Trefningen den 3. mai 1679

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trefningen den 3. mai 1679 nesten glemt i ettertiden var den første av de tre maritime sammenstøter under det siste krigsåret i Den skånske krigen som heller ikke er mye kjent i skyggen av de større sjøslager tidligere i krigen.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Flåteforliset 3 Sjøtrefningen 4 Etterspillet 5 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Etter Slaget ved Bornholm 1676 og Slaget ved Öland var herredømmet over Østersjøen vunnet av danskene i samarbeid med Nederland, sikret under Slaget ved Køge bukt som dessuten understreket avstanden mellom svenskene og danskene i spørsmålet om sjømannskap.

Men Hans Wachtmeister som overtok som riksadmiral var en realist og deretter besluttet seg å bevare den svenske krigsflåten og samtidige kunne øvet innflytelse på begivenhetene i vestlige del av Østersjøen ved bruk av den sterkte beskyttede havnen i Kalmar som bevist seg da et angrep var slått tilbake i 1677. Ved å ha en sterk flåtestyrke i Kalmar havn som åpne for hurtig utfall inn i Østersjøen kunne man bundet ned Niels Juels flåte og forhindret utfall mot svenske besittelser lengre østover. Denne strategien som kunne ikke forhindret herjinger eller mindre strandhugg, vist seg å være rette valget i 1678.

Den 1. juni 1678 stakk Niels Juel ombord på Christianus Quintus i spissen for en stor flåte på 40 orlogsskip, 2 brannskip og 10 småfartøyer med over 2 000 kanoner og 10 000 mann ut på Østersjøen. Niels Juel hadde blitt flåtens øverstkommandant etter Cornelius Tromp ved 29. april hadde gått av som generaladmiral etter nederlandsk press i ly av fredsforhandlingene mellom Nederland og Frankrike. Niels Juel kom seg til Bornholm for å foretar mindre landstigninger på Skåne for å forvansket svenskenes forsyningsvesenets arbeid som å anverket skade på mål av verdi for svenskene.

Den 31. juni fikk han meldning om at en stor svensk flåte på 31 skip hvorav 20 større orlogsskip var sett ved Ölands sydspiss og besluttet seg å ligger mellom Ystad og Jasmund i slagorden i troen på at svenskene ville lokket dem nær deres baser for plutselige utfall. Men Wachtmeister som var på havet siden 9. juni, hadde ikke sånne planer, istedenfor flyttet de deres flåte fra Stockholm til Kalmar som blir den nye flåtebase for resten av krigen. Den svenske flåten var på 23 orlogsskip, 18 mindre fartøyer og 6 brannskip med bare 1 500 kanoner og 7 000 mann. Juel kunne ha angripet denne akkurat idet svenskene sliter med å kom opp i Kalmarsund, men lot være. Ved 15. juli var det for sent.

[rediger] Flåteforliset

Først i oktober kunne danskene legge opp deres flåte for vinteren. Men i desember 1678 hendt det en tragedie under Flåteforliset utenfor Bornholm da en transportflåte gikk på grunn og forlist der 1 800 omkommet av 4 100 menn og kvinner ombord. Christian V som først hadde gått med på fri avmarsj og transport til Sverige, nektet nå å lot de skibbrudde får fortsetter hjemover. Han istedenfor tok samtidige til fange og vil transportert dem over til Sjælland senere i våren.

Kaptein Niels Barfoed som hadde nylig blitt skipskaptein på orlogsskipet Delmenhorst(50) med femti kanoner ombord fikk ordre om å drar til Bornholm sammen med kaptein Bagge Knudsen på orlogsskipet Flyvende Hjort(?) av lik stor størrelse for å hente 500 krigsfanger. Ved den 31. mars 1679 stevnet de to skiper ut fra København og kom til Bornholm kort etterpå. Flere uker senere vendt så Barfoed og Knudsen hjemover.

[rediger] Sjøtrefningen

Den 3. mai 1679 på farvannet under Skåne vekk fra Bornholm blir de to danske orlogsskiper overfalt av en mindre eskadre under major Ankerstierna som schoutbynacht for 5 mindre orlogsskiper, det største med bare 36 kanoner. Barfoed tok opp kampen fra sin posisjon i lovart og mens han engasjere tre svenske orlogsskiper samtidigt, tok Knudsen på flaggskipet og holdt Ankerstierna opptatt. Først etter Barfoed hadde drevet vekk de tre skipene på flukt angriper han det svenske flaggskipet som måtte trekke seg vekk. Deretter satt svenskene seg etter danskene på stor avstand fram til mørket falt ned, men det var klar at danskene hadde vunnet en klar seier.

[rediger] Etterspillet

Trefningen var et eksempel på den svenske strategien ved bruk av en fremskutt flåtebase som kunne blir tidligere isfrie mye nærmere vestlige del av Østersjøen med kapasitet for plutselige utfall når anledninger tilbyr seg. Til tross for at utfallet mislykket var det oppmuntrende for fremtidige planer om en flåtebase langt mot sør der Karlskrona skulle ligger.

[rediger] Kilder

Niels M. Probst, Niels Juel Vor største flådefører 2005 ISBN 8789022467