Flåteforliset utenfor Bornholm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flåteforliset utenfor Bornholm var den siste av de mange ulykker som rammet svenskene utplassert i de tyske besittelser som Svenske Pommern og dessuten den meste tragiske under Gyldenløvefeiden som internasjonalt sett er bedre kjent som Skånske Krig.
Etter danskene for andre gang hadde erobret Rügen etter den 12. september 1678 blir Stralsund satt under beleiring av de allierte fra Danmark-Norge og Brandenburg fram til den 15. oktober da forhandlingene endelige gir resultater. Der hadde kurfyrste Frederik Vilhelm av Brandenburg gått med fri avmarsj fra festningen for både garnisonen og sivilister i deres følge mot kapitulasjon og oppgivelse av Stralsund. Christian V av Danmark-Norge var sagt å være lite stemt for en slik avtale omkring angivelige 4 000 svenske soldater som var tilbake i Svenske Pommern, men måtte sluttet seg til avtalen.
I november blir det satt i gang forberedelser for oppretting av en transportsflåte i Peenemünde samtidig som det siste fortet under det svenske flagget på Greifswald var satt under beleiring. Der den 15. november 1678 kapitulerte de siste svenske styrker i Tyskland, overgir deres festning mot å få drar hjem. Til slutt var 3 500 soldater og over 600 kvinner og barn samlet ved begynnelsen av desember. Det hastet med å få disse hjemover da vinteren var kommet så flåten seilt ut den 4. desember 1678 på tilsammen 24 fartøyer.
Disse transportsfartøyene skulle fulgt etter et brandenburgsk konvoiskip som ved mørket tent på deres akterlanterne så svenskene kunne fulgt etter, men det var dårlig vær som tvunget flåten på flere vendinger i mørket. Ved Bornholm vendt flåten seg om og det var da de fleste skipene mister synet på lanterne. Bare to skip fulgt etter det brandenburgske skipet som fortsetter videre. Da svenskene prøvde å finner igjen lyset fra lanterne fant de en lystråle langt vekk og trodde det var det brandenburgske skipet.
I virkeligheten vist det seg å være lyset fra fyret på Bornholm. Etter kort tid gikk alle 21 til 22 skip på grunn, forlisert mot de bornholmske strender og klipper slik at mange kom i vannet mens andre forsøkt etter best evne å berge seg. Bornholmerne troddet det var et angrep da de hørte svenske stemmer og at det var landgang som hadde gått galt. Det var ikke før det begynner å lyse de realisere at det var i virkeligheten skipsforulykket folk. Redningsarbeidet blir satt i gang og fra de grunnstøttede skiper blir det ført i land 2 800 overlevende.
Antall omkommende etter katastrofen utenfor Bornholm er litt uklart, men det var mellom 1 300 og 1 800. 793 soldater var dokumentert begravet i Bornholm etter en kilde.
Hva som hendt de overlevende soldater lot etter svenske kilder til å være et løftebrudd hos Christian V som nå nektet å lot de gjenværende soldatene å får reise videre til Sverige så de blir holdt tilbake. Dersom fangebehandling den gang var under enhver kritikk må en regne med at disse hadde opplevde tap av liv og legeme før krigens slutt.
Som et resultat av tragedien var det bare hundrer tilbake av under tyve tusen svenskere som vender tilbake til deres hjemlandet etter krigens start.
[rediger] Kilder
Jørgen H. Barfod Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260