:	Sør
Hovedstad:	Groznyj
President:	Alu Alkhanov
Statsminister:	Ramzan Kadyrov
Areal: Totalt: Herav vann:	Rangert som nr. 79 15 500 km² neglisjerbart %
Befolkning: Total (2002): Tetthet:	Rangert som nr. 49 1103686 71,2/km²
Tidssone:	UTC+3
Nasjonalsang:	---

Tsjetsjenia (/ˈʧɛʧn̩ rɪˈpʌblɪk/ (russisk: Чеченская Республика; tsjetsjensk: Нохчийн Республика / Noxçiyn [Nokhchiyn] Respublika), eller enkelt, Tsjetsjenia /ˈʧɛʧnɪə/ (russisk: Чечня; tsjetsjensk: Нохчийчоь / Nokhtsjitsjø), som også kalles for Ichkeria /ɪʃkɚˈiə/ (Нохчийн Республика Нохчийчоь)) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

[rediger] Geografi

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store kaukasusfjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av Terekelva. Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol. Administrativ oppdeling er 14 distrikter, 5 byer og 4 tettsteder.

Klimaet er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

[rediger] Historie

800 år f.kr - tsjetsjenernes forfedre, Nakhcho-folket, levde på steppene, men ble drevet opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia av skyterne.
1200-1400 - angrep og invasjoner fra Tatarer og Timur Lenk med flere.
1600-ca. 1850 Islam ble spredd fra Dagestan
ca 1800 - Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere
1817-64 - Kaukasuskrigene - russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.
1917 - Kaukasisk føderasjon - de kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.
1922 - de kaukasiske statene ble inlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier ble «Den Ingusj-Tsjetsjenske republikken» etablert i 1936. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.
1944 - den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til sentral-Asia etter at Stalin beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Slavere flyttet inn i området. Den Ingusj-tsjetsjenske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.
1957 - etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.
1991-1994 - Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også den Ingusj-tsjetsjenske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudaev.
1994-1996 - Den første tsjetsjenske krig - russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men klarte ikke å etablere lov og orden, og drev mot anarki styrt av kriminelle bander og klansledere.
1999-2002 - Den andre tsjetsjenske krig - i august 1999 angrep tsjetsjenske grupper landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.
2003 - etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj har det vært få regulære trefninger. Seperatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep, de mest kjente er en rekke terrorhandlinger rundt om i Russland høsten 2004 som kulminerte med gisseltagingen ved en skole i Beslan i Nord-Ossetia, hvor 1200 ble holdt som gisler.