Wikipedia:Tinget/Arkiv 12
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
Slik finner du fødselsdatoen til en person
Når man skal skrive en artikkel om en person, bør man begynne med fødselsdatoen. Dette finner du via enkelte av skattelistene som ligger på nettet. Den beste er:
Stavanger Aftenblads skattesøk].
Men for å få eksakt fødselsdato må du merke av at du kun søker for 2001, ikke 2002. Fordelen med denne lista er at man ikke trenger å vite personens bostedskommne. (Takk til Cnyborg for tips) Aspmann 21. aug 2005 kl.09:09 (UTC)
- Vær obs på at noen datoer er feil i skattelistene. Dette kommer av at datofeltet i rådataene også brukes for å angi noe ekstra informasjon. Normalt vil dette lage datoer som er helt tydelig feil, slik som måneder med mer enn 31 dager. — Jeblad 12. okt 2005 kl.17:47 (UTC)
Google Earth
Jeg har laget et bilde av Skottland for å vise historiske steder. I forbindelse med arbeidet hadde jeg tatt farvefotostatkopier av et kart og ble ganske smal i øynene etterhvert for å finne disse stedene. Da kom jeg på hva en kamerat på jobben hadde vist meg: Google Earth. Det er litt av et program. Tast inn (nesten) et hvilket som helst sted og jordkloden snurrer og zoomer inn på stedet. Men, kanskje det kan være en måte å bruke dette programmet, hva med å ta en snapshot av skjermen av et bestemt område, bearbeide, beskjære og markere i Photoshop? Burde ikke det være greit? Enkelte zoom kan bli mer 'grautete' enn godt er, men andre bør være tilfredstillende. --Finn Bjørklid 18. sep 2005 kl.13:58 (UTC)
- Det er et utrolig morsomt program, men hva med copyright? Obladi 18. sep 2005 kl.14:01 (UTC)
-
-
- Da gjør jeg det, da. Google earth er veldig bra til å få akkurat perfekt tilpassede kart. Tenk for eksempel, vi kunne passet bildet inn og tegnet streker for å vise ruten til et fly som styrter. Vi kan få et slags bilde av ting som man ikke finner ordentlig bilder av. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:07 (UTC)
-
Hello Hi. I'm wondering wether the Wikipedia could be allowed to use material from Google Eatrh to document our articles of countries, cities, google earth itselfe and possibilly other articles. Of course, we will give credit on the image-description pages to google, and write all the information on your licanse pages, as well as provide a link to the actual license information page and to google earth itself. Wikipedia as a free "service", that provides a free encyclopedia where everyone can contribute (edit articles and participate in discussions), and it's licensed under the GFDL free public license. http://www.wikipedia.org ---- Thor-Rune Hansen thorruneh@gmail.com
Så får vi se hva de svarer. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:20 (UTC)
Thank you for using Google Earth. Support for Google Earth is available via our on-line Help Center: http://earth.google.com/support We are unable to personally respond to all suggestions and problems reported. We do, however, appreciate the feedback and will use it to continually improve Google Earth and the Help Center. Some of the most common questions are: [...] These answers and many more can be found on our help center http://earth.google.com/support.
Nåh. Da får vi se om de svarer likevel, men det høres ikke sånn ut. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:38 (UTC)
- Synes det må være greit å bruke Google Earth slik jeg har brukt det i artikkelen om Oscarsborg. En link med bilde, kan ikke være misbruk av rettigheter, samtidig som det gir et godt bilde for interesserte. Ulf Larsen 19. sep 2005 kl.21:14 (UTC)
-
- Ja, lenking er lov. De har ennå ikke svart personlig på mailen min, så det blir neppe å sje. Thor-Rune Hansen 19. sep 2005 kl.21:17 (UTC)
-
-
- Slik Ulf Larsen bruker det i artikkelen om Oscarsborg må det være mer enn passende. Jeg hadde klarte ikke å se hvor det kom fra, og jeg tittet etter. Hvis man bruker utdrag fra Google Earth forventer jeg at man bearbeider det, tar utsnitt, endrer farver og legger på streker, bokser og tekst etc, og hva har da Google å klage på hvis det ikke er mulig å se opphavet? --Finn Bjørklid 21. sep 2005 kl.13:04 (UTC)
-
Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal bruke Google Earth når man har NASA World Wind, som er public domain… Jon Harald Søby 6. okt 2005 kl.11:15 (UTC)
- World Wind funker visstnok bare på MS Windows, så da har ihvertfall jeg et problem. Men for å lage bilder til WP er den sikkert fin å ha. – Sunny256|✎ 6. okt 2005 kl.11:36 (UTC)
-
- Jeg vet ikke om jeg er helt på jordet nå, men sportsim bruker Google Earth. Sportsim er et program hvor man kan legge inn GPS-logging fra sportsaktiviteter og se på kart og evt. sammenlikne med andre (f.eks. i forbindelse med Birkebeiner'n). De har nylig lagt til Google Earth-saken, og jeg har prøvd ett fremstøt for å finne ut hvordan de fikk tillatelse, men kan godt prøve igjen. Blir ikke det mye av den samme saken? Er det et poeng at jeg undersøker igjen? Helga 6. okt 2005 kl.23:17 (UTC)
-
-
- Nå har jeg undersøkt og ettersom jeg skjønner så bruker ikke Sportsim Google Earth direkte, men lager en fil som kan brukes i Google Earth. Altså litt omvendt av vår bruk. Helga 10. okt 2005 kl.21:25 (UTC)
-
Det anbefales NASA's WorldWind blir benyttet istedet for Google. Utsnitt er meget enkelt å utføre, og bildene er rettighetsfrie. --Friman 13. okt 2005 kl.10:26 (UTC)
- Hvor finner man dette fantastiske verktøy? OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.10:33 (UTC)
- http://worldwind.arc.nasa.gov. BjørnN 13. okt 2005 kl.10:39 (UTC)
Spoken articles
På engelsk wikipedia har de "spoken articles", artikler som har blitt lest inn med lyd og lastet opp. Det synes jeg er ganske interresant. Tro om vi kunne gjort noe sånt? Vitsen er jo selvfølgelig å gjøre wikipedia tilgjengelig for synshemmede (og for så vidt analfabeter), men jeg selv kunne også tenke meg å høre en av artiklene på MP3-spilleren på den 5 timer lange bussturen heim :P Jeg kan kanskje lese inn selv, men jeg har ikke noe bra talerstemme. Hva synes folket om dette? Thor-Rune Hansen 30. sep 2005 kl.09:58 (UTC)
- Det høres jo ut som et morsomt prosjekt. (Støtter forresten MP3-spilleren din Ogg Vorbis-formatet?) –Peter J. Acklam 30. sep 2005 kl.13:11 (UTC)
- Jeg har spurt hvordan man kan få dette ogg-formatet til å virke på en Mac og har fulgt alle råd, men det fungerer rett og slett ikke. Synes man burde bruke det internasjonale standardformatet mp3 heller enn et såpass obskurt og ekskluderende format som ogg. Wolfram 30. sep 2005 kl.16:15 (UTC)
- Det er flust av grunner til å bruke OGG istedet for MP3, og grunnen til at MP3 ikke brukes på Wikipedia, har noe med noen lisensgreier. Og alt skal jo være fritt, altså ikke knytte til kommersielle formål. Angående spilling på Mac, har du prøvd [2]? Det står den skal være cross-platform.
- Så, angående temaet, synes jeg også det hadde vært meget interessant med høytleste artikler, men akk, som Thor-Rune har heller ikke jeg noen god fortellerstemme. Støttet likevel forslaget fullt ut. Jon Harald Søby 30. sep 2005 kl.16:27 (UTC)
- MP3 er riktignok mer vanlig enn OGG, men hvis du ønsker å holde deg til det som er mest vanlig (og minst «obskurt»), må jo det første være å hive ut Mac-en til fordel for en Windows-PC, og det ønsker du antagelig ikke. Ogg Vorbis er faktisk mer av en internasjonal standard enn MP3, som er en standard eid av Fraunhofer. Problemet i forhold til Wikipedia er at alle som lager MP3-spillere må betale en avgift til Fraunhofer. MP3-formatet er altså ikke helt fritt, noe som strider mot Wikipedias natur. –Peter J. Acklam 30. sep 2005 kl.16:53 (UTC)
- Jeg tviler på at flertallet av Wikipedias brukere deltar bare for å føre et korstog mot enhver tenkelig form for opphavsrett. Det at man har hatt så mange standarder har vært et kjempeproblem. At man endelig har klart å samle seg om hovedsaklig én standard er kjempebra, og Wikipedia burde heller bidra til standardiseringen enn å fremme mer oppsplitting. Mp3 kan leses på både PC'er og Mac'er, og det eksisterer så mange spillere at avgiftsargumentet blir rent teoretisk og fullstendig uten praktisk betydning. Mac er heller ikke noen spesielt obskur plattform idag, men temmelig mainstream. iMac-modellene er f.eks. verdens mestselgende datamaskin, og iBook (som jeg har) følger vel rett etter. Men jeg skal prøve å se på siden som Jhs viste til, selv om jeg naturlig nok langt ville foretrekke å ha muligheten til å høre på filer i iTunes. Wolfram 30. sep 2005 kl.17:21 (UTC)
- Jeg har spurt hvordan man kan få dette ogg-formatet til å virke på en Mac og har fulgt alle råd, men det fungerer rett og slett ikke. Synes man burde bruke det internasjonale standardformatet mp3 heller enn et såpass obskurt og ekskluderende format som ogg. Wolfram 30. sep 2005 kl.16:15 (UTC)
-
-
-
-
- Du hadde funnet alt på Wikipedia. Hadde du gått til en:Spoken articles og fulgt en lett synlig link derfra ville du funnet både begrunnelsen for at Wikipedia bruker OGG-formatet (se en:Wikipedia:Media help) samt informasjon hvordan du skal spille OGG-filer på Mac (en:Wikipedia:Media help (Ogg)).
-
-
-
-
-
-
-
- MP3-formatet er ikke så gildt som du skal ha det til – f.eks. har MP3-formatet tekniske begrensninger som ikke OGG-formatet har. MP3-filer krever også mer plass ettersom en MP3-fil generelt er betydelig større enn en OGG-fil med samme kvalitet. Og avgiftsargumentet er faktisk et reelt problem for enkelte utviklere av MP3-spillere. At du ikke kjenner til dette betyr ikke at problemet ikke eksisterer. –Peter J. Acklam 1. okt 2005 kl.12:57 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Jeg har ingen problemer med å spille OGG på min Mac. Trikset er å dobbeltklikke på fila. :-) Programmet som brukes for avspillingen heter MPlayer OS X 2. Tjo 1. okt 2005 kl.07:52 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Wikipedia skal være fritt, og da bør man vel ikke lagre filer laget spesielt for prosjektet i et ufritt format? Forøvrig er det nok ingenting som stopper oss fra å lagre filer i både mp3 og ogg format - Om softwaren lar oss laste opp mp3-filer, da. Og det er ingen svær jobb å finne kodekser for ogg, og formatet er helt fritt. Dette er forøvrig ganske mye samme grund som for at png er foretrukket over GIF. JPG er også fritt, fordi opphavsrettshaverne har mistet retten til formatet. Men uansett, det er ikke det det er snakk om nå, denne diskusjonen kan vi vel ta senere? Hvem av oss har bra talerstemme og har lyst å gjøre noe sånnher? Thor-Rune Hansen 1. okt 2005 kl.18:19 (UTC)
-
-
-
Kriterier for utmerkede artikler
Da vi begynte å kåre utmerkede artikler var det noen sporadiske diskusjoner om hva statusen innebærer, men det har kommet til mange nye brukere, og det er litt uklart. Ettersom vi ikke har noen diskusjonsside (den brukes til avstemninger) kommer jeg her med et forslag til noen kriterier for hvilke artikler som kan nomineres. Jeg ser det ikke for meg som noe absolutt, for det vil uansett være slingringsmonn og tolkningsspørsmål, men det føles greit om vi er enige om hva vi mener – ikke minst av hensyn til nye brukere som kommer til og ikke har vært med på gamle diskusjoner som er spredd rundt omkring. Mitt forslag til kriterier for nominasjon er (noen kommantarer er satt i parentes):
- Artikkelen må være rimelig uttømmende, dvs. gi svar på det man forventer å finne svar på når man slår opp emnet. Lengde er ikke nødvendigvis avgjørende, men normalt forventes det at det er en forholdsvis lang artikkel.
- Artikkelen må være illustrert med minst to-tre relevante bilder/tegninger/kart. (Bildene bør etter min mening helst være under en helt fri lisens, slik at det er mulig å bruke hele artikkelen andre steder enn Wikipedia.)
- Ingen røde lenker i første avsnitt. Det som står der er gjerne grunnleggende definisjoner som kan være nødvendige for å forstå artikkelen.
- Få røde lenker i resten av artikkelen, og ingen røde lenker til artikler som er nødvendige for å forstå stoffet skikkelig.
- Artikkelen må være skikkelig korrekturlest/språkvasket.
- Alle relevante infobokser og maler må være på plass.
Cnyborg 30. sep 2005 kl.18:15 (UTC)
Enig i alle forslagene, bortsett fra når det gjelder røde lenker, hvor kravet bør være litt mer lempelig. Det vil være veldig forskjellig fra artikkel til artikkel hvor mange underartikler som det er rimelig og naturlig å forvente at blir skrevet, og som har stor nok verdi for vanlige lesere. Vi har f.eks. en utmerket artikkel om RAF, som inneholder et stort antall røde lenker, mest navn på personer som ikke er kjent for noe annet enn sin tilknytning til RAF. Artiklen og det øvrige stoffet vi har om RAF er likevel det mest omfattende som er å finne på norsk på internettet.
Utgangspunktet må være at en artikkel vurderes etter egen kvalitet, dette med at beslektede artikler eksisterer slik at man har en temadekning har kommet inn som tilleggskrav ved vurdering av forsidekandidater. Skillet her er ikke lenger så skarpt, men det kan være greit å ha det i bakhodet.
Wolfram 30. sep 2005 kl.18:46 (UTC)
- Enig i at det om røde lenker godt kan formuleres annerledes; det viktigste er at andre artikler som er nødvendige for å få fullt utbytte av artikkelen er skrevet. I RAF-artikkelen mener jeg f.eks. at venstreekstremisme og den tyske høsten er svært sentrale støtteartikler, men det ikke er noe problem at mange av medlemmene mangler biografier. Cnyborg 30. sep 2005 kl.19:47 (UTC)
- Når det gjelder språk foreslår jeg at vi trekker tilbake UA-status midlertidig fra de som åpenbart lider under dårlig språk, frem til de har gjennomgått en språkvask. Wolfram 30. sep 2005 kl.18:55 (UTC)
-
- Jeg syns at konstruktiv kritikk av artikler bør komme når de er oppe til avstemning slik at det er mulig å gjøre artikkelen bedre. En av de beste sidene ved wikipediasammarbeidet er vel at alle hjelper til med f. eks. språkvask, for en kan bli litt blind for feil i egen tekst.---Nina- 30. sep 2005 kl.19:34 (UTC)
-
-
- Jeg mener man bør gjøre et arbeid med språkvask før den tas opp til avstemning; om det står igjen noen skrivefeil kan de tas underveis, men språkvask kan føre med seg ganske store forandringer, og artikkelen bør være i en nokså ferdig form når den foreslås slik at man kan ta stilling til den uten å måtte vente på at noen forbarmer seg over den. En mulighet er å gjøre som på en:, hvor man har en side hvor man ber om hjelp til artikler man mener kan bli utmerket (peer reiew), slik at man oppfordrer andre til å delta i arbeidet med artikkelen, f.eks. med språkvask, faktasjekk, utvidelse, bilder, sjekk av objektivitet osv.. En side som f.eks. Wikipedia:Artikkelsamarbeid kunne kanskje brukes? Cnyborg 30. sep 2005 kl.19:47 (UTC)
-
Jeg er enig at artiklene må være rimelig uttømmende, men det kan godt være en kort artikkel. UA er eksempel på hvilke artikler vi ønsker her. Mange av de lange artiklene her er oversatt og/eller bærer preg av å være skrevet av en komité slik at de blir relativt tungleste. Vi trenger også noen kortere, effektivt skrevne og godt organiserte Utvalgte Artikler som kan vise vei. Hvis UA er oversatt eller en stor del er hentet fra èn kilde bør det oppgis, om ikke annet på diskusjonssiden. --Svart 30. sep 2005 kl.20:04 (UTC)
- Jeg er helt enig; det er det jeg mente med at lengden ikke er avgjørende. Normalt vil det dog bli lange artikler; god språkvask bør ta knekken på det meste av komitépreget. Men noen temaer er slik at korte artikler blir uttømmende, og da er det er bedre med en konsis artikkel på 800 ord enn en vag og utflytende en på 1600. Cnyborg 30. sep 2005 kl.20:19 (UTC)
- To anliggender:
- Jeg er skyldig i lanseringen av en rekke av forslagene, og tenker ofte at dette er en utmerket artikkel som sikket ville bli enda mer fullkommen dersom mange folk ble obs på den og hev seg rundt for en siste finish. Kanskje burde det være et tredje avstemningsalternativ, i tillegg til for og imot? Et "for, iuxta modum"... dvs. et en anbefaling av at en flott artikkel ble underkastet en kollektiv dugnad. Stemmen måtte da alltid ledsages av en presis kommentar (f.eks. om nåværende (1.10.) versjon av Nidarosdomen - en utmerket artikkel som imidlertid nesten bare har bygningshistorie og nesten ingen kirkehistorie, og Fyr og Undervannsbåt som er i overkant norske i sitt perspektiv - mens raske oversettelser fra andre wikipediaer vile tilføre det mer allmene utsyn. En slik tredje avstemningsmodus kunne ved tilstrekkelig stemmer føre til at en artikkel ble satt på en dugnadsliste. Den listen bør imidlertid ikke bli for lang.
- Vi har noen flotte artikler om matematikk, fysikk og kjemi men der det blir litt snålt å forlage illustrasjoner. Se f.eks hva James Trotter bidrar med. Billedkravet kan vel ikke være absolutt?
-- Ctande 1. okt 2005 kl.15:13 (UTC)
-
- Jeg synes det hadde vært best å ta den dugnaden først, uavhengig av avstemningen om utmerket-status. Jfr. det jeg skrev tidligere om Wikipedia:Artikkelsamarbeid. Der kunne jeg tenke meg at alle artikler som var aktuelle som kandidater kunne settes opp, og at det ryddes opp jevnlig slik at de som blir ferdige og de som ingen jobber med blir fjernet, uten at man lager avstemninger ut av det. Vi har lister over hva folk er interessert i, så det er også mulig å henvende seg direkte til noen man mener man kan få til å hjelpe til med en artikkel. Når det gjelder bilder; jeg ser ikke for meg noen av kravene som absolutte, men dersom de fravikes bør det finnes en forklaring på årsaken til det. Cnyborg 1. okt 2005 kl.16:00 (UTC)
-
-
- Når det gjelder Nidarosdomen så er det mye mer å skrive der. Det mangler en del om et par av portalene f. eks den i nordskipet som det er et bilde av som viser St. Olav i tympanonfeltet omgitt av pilegrimer. Denne portalen ble også brukt av pilegrimene som kom til kirken. Det er heller ikke skrevet så mye om interiøret. Byggehistorien begynner å bli bra. Det er slik at en ikke kan være spesialist på alle områder og når det gjelder kirker han nok iallfall jeg huller når det gjelder kirkehistorie. Må legge til at av og til er det vanskelig å fortsette på et monument av ulike årsaker og da blir ikke slike ting fullført ut fra opprinnelige intensjoner.
-
-
-
- Jeg syns det er utrolig fint at ulike typer artikkler blir trukket frem. Har også sett at forslagstilleren er flink til å gjøre små endringer på dem slik at de blir av en høyere kvalitet før de blir lansert noe som det settes stor pris på. ---Nina- 1. okt 2005 kl.16:17 (UTC)
-
På tysk wp har de to kategorier: lesverdige og eksellente (utmerkede) artikler, den siste statusen gis bare til virkelig gode, lange og gjennomarbeidede artikler, mens den første statusen er litt mer oppnåelig (eksempel på en "lesverdig" artikkel: de:Benedikt XVI.). Kunne det være noe å tenke på for oss? Wolfram 1. okt 2005 kl.15:25 (UTC)
- Virker ikke så dumt; jeg kunne da kanskje tenke meg navn som "anbefalte" og "utmerkede" artikler. Cnyborg 1. okt 2005 kl.16:00 (UTC)
- Enig - men jeg håper det i så fall blir mulig å foreta avstemning/diskusjon for begge kategorier på en og samme side, og at opplegget blir enkelt. Jeg mistenker at hver gang en ny spesialside introduseres, er det folk som ikke oppdager dem/klarer å følge etter. KISS (=Keep it simple, stupid). Ctande 3. okt 2005 kl.15:07 (UTC)
-
- Jeg er ikke fremmed for tanken med "anbefalte" og "utmerkede" artikler, men et første skritt kan kanskje være å sjekke med hovedforfatteren, i den grad man kan identifisere vedkommende, om vedkommende er åpen for at artikkelen blir kandidat som "utmerket". Det kan være at forfatteren fortsatt holder på å jobbe med den, tette røde lenker o.l. Man føler jo et ansvar det som man har skrevet, og det er litt surt å bli kandidat til "utmerket" og få flere negative stemmer på artikkelen. "Utmerket"-statusen er jo et eh... utmerket tiltak som setter fokus på enkelte artikler og det blir (ofte) et kollektivt arbeid for å bedre den. Selv har jeg brukt nesten to uker på Robert Bruce-artikkelen for å gjøre den bedre etter at den ble anbefalt, og jeg skal være den første til å innrømme at det var i tidligste laget at den ble anbefalt. Disse to ukene kunne jeg ha brukt til morsommere (les: enklere arbeid) ting, men har i steden gravd meg ned i skotsk historie og laget ekstra sider innenfor dette emnet (noe som har vært interessant i seg selv). Det er uansett fordeler og ulemper. Men det eneste reelle problemet er at enkelte artikler kanskje blir anbefalt litt for raskt. Vi har jo diskusjonssiden hvor man aktivt kan bruke til å komme med en del vennlige kommentarer på hva man synes bør forbedres. Jeg har selv forsøkt å gi noen vennlige klapp på skulderen til de som har jobbet med enkelte artikler om at "litt til nå så er dette en kandidat til utmerket". --Finn Bjørklid 4. okt 2005 kl.17:45 (UTC)
-
- Hva med en seksjon i avstemmingssiden, hvor man kan legge inn en lenke til en artikkel som man ønsker tilbakemeldinger på? En: har en:Wikipedia:Peer_review, men det blir kanskje litt i tyngste laget for oss på no: med en helt egen side? Der jeg jobber kaller vi det "uformell granskning", og det oppfordres til å gjøre det flere ganger under arbeidet med et produkt. Harald Hansen 4. okt 2005 kl.06:42 (UTC)
-
-
- Det er dette jeg har nevnt et par ganger i løpset av denne diskusjonen, og jeg har foreslått å gjøre det veldig uformelt f.eks. på Wikipedia:Artikkelsamarbeid. Jeg ser det for meg som en mindre omfattende versjon av et underprosjekt, hvor man bare tar for seg én artikkel. På siden kan man skrive litt om hva man trenger hjelp til, f.eks. utfylling av røde lenker, finne bilder, faktasjekking, språkvask osv. Cnyborg 4. okt 2005 kl.10:29 (UTC)
-
-
-
-
- Det kan kanskje være et underprosjekt, rent formelt sett? Det er i alle fall kjapt å sette opp, og så er det bare å lenke det inn fra prosjektportalen og nevne det på UA-diskusjonssiden. Harald Hansen 4. okt 2005 kl.11:05 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Jo, det kan det jo være, slik at vi får en gruppe som følger med og sørger for at det ikke hoper seg opp på siden. Men selve artikkelsamarbeidsiden ser jeg for meg som en side hvor en hvilken som helst artikkel som har potensiale til å bli utvalgt kan legges inn (det vil si det meste som er over stubbnivå). Cnyborg 4. okt 2005 kl.17:07 (UTC)
-
-
-
Spesialtegn i artikkelnavn
Det har tidligere blit bestemt at man ikke skal bruke spesialtegn i artikkelnavn. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være slik, når vi har omdirigeringer å bruke fra andre former. For eksempel er det feil å bruke vanlig bindestrek i artikkelnavnet til Norsk språk (1850-1900), der skal det egentlig være Norsk språk (1850–1900). Så, jeg synes denne bestemmelsen er unødvendig, og synes den skal strykes. Noen meninger rundt dette? Jon Harald Søby 6. okt 2005 kl.11:10 (UTC)
- Jeg er delvis enig; ndash bør absolutt brukes, det samme gjelder times istedenfor x, men jeg syns ikke anførselstegn gjør seg i et artikkelnavn. Froy 6. okt 2005 kl.11:17 (UTC)
-
- Dette er ting som er litt vanskelig når en ikke er vant med det. Jeg har ikke nok kunnskaper om dette, vet f.eks ikke hvordan jeg kan skrive andre anførselstegn enn disse "" og hadde aldri hørt om at en ikke kan bruke bindestrek før jeg leste en kommentar til Kosmas og Damiankirken. Dette er slike ting som jeg mener at den som ser og vet kan hjelpe til med å rette i en artikkel uten at en ber om hjelp på en eventuelt side om artikkelsamarbeid. --Nina 6. okt 2005 kl.11:27 (UTC)
- Jeg ante ikke at en slik regel («ikke særtegn i titler») fantes og har syndet kraftig mot den allerede (f.eks. Oświęcim). Jeg kan heller ikke se noen grunn til å opprettholde regelen. Tvert imot, så gjør jo omdirigeringssider (fra sider med særtegnfrie skrivemåter) det veldig enkelt å ha artikkelen på en side med et korrekt navn. Hanno 8. okt 2005 kl.19:56 (UTC)
-
- Project_Norway på engelsk wp bruker særnorske tegn. Jeblad 9. okt 2005 kl.22:36 (UTC)
-
-
- Det er en regel som har sitt opphav i tidligere praktiske begrensninger; ting fungerte ikke alltid så bra med spesialtegn i artikkeloverskrifter. Det er fortsatt noen tegn man bør unngå fordi de ikke vises i alle nettlesere, men problemet er etterhvert blitt stadig mindre. Cnyborg 9. okt 2005 kl.23:22 (UTC)
-
Kunngjøring: Wikibooks-prosjekt Eldre Verdenshistorie (VK1-Almenne fag)
Jeg har startet et prosjekt på no.wikibooks.org, der målet er å lage en historiebok for VK1-almenne fag (Eldre Verdenshistorie).
Bakgrunnen for prosjektet er at vi nå har et stortingsflertal av parti med ungdomsorganisasjoner som krever gratis skolebøker. Her har wiki-samfunnet en stor fordel. Tanken er at man skal hente stoff fra de forskjellige wikipedier, og samle dette i en bok.
Jeg har satt opp et til dels grundig forslag til innholdsliste, inspirert av boken "Verda 1" (ISBN: 82-02-16102-9), og har begynt arbeidet med kapittel 3 som omhandler Antikken. Jeg skriver på nynorsk i dette kapittelet (som den stakkete vestlending jeg er), men for at boken skal godkjennes av læremiddelsentralen må den finnes på både bokmål og nynorsk.
Denne meldingen blir publisert her og på Nynorsk Wikipedia, for at wikipedanter skal få muligheten til å bidra i prosjektet.
Lenke til prosjektet: Eldre verdshistorie
PS: Bokmålsversjonen er ikke opprettet enda, så husk å lage en ny bok for bokmål, så vi ikke blander målformer og lager rot ;-)
Takk for oppmerksomheten!
Midlertidig prosjekt-koordinator:
kurtber 7. okt 2005 kl.15:55 (UTC)
- Jeg synes det høres ut som et spennende prosjekt, og vil gjerne være med på den. Har historie på Allmenn VKI i år, så det kan også være en god sjanse til å lære seg pensum (i motsetning til å bare lære seg ting om Nauru). Jon Harald Søby 7. okt 2005 kl.17:00 (UTC)
-
- Det kan jeg personlig anbefale. Å skrive om temaet man har om er en genial måte å bearbeide stoff på!
- Jeg ser at du allerede har opprettet bokmålsversjonen, og da har vi komt godt i gang :-)
- 129.177.169.40 10. okt 2005 kl.09:44 (UTC) (Bruker:Kurtber)
Kultur på kart fra Kulturnett.no
Fungerende lenker til Kulturnett.no's sin tjeneste Kultur på kart ligger på Bruker:Jeblad/Kultur på kart. Kulturnett er en tjeneste fra ABM-utvikling som igjen er et statlig foretak.
Jeg har fått høre at tjenesten av en eller annen grunn ikke fungerer som den skal utenlands. Dette kan være et problem knyttet til proxyer da det ikke skal være satt noen begrensing i tjenesten som sådan.
Jeg har snakket med folk inne hos ABM-utvikling om linkingen og de hadde ingen motforestillinger og likte idéen. Jeg tror imidlertid at det er lurt å beholde henvisningen til hvem linkene kommer fra, dvs noe ala det som er gjort på Nord-Aurdal.
Tjenesten er ganske stor og dette er bare en liten del. Den blir også oppdatert med nye tillegg og er ganske velfungerende, om enn ikke særlig dyptpløyende på enkelte felt. Alle kommuner er heller ikke så flinke til å legge inn data.
Jeblad 8. okt 2005 kl.05:07 (UTC)
GFDL lisensiert bilde av regjeringen Stoltenberg 2
Vi får en ny regjering, og sidene med regjeringer hadde hatt godt av et bilde av regjeringen på slottsplassen etter første møte med kongen. Det kjente bilde som alltid kommer på forsiden av avisene dagen etter. Men vi trenger et med GFDL lisens, så derfor vil jeg komme med denne oppfordringen til fotoglade wikipedianere - møt opp og få tatt bildet. Haros 8. okt 2005 kl.15:45 (UTC)
- Jeg kan ikke love noe, men jeg jobber et par-trehundre meter unna slottet, har et godt digitalkamera og det skjer vel omtrent i lunsjpausen min, så det er godt mulig at jeg kan få det til. Cnyborg 8. okt 2005 kl.15:57 (UTC)
-
- Det høres lovende ut. Haros 9. okt 2005 kl.09:54 (UTC)
Det er sikkert en del av statsrådene som mangler på commons, så prøv gjerne å få nærbilder av flest mulig. Hvis det blir vanskelig å ta enkeltbilder, kan evt. fellesbildet tas med såpass oppløsning at det er mulig å klippe ut ansiktene og lage enkeltbilder av dem. --Eddi (Snakk) 8. okt 2005 kl.17:41 (UTC)
- Hvis jeg tar det bruker jeg høyeste oppløsning, nettopp for å kunne klippe ut enkeltpersoner. Jeg har aldri vært tilstede der, så jeg vet ikke hvor greit det er å få tatt enkeltbilder. Cnyborg 8. okt 2005 kl.17:50 (UTC)
-
- Hvor lett det er å slippe til er noe jeg er litt spent på. Trenger wikipedia pressekort? Haros 9. okt 2005 kl.09:54 (UTC)
-
-
- Hvis de står på slottsplassen er det vel fri adgang. Hadde nok vert verre hvis det var inne i slottet. Pyramide 9. okt 2005 kl.10:57 (UTC)
-
-
-
-
- Kan man få pressekort gjennom Wikipedia? Det tviler jeg på. Wikipedia skal ikke egentlig drive research, men bare tilby etablert informasjon. Ikke reportasjer. Wikinews ar en annen ting. Thor-Rune Hansen 9. okt 2005 kl.14:29 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Nå var min kommentar om pressekort ikke ment så alvorlig som du tar den. Men jeg er litt usikker på om å ta et bilde egentlig kan kalles research. I så fall er det vel flere bilder her som kan bli problematiske. Når det gjelder reportasjer er jeg enig med deg - det faller utenfor scope. Haros 9. okt 2005 kl.14:53 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Det som omtales som pressekort i Norge utstedes av NJL [3] (og andre), og sist jeg sjekket så hadde de ikke mere krav til journalistisk vinkling enn at en måtte være medlem. Det på sin side koster penger. I og med at dette er særnorsk så ville det være like greit for de som skrev for wikipedia/wikinews å ha et kort fra wp sentralt. Jeg har aldri hatt pressekort og bare ytterst sjelden blitt spurt om noe slikt. Jeblad 9. okt 2005 kl.22:34 (UTC)
-
-
-
-
Jeg var på Slottsplassen og tok en del bilder; noen samlebilder (som forhåpentligvis ble bra) og en del portrettbilder (jeg vet at en del av dem ble bra). Jeg får ikke lagt dem ut før i kveld; jeg har ikke tid til å ta det på kontoret og må vente til jeg kommer hjem. Noen av bildene trenger å beskjæres litt for å fjerne bakhoder; det var temmelig kaotisk der. Cnyborg 17. okt 2005 kl.12:57 (UTC)
- Jeg har begynt opplastingen; rekker bare et par stykker nå og må ta resten senere. Cnyborg 17. okt 2005 kl.17:26 (UTC)
-
- Svært bra, og eit bevis på at det òg går an å få tak i gode, frie bilde om ein går inn for det! Retter ein stor takk til deg for svært matnyttig bruk av lønsjpausen. -- Ranveig 17. okt 2005 kl.20:39 (UTC)
-
-
- Det ble nå en del bra bilder i det minste. Bildet av hele regjeringen er ikke helt på topp; jeg måtte ikke bare strekke kameraet så høyt jeg kunne; jeg måtte stå på tå mens jeg gjorde det, selv med mine 185 cm - hadde jeg hatt tid til å møte en halvtime tidligere kunne jeg fått plass i første rekke, uten å trege noe pressekort. Men det er i det minste et akseptabelt, fritt bilde. Noen av portrettene er bedre, og jeg har laget en samleside for medlemmene av regjeringen på Commons:Jens Stoltenberg's 2nd Cabinet. Forhåpentligvis kan vi fylle på mer etterhvert. Jeg synes det var veldig bra å gi et slikt tips her; jeg er normalt i nærheten av Oslo sentrum og kan oftest flytte på pausen min så det passer, så dette har jeg lyst til å gjøre ved andre anledninger (Fredsprisutdelingen i desember er en ting som nærmer seg, da vil det være en rekke kjente personer som farer rundt i byen). Cnyborg 17. okt 2005 kl.20:58 (UTC)
-
Liste over personer på norske frimerker- biografimangler oppdaget
Har fullført denne nå, med noen små mangler. Min idrettsanalfabetisme slo ut her og der, men dette er anført i redigeringsmodus <!-- for den som vil fullføre -->.
Og jeg ble litt overrasket over at lista avslører noen mangler i hvem vi har skrevet om. Naturvitere og skuespillere er dårlige dekket av Wikipedia enn av postvesenet. Men vi har heller ikke gjort Falsen, Winsnes eller Rikard With!? Noe kan skyldes navneformer, selv om jeg har forsøkt å rydde, men noe er nok faktiske luker, og utfordringen sendes til oss alle! M. Haugen 8. okt 2005 kl.18:07 (UTC)
- Glimrende liste. De fleste personene er forøvrig nordmenn, kunne det hatt noe for seg å påpeke nasjonaliteten for dem som ikke er det? --Eddi (Snakk) 8. okt 2005 kl.18:25 (UTC)
Bildeattributter
Jeg synes at de fleste bilder som illustrerer artikler, burde bruke attributtet |thumb|, og bare det – da blir bildene automatisk plassert til høyre, samt at bildets størrelse blir opp til den enkelte brukers innstillinger, i motsetning til om man låser dem i én bestemt størrelse; store bilder kan bli forstyrrende både for de med lav oppløsning (sida blir sammepressa), og de med høy oppløsning (sida kan bli lang i forhold til teksten). Jeg har følgelig fjerna størrelsesattributter på bilder på noen artikler, men det var ikke alle enige i, så da tar jeg det opp her. Så, burde vi ha som en tommelfingerregel (hehe) å kun bruke |thumb| i artikler, eller skal man kunne låse størrelsen på alle bilder? Jon Harald Søby 10. okt 2005 kl.20:55 (UTC)
- Helt enig med Jhs. Jeg bruker av visse grunner en temmelig lav oppløsning noen ganger, og da blir det feil å låse bildestørrelsen når den egentlig skal kunne innstilles gjennom personlige innstillinger. Froy 10. okt 2005 kl.21:12 (UTC)
-
- Og motargumentene (Som jeg nesten synes er rett å ta med når man starter en diskusjon for folk som ikke er inviet) er at mange detaljerte bilder blir vanskelige å se på små versjoner, men lettleselige på store. Eksempel:
-
- I tillegg er det i mange artikler viktig å skille mellom de viktige og uviktige bildene. Da er det greit å kunne ha for eksempel portrettet ti en personen artikkelen er om med 300px, og kanskje kona hans under med bare thumb.
-
- Saken med at man kan stille det i instillingene er ikke viktig etter min mening, for svært få om noen bruker de instillingene, og man må kunne gå ut fra standardinstillingene, som er hva gjestebrukere (altså de aller fleste) ser. I alle fall jeg jobber mye med designet på artiklene mine, og det er ganske umulig å gjøre hvis man ikke kan styre det.
-
- Man bør selvfølgelig sjekke hvordan artiklene ser ut på forskjellige oppløsninger. Det er lett å gjøre, bare last ned nettleseren Opera, hold control og rull på mushjulet. Opera zoomer, i motsetning til IE of FF, sånn at man vil kunne se akkurat hvordan alt ser ut på andre oppløsninger. Det gjør jeg altid.
-
- Jeg bruker aktivt bildestørrelser. Eksempler: Steigen Sagaspill, Steigen, Nødhjelp. Jeg synes det er et veldig handy verktøy for å få et godt utseende på artiklene mine. Thor-Rune Hansen 10. okt 2005 kl.21:22 (UTC)'
-
- Jeg sjekket akkurat, og alle artiklene mine er godt leselig på 640x480, som vel er det laveste noen vil mulig bruke, og også på 20% view er det leselig, blir litt feilplasert. Det største man kan vente at noen bruker er vel 1600x1200 eller noe i den dur, og det blir noe over 50%, og på 50% ser alt bra ut. Så det så. Thor-Rune Hansen 10. okt 2005 kl.21:52 (UTC)
-
-
- Enig med Thor-Rune. For noen bilder, særlig hovedportretter, blir thumb ofte alt for lite til at bildet kommer til sin rett. Wolfram 10. okt 2005 kl.21:36 (UTC)
-
-
-
-
- Problemet er at en burde ha relative størrelser og ikke absolutte størrelser. Jeblad 10. okt 2005 kl.22:05 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Men dèt er umulig på bilder, uten å bruke HTML-forstørring, som gir dårlig kvalitet og gjør sån at man må laste ned hele store bildet for å få se en liten versjon. Om du ser på artiklene jeg lenka til over, så er det som sagt helt bra på alle oppløsninger. Thor-Rune Hansen 11. okt 2005 kl.06:52 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Jeg er enig med Thor-Rune og Wolfram. Vi bør være forsiktige med å lage oss regler som reduserer informasjonskvaliteten på artiklene på Wikipedia. Det vil etter min mening en standardisering av billedstørrelsene til «thumbs» gjøre. Men vi bør imidlertid bruke fornuft når vi plasserer bilder og setter størrelser på dem, og etter som jeg ser på artiklene her, er dette ikke noe stort problem. Noe som kan skape problemer, er hvis man plasserer bilder på begge sider av en tekstblokk, så det bør man helst unngå. Elisabethd 11. okt 2005 kl.11:19 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Min kommentar om relative størrelser er at dette er slik ting burde være. Å skalere bilder i html er ikke en god løsning slik browserene er nå. En forklaring om og hvorfor og hva som mangler blir for omfattende. Det som burde være isteden er et utvalg relative størrelser til vinduet, og som ble håndtert av serveren. Dette burde være mulig men er det ikke, og dermed får en vedvarende «kriging» om hva som er «riktig». Jeblad 11. okt 2005 kl.12:23 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Jeg tror det ville vært vanskeligere å få artikler bra til med relative størrelser. Jeg lager nettsider selv, og selv om jeg lager nettsider med relativ størrelse, er det umulig å bruke det hele veien, og i de aller fleste tilfeller er det bare en ting som kan være relativ per bredde, uten at det blir rot. Thor-Rune Hansen 11. okt 2005 kl.12:34 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Angående relative størrelser, ville det vært det optimale alternativet, men så er det det med at bildet som loades er en thumb som er lagra på sørveren, og man kan ikke laste et nytt bilde for hver gang nettleservinduets størrelse endres. Ellers synes jeg det er gode argumenter angående viktige bilder; jeg synes at bilder som er nøkkelbilder for artikkelen kan ha en stor størrelse, mens mindre viktige bilder kun bruker thumb. Jon Harald Søby 11. okt 2005 kl.13:10 (UTC)
-
- Jeg er vel noen ganger litt springende. Må vist lære meg at andre ikke leser mine tanker! :D
- Det jeg hadde i hodet er faste størrelser som velges utifra størrelsen til browseren. Da kan en definere at "stor" er 300px opp til en browser som er 1024px på tvers, men er den mindre enn 768px så velges 240px. For eksempel. De skalerte bildene er ikke så himla store så det betyr lite for serveren. Det ville imidlertid gjøre at utlegget ble noe mer elegant og "riktig". En ville også måtte ha fall-back om vindusstørrelsen ikke var kjent.
- — Jeblad 14. okt 2005 kl.11:19 (UTC)
-
-
- Jeg tror ikke det ville vært å fåretrekke. Det er som sagt veldig vanskelig å designe sider som ser bra ut på alle oppløsninger, om man bruker mye relative størrelser. Det er ikke sånn at man utelukkende kan ha større bilder på større oppløsninger - Det kan gjøre at bildene blir mye lengre ned enn teksten (Når teksten får en bredere plass å stå på før den må ta et linjebrudd, blir det ferre linjer), og gjøre at illustrerende bilder blir stående over feil seksjon. Dette vil ikke sje med faste størrelser, da dette kan reguleres med å sjeke og tukle, og finne den rette bredden som virker på alle oppløsninger. Thor-Rune Hansen
-
- Denne diskusjonen ser ut til å ha stoppet litt opp, så jeg kaster inn mitt synspunkt: Jeg mener det er viktig å bruke thumb-attributtet. Grunner: 1) Merjobb: Wikipedia skal leve i mange år, og etter hvert som oppløsningen på skjermer øker og øker vil 200px, 300px og så videre bli lite nyttige. På den annen side kan vi ikke kjøre opp bildene til 1000 piksler i påvente av neste generasjon skjermer. Den eneste alternativet da er å manuelt oppdatere alle bilder hvert annet-tredje år, noe vi ikke vil. 2) Portabilitet: Wikipedia kan også brukes på andre enheter enn stasjonære datamaskiner. Små enheter, som PDAer, tavle-PCer og lignende, vil få "feil" bildestørrelse. Alternativet er å behandle Wikipedia for hver plattform, noe som er tidskrevende og ressurskrevende, og vil gi de som bruke plattformen tregere oppdatert innhold. 3) Brukervennlighet: Wikipedia kan velge å dele presentasjonen og informasjonen på sidene. Brukeren kan da stille inn presentasjonen selv. Hvis man er lite interessert i bildene stiller man inn en liten thumbnail-størrelse i innstillingene", og omvendt hvis man synes det ser flott ut med store bilder. 4) Misforstått layout-fokusering: Layouten din ser ikke så flott ut som du tror! Andre mennesker på andre maskiner har annen skjermoppløsning, annen bredde på vinduet, andre fonter etc. Hvis man sitter i lange tider og finjusterer bildestørrelse så er det i beste fall bare bortkastet jobb, i verste fall gjør det artikkelen mindre lesbar.
- En løsning for å tilfredstille begge sider kan være to thumbs-atributter. Man kan lage en thumb-large eller noe i tillegg. Harald Hansen 25. okt 2005 kl.10:24 (UTC)
-
- Jeg sjekker sidene mine på alle oppløsninger, og på to fonttyper hvor den ene er større en den andre. Layouten min fungerer hele veien, opp til ekstreme oppløsninger som 1600x1200. Og det er ikke mye arbeid å se litt på bildene etter 2 år og omstrukturere layouten. Thor-Rune Hansen 27. okt 2005 kl.09:31 (UTC)
Spesielle lokale navn
Om en bruker lokale navn og skriveformer på artikler så sett opp redirigering på de mest avnlige formene av navnet. For eksempel rediriger "Flåmsbanen" til "Flåmsbana", selv om du mener Flåmsbana er det navnet som er riktig lokalt. Jeblad 11. okt 2005 kl.03:22 (UTC)
Babel-maler for bosted og andre ting
På de.wp har de laget babelmaler ikke bare for språk, men også for annen nøkkelinformasjon, som bosted.
Eksempler:
- de:Vorlage:Benutzer aus Berlin (bruker fra Berlin), de:Vorlage:Benutzer aus Bayern, de:Vorlage:Benutzer aus Südtirol
- de:Vorlage:Katholischer Benutzer (katolsk bruker)
Er det noe for oss også? Trenger ikke å være så detaljert, vi kunne hatt "Østlandet", "Vestlandet", "Nord-Norge", "Trøndelag", "Sør-Norge"... Wolfram 11. okt 2005 kl.20:21 (UTC)
- Jeg kan være enig i at stedsmaler er bra. Når det gjelder andre ting, som religiøs tilhørighet, er jeg mer skeptisk. På en: har man forsøkt å begrense denslags, både religion, seksuell legning osv. På no: vil f.eks. noe tilsvarende Katolischer Benutzer bli merkelig; vi vil få flere av det, men antagelig ekstremt få som vil identifisere seg som lutheranere. I Tyskland er det kanskje greiere med det, fordi det er jevnere fordelt; her blir det mest en måte for minoriteter å markere seg på. På en: ble det en stor debatt ut av det da heterofile ville ha kategorier tilsvarende de for homofile, og resultatet ble at man slettet flere kategorier fordi det ble håpløst å holde kontroll. Cnyborg 11. okt 2005 kl.20:33 (UTC)
-
- Slike babelbokser kan man da lage seg selv, uten at man behøver å lage en mal utav det. Hva gjelder kategorisering har man jo forsøkt en del kategorier her på no:, uten at bruken har tatt helt fullstendig av:)
-
- En selvlaget babelboks som ikke er mal:
| HP | Denne brukeren digger Harry Potter og har Sirius Svaart som favorittfigur |
-
-
- Alternativt, eller som en forberedelse til «babelmaler», kan man bruke kategorier som f.eks. Kategori:Wikipedia-brukere fra Steigen, Kategori:Wikipedia-brukere fra Nord-Norge, Kategori:Wikipedia-brukere i Australia, Kategori:Opera-brukere, Kategori:Lingvistikk-wikipedianere, Kategori:Harry Potter-fanatikere, Kategori:Linux-brukere osv. Nye kategorier bør evt. legges i Kategori:Wikipedia-brukere eller underkategorier av denne. --Eddi (Snakk) 12. okt 2005 kl.00:43 (UTC)
-
-
-
-
-
- Religionmaler er jo egentlig litt interesant... Ikke som de forskjellige grenene under kristendommen nødvendigvis, men kristne, muslimer, ikke-troende/tror på vitenskapen. Kjønnsbabler, og. Seksualitetsbabler er vel neppe nødvendig, men det går jo an det og. Men mest interresant her er vel egentlig interesse-babler? ({{historie-2}} {{kultur-3}} {{geografi-0}} etc.) Det vil være em god hjelp når man trenger hjelp til ett eller annet, å finne dem som er interressert i det aktuelle emnet. Det ville riktignok føre til masse maler, så vi må i så fall gjøre malen mindre...
-
-
-
| Geografi | Ikke interressert |
| Historie | Ganske interessert |
| Kultur | Veldig interressert |
-
-
-
-
- Thor-Rune Hansen 12. okt 2005 kl.07:08 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Problemet er som du selv nevner i ditt forslag, det du inkluderer av kategorier er ikke ortogonale valg. Kristendom impliserer hverken at en tror eller ikke tror på vitenskap, og det impliserer ikke engang at en ikke tror på islam. I tillegg impliserer en kategorisering i kristendom at en tror på et samlebegrep «kristen» noe som er et problem i seg selv. — Jeblad 12. okt 2005 kl.16:40 (UTC)
-
-
-
-
Jeg synes det blir for mye fokusering på brukerne foran innholdet. Wikipedia er et leksikon, ikke et møtested. Froy 12. okt 2005 kl.16:52 (UTC)
- Brukerens person er ikke noe stort poeng, hva enten det gjelder interesser eller opphavssted, men brukerens kunnskap er nyttig å kjenne til for dem som vil samarbeide om innholdet i artikler. Både interesser og opphavssted innebærer kunnskap. --Eddi (Snakk) 12. okt 2005 kl.17:54 (UTC)
-
- Til det har man Wikipedia:Brukerinteresser.
- Denne «besettelsen» av å fronte sine personlige interesser, holdninger, religion, legning osv. gir et inntrykk av selvopptatthet og forfengelighet. Man bør finne andre fora enn et leksikon hvis man vil drive på slik. Froy 12. okt 2005 kl.18:12 (UTC)
- Slik jeg ser det er det ingenting i veien for å pynte opp sin egen brukerside. Hva gjelder babelmaler går det an å lage en mal der man kan fylle ut ting selv, enten det er bosted eller interesse (de har en slik på en:, men jeg husker ikke hva den heter), som ikke fører til annet enn at man selv syns brukersiden sin er flottere (altså som ikke legger noen inn i en kategori eller noe slikt). Ellers er jeg enig med de som har kommentert over, at det ikke er vits i å fokusere for hardt på dette, iallefall ikke ennå, da det er viktigere at innholdet på Wikipedia blir bedre enn at brukersidene blir mer like. (Dette føler jeg ble kronglete forklart. Det jeg ville si var at vi liksågodt kan la det være opp til hver enkelt å pynte siden sin, og så kan de som vil ha en boks på siden sin bare lage den selv, isteden for at vi fyller opp wikipedia med maler over hvem som liker Harry Potter, hvem som bare er passe interessert i ham, og, hvis det skulle finnes noen, hvem som ikke liker ham i det hele tatt) OPus- (mld, film) 12. okt 2005 kl.19:20 (UTC)
Kreditering av fotograf
Etter at jeg så at en del bilder ble kreditert på «nn» og på «en» spurte jeg på #wikipedia@freenode hva som var gjeldende praksis, og tolket svaret jeg fikk dit at cc-by og cc-by-sa skulle medføre kreditering av fotografier der de ble brukt. Jeg ser dette er fjernet en del steder på «no» i ettertid. Det kunne være greit å få en avklaring hva som er gjeldende praksis på «no» på dette, og hvordan en eventuelt skal argumentere for/mot kreditering av bilder.
Jeg mener cc-by angir en eksplisitt kreditering i enhver sammenheng hvor bildet brukes, cc-by-sa også der et derivert verk brukes.
Spurte igjen i dag og nå sies det at kreditering på bildesiden er tilstrekkelig. Dette er imidlertid ikke i overenstemmelse med hvordan kreditering blir håndtert i Norge. Jeg har en mistanke om at dette er et minefelt uansett hvordan en velger å tolke det.
— Jeblad 12. okt 2005 kl.16:34 (UTC)
- Om ikke bildesiden er nok, må jeg si det vil være lite gjennomførbart å kreditere korrekt for cc-by-sa og gfdl lisenser, som begge krever kreditering. Jeg tror det er nok. Thor-Rune Hansen 12. okt 2005 kl.21:29 (UTC)
-
- Det er i allefall ikke nok om en skal ta utgangspunkt i de kreditieringsregler som gjelder her hjemme. Jeg tror en bør finne ut hva som skal brukes og ikke bare hva en tror er riktig. — Jeblad 12. okt 2005 kl.22:54 (UTC)
-
-
- Dersom man ser på måten bilder krediteres på i norske bøker er det helt vanlig at det settes en liste først eller sist i boken; noen velger å skrive det under hvert bilde, men i og med at store forlag som utvilsomt har juridiske rådgivere velger varianten med en liste som samler alt ser det ut til å være en akseptabel løsning. Det er også den metoden jeg kjenner fra oppgaveskriving på universitetet, hvor standarden skal være slik at det kan publiseres. Jeg mener at kreditering på bildesiden er jevngodt med en slik liste, ettersom den er et museklikk unna og slik sett lettere tilgjengelig enn om man skal måtte bla opp på side n hver gang man vil se hvem som har tatt et bilde. Cnyborg 13. okt 2005 kl.00:07 (UTC)
-
-
-
-
- Jeg tror ikke analogien til en bok holder. Det mest nærliggende er en nettavis. Jeg kan se om jeg finner hva BONO sier om dette. — Jeblad 13. okt 2005 kl.12:19 (UTC)
-
-
-
-
-
- Fra avtalen mellom BONO og DNF [4]:
- 4. Kreditering og copyrightangivelse
- Kunstnerens navn og verkenes tittel skal gjengis i tilslutning til verksgjengivelse, jf. også åvl. §3, første ledd. Kreditering av verkene kan alternativt inntas i publikasjonens billedliste.
- Som dokumentasjon for at rettigheter til bruk av kunstverk er klarert i.h.t. avtalen skal følgende copyrightangivelse inntas i publikasjonens billedliste:
- © Kunstnerens navn / BONO 20..(trykkeår for den aktuelle publikasjonen)
- I de tilfeller hvor rettighetshavere har betinget særskilt copyright-merking av verk skal BONO stille til rådighet en oppdatert oversikt over de aktuelle kunstnere. Oppdatert oversikt vil være tilgjengelig på BONOs hjemmesider - www.bono.no
- Det jeg tror er at dette er helt sammenlignbart med Creative Commons, eneste forskjellen er at en stiller bilder til rådighet vederlagsfritt. Om en ser på hvordan nettaviser håndterer dette så brukes det ingen billedliste og verket krediteres der det står. Spørsmålet blir da om lenken til hvor bildet kommer fra (billedsiden) er tilstrekkelig. Når det gjelder commons så er en strengt tatt ikke lengre på samme tjenesten engang.
- Jeg tror at det riktige ville være noe ala «cc-by» «fotograf» / «Creative Commons» 20## eller © «fotograf» / Creative Commons [5] 20## selv om det blir rimelig ugly.
- — Jeblad 13. okt 2005 kl.13:00 (UTC)
- Fra avtalen mellom BONO og DNF [4]:
-
-
-
-
-
- Grunnen til at jeg gjerne vil ha avklart dette er at det har kommet opp i diskusjoner med fotografer. Verdien av å ha bilder på wikipedia om de krediteres er ganske stor, og mer enn tilstrekkelig til at fotografer finner det ønskelig. Problemet er at bildesiden alene ikke gir samme effekten. — Jeblad 13. okt 2005 kl.13:08 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Avtalen du viser til er veldig spesifikk; den åpner for bruk av et hvilket som helst bilde av en kunstner tilknyttet BONO i lærebøker, mot vederlag og med den kreditering som er angitt. Jeg tviler på om det kan sies å uttrykke generelt prinsipp. En cc-by-lisens sier at man må attribuere slik fotografen krever, og det er mulig for en fotograf å kreve kreditering i umiddelbar nærhet av bildet på alle steder hvor det brukes. Så lenge ikke det kreves mener jeg at en bildeside må sies å ha samme status som en billedliste, idet den er tilgjengelig i samme publikasjon. Jeg forstår ønsket om å profilere seg, men da må man også kreve en profilert kreditering; den som setter CC-lisens på et bilde sier med det at han/hun kjenner betydningen av lisensen, og det bør ikke være nødvendig å strekke seg lenger som en generell regel fordi fotografen kanskje ville ønsket større reklameverdi. Cnyborg 13. okt 2005 kl.23:05 (UTC)
-
-
-
Wikipedia har et fint system der en ser fotografens navn når en åpner bildet og det er i den sammenhengen helt tilstrekkelig. Men andre som kopierer fra Wikipedia er ikke like påpasselig problemet er sider som denne: [6]. Førstegang en finner dem blir en litt paff og lurer på om det er mulig å sette på fotografens navn i billedteksten. --Nina 13. okt 2005 kl.23:42 (UTC)
- Jeg brukte avtalen mellom BONO og DNF da den er lett tilgjengelig på nettet og er en variant av det som de fleste aktører bruker. Ellers er Åndsverkslovens §3 noe mer fleksibel. Legg merke til at loven ikke åpner for å fraskrive seg retten til bilder, noe som en del tror. Akkurat det trodde jeg også!
- Jeg trodde at cc-by implisitt krever «en kreditering ab opphavsmannen» og ikke «en kreditering slik opphavsmannen slik han krever». Jamfør Åndsverklovens §3 så tolker jeg cc-by slik at kreditering skal fremgå. Spørsmålet blir vel om billedsiden er tilstrekkelig.
- Det kan se ut som en del spekulerer i dette på nettet og bruker billedteksten knyttet til bildet på de enkelte wp'er. Det kan også muligens hevdes at matriale på de enkelte servere er separate produkt og at kreditering derfor må skje på hver enkelt (virtuell) server.
- Ser ellers ut som vernetiden er betydelig kortere for en del bilder enn det som tidligere er hevdet her [7].
- — Jeblad 14. okt 2005 kl.02:00 (UTC)
-
- CC-BY sier at man skal ha den kreditering man ber om; man frasier seg ikke rettighetene til bildet. Åndsverksloven sier bare «slik god skikk tilsier», og når opphavsmannen har sluppet bildet under en slik lisens kan jeg ikke se at det er i strid med god skikk å bruke kreditering på bildeside så lenge det ikke er bedt om annet. Dette gjelder ikke minst bilder som ble publisert på et Wikimedia-prosjekt av opphavsmannen, ettersom skikken på prosjektene er kreditering på bildeside.
- Når det gjelder at man ikke kan fraskrive seg retten betyr det i realiteten at PD-publisering ikke er mulig. Man kan gjøre det, og det tolkes som rett til fri benyttelse uten restriksjoner, men når opphavsmannen dør kan arvingene kreve rettighetene til verket.
- Begrensningene i §43a av vernetiden gjelder bilder som ikke oppnår verkshøyde, og det skal veldig lite til for at et foto regnes som et verk. Det trengs f.eks. ingen kunstneriske elementer i det, bare at det har inngått en viss planlegging i det å ta bildet. Cnyborg 14. okt 2005 kl.09:52 (UTC)
-
-
- Det du sier om verkshøyde er interessant, kan du oppgi kilder eller annet om praksis og regelverk som gjør at du har kommet fram til det standpunktet? --Svart 14. okt 2005 kl.10:48 (UTC)
-
-
-
- Jeg tror at det som menes i loven er krediteringen, men kan jo virke som lovverket er mer på linje med tysk lovgiving enn amerikansk. På tysk wikipedia så er det jo i bruke en slags kvasi-copyright for å løse problemene.
- Tolking av verkhøyde tror jeg du setter lavere enn det som er vanlig. Jeg tror det vanlige i avisene er å hevde at bildet ikke er et verk inntil det motsatte er bevist. — Jeblad 14. okt 2005 kl.10:15 (UTC)
-
Skattelister
En anonym bruker har lagt inn info om Frode Øverlis inntekter i 2005, og jeg spør meg da spørsmålet om dette er noe vi bør ha i artikler (det er såvidt jeg vet ikke ulovlig), eller om vi holder oss for gode til å ha slik info her... (noe ledende spørsmål?) ;)
Mitt forslag er at vi legger inn et avsnitt i Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er om at vi ikke er en skatteliste. OPus- (mld, film) 12. okt 2005 kl.19:12 (UTC)
- Enig i at det ikke har noe her å gjøre. Salgstall er mer relevant. Helga 12. okt 2005 kl.19:41 (UTC)
- Når det gjelder privatpersoner er jeg enig. Bedrifters inntekt kan under bestemte omstendigheter ha allmen interesse. BjørnN 12. okt 2005 kl.19:55 (UTC)
-
- I en del land er inntekt å regne for personopplysninger og ikke publiserbare om en ikke har en redaksjonell grunn for det. — Jeblad 12. okt 2005 kl.22:57 (UTC)
-
-
- I Norge er det tillatt å publisere det uten nærmere begrunnelse i tiden rett etter at skattelistene er lagt ut (tror det er tre-fire uker etter lovendringen som kom i fjor), men utover det trenger man en grunn. Det kan f.eks. være aktuelt å skrive det om en person som hadde høyeste inntekt eller formue i landet eller innen sin bransje/sfære (fordi det kan være en av de viktigste grunnene til at personen har en artikkel her i det hele tatt), og da er det ingen tvil om at det er tillatt etter norsk lov. Men dersom ikke inntekten/formuen er en vesentlig opplysning i forhold til hvem personen er mener jeg det uansett lovlighet ikke har noen plass i et leksikon. Opplysningen om Øverli virker på meg meningsløs så lenge den er løsrevet; dersom man kunne påvise at han var Norges best betalte tegneserieskaper og det er en opplysning som er av interesse er det kanskje greit nok, men bare en opplysning om inntekt sier egentlig veldig lite. Opplysninger fra skattelister må også benyttes med omhu; mens aviser kan tillate seg raske oppslag og enkle analyser ettersom de er kortvarige publikasjoner, bør et leksikon bearbeide stoffet skikkelig, og det er ingen tvil om at skattelistene ikke nødvendigvis gir et skikkelig bilde av en persons økonomi. Cnyborg 12. okt 2005 kl.23:32 (UTC)
-
- Jeg redigerte artikkelen littegrann av språklige hensyn, og setningen som står igjen i et avsnitt for seg er "Magasinet Pondus og Pondus-albumene har gitt Frode Øverli store inntekter." Nytteverdien av en slik opplysning er jo tilnærmet null, og jeg foreslår at hele avsnittet/setningen fjernes. Mats Tande 13. okt 2005 kl.09:26 (UTC)
-
- "Magasinet Pondus og Pondus-albumene har gitt Frode Øverli millioninntekter." Thor-Rune Hansen 13. okt 2005 kl.09:45 (UTC)
-
-
- Du skal ha en redaksjonell vinkling på stoffet for å kunne publisere det. Satt på spissen så kan du lage en artikkel om de 10 rikeste i Oslo og så legge ved hele oslolista som søkbar. Det vil si, det kan du om du har hele oslolista men denne får du ikke lengre da ligningsmyndighetene selv står for publiseringen.
- De gamle listene finnes fortsatt på på nettet her og der men nye vil ikke bli lagt ut i komplett form.
- — Jeblad 14. okt 2005 kl.02:25 (UTC)
-
Kongen av oppslagsverk
...Er overskriften på en av tipsene på Timeekspressens TIMEmagasinets Kjekt å ha!-side 3/2005 (Direkte avskrift) (Logoen er med): Helga 12. okt 2005 kl.19:41 (UTC)
Wikipedia.com er nå blitt verdens største nettbasete oppslagsverk. 350.000 frivillige forfattere gjør at innholdet på denne siden kan vikles på flere måte. Sjekk ut og bedøm selv. www.wikipedia.com
- Faktisk refererte den blekka som norway bussekspress legger ut i alle sine busser til no:wikipedia sin artikkel om Akershus Festning. Nesten litt synd at det mangler såpass mange avsnitt på den artikkelen. Profoss 13. okt 2005 kl.09:55 (UTC)
Bør vi skaffe oss en {{test}}-mal?
Jeg lurer på om den norske utgaven burde få en {{test}}-mal slik som den som finnes på den engelske utgaven. En vennlig tilrettevisning om at «eksperimentering» bør finne sted i sandkassen, samt en advarsel om at videre eksperimentering vil bli regnet som hærverk og kan medføre utestengelse. Se Brukerdiskusjon:82.134.18.26 for en ide om hva slags melding jeg sikter til. Sjakkalle 13. okt 2005 kl.11:59 (UTC)
- Dette har vært foreslått tidligere (Wikipedia:Tinget/Arkiv_10#Vandaladvarsel). På den diskusjonen hensvises det til Maldiskusjon:Vandal. OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.12:05 (UTC)
- Takk for lenken, jeg var ikke klar over den. Likevel, en del av disse redigeringene er ikke ment som «ondsinnet» hærverk, det er bare testing av «Hva, kan virkelig alle redigere her? Kan jeg virkelig redigere her?». Selv synes jeg at plassering av f.eks. «hallo» på slutten av en artikkel bør normalt ikke medføre en øyeblikkelig blokk, men jeg synes en tilrettevisning kan være på sin plass. Sjakkalle 13. okt 2005 kl.12:11 (UTC)
- Jeg tror ikke det er noen adminer som automagisk blokker en anonym bruker for at han skriver hallo på slutten, eller lager en ny artikkel om seg selv osv. Det er ved gjentatte endringer av artikler at slikt skjer. I det siste har jeg derimot sett at flere og flere legger velkommen-malen inn i ferske anonyme brukeres diskusjonssider, og da vil vel argumentasjonen for ikke å ha en vandal-mal falle noe bort? Dette er nok et tema som kan diskuteres ganske mye lenger tror jeg... OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.12:23 (UTC)
- Takk for lenken, jeg var ikke klar over den. Likevel, en del av disse redigeringene er ikke ment som «ondsinnet» hærverk, det er bare testing av «Hva, kan virkelig alle redigere her? Kan jeg virkelig redigere her?». Selv synes jeg at plassering av f.eks. «hallo» på slutten av en artikkel bør normalt ikke medføre en øyeblikkelig blokk, men jeg synes en tilrettevisning kan være på sin plass. Sjakkalle 13. okt 2005 kl.12:11 (UTC)
- Mal:Velkommen-test. Den har vært der en god stund, men når jeg lagan glemte jeg visst å legge den til i Wikipedia:Maler/Brukermeldinger. Gjør det nå. Forøvrig er velkomstmeldinger til anonyme brukere i hovedsak til de som bidrar konstruktivt, og ikke til alle som redigerer. Jon Harald Søby 13. okt 2005 kl.16:25 (UTC)
Bildekategorier
Det er laget et par kategorier til bilder (som feks Bilder av personer), noe jeg igrunn syns er flott. Jeg kunne tenkt meg å lage en slik kategori for Harry Potter-bilder (naturligvis), slik at det er enkelt å finne ut om det finnes et brukbart bilde man kan bruke i en artikkel. Siden de fleste bildene vi kan bruke her er fri, og dermed lagt inn på commons:, begynner vi å nærme oss spørsmålet mitt:
- Kan man sette en kategori på et commons-bilde her på no:? Dvs, hvis jeg går inn på Bilde:Thestral.jpg og trykker rediger, og på den siden som kommer opp skriver Kategori:Harry Potter-bilder, vil dette funke slik at bildet havner i kategorien, men fortsatt ligger på commons og kan brukes som vanlig?
Såh. Det var det jeg lurte på. OPus- (mld, film) 14. okt 2005 kl.11:18 (UTC)
- Det var et godt spørsmål, jeg har lurt litt på det samme. Kan du ikke forsøke og se hva som skjer? Du som er admin kan jo bare slette siden etterpå hvis det ikke funker. Obladi 14. okt 2005 kl.11:25 (UTC)
-
-
- Litt kult egentlig. Obladi 14. okt 2005 kl.11:58 (UTC)
-
-
-
-
- Ja, bildet dukker opp i Kategori:Harry Potter-bilder, men under Bilde:Thestral.jpg er kategori-lenken rød. Snodig. --Eddi (Snakk) 14. okt 2005 kl.13:26 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Problem knyttet til caching. Vent en 20-30 min og prøv igjen. — Jeblad 14. okt 2005 kl.14:10 (UTC)
-
-
-
-
-
Mal:PD-utløpt
Blir den rett? Ut fra den lenken til åndsverkslåven i diskusjonen om bildekretittering (den står i malen òg) er det ikke 70 år etter fotografens død det er snakk om, som Cnyborg har foklart meg før. Dette vil delvfølgelig gjelde for norske fotografier, og kanskje bare fotografier fra etter den nye åndsverksloven? Om det siste er rett, er den ubukelig i ganske mange år framover. Thor-Rune Hansen 14. okt 2005 kl.14:16 (UTC)
- Nja, jeg huskernoen har skrevet om det før. Fotografiske bilder er bilder som ikke regnes som verk, det vil si bilder som «bare» er bilder. Vet ikke helt åssen en forklarer det. Uansett blir malnavnet litt feilaktig for dette formålet… Jon Harald Søby 14. okt 2005 kl.14:23 (UTC)
-
- Snapshots? Ok, da så. Thor-Rune Hansen 14. okt 2005 kl.15:27 (UTC)
-
-
- Jeg har hatt et par diskusjoner selv med Cnyborg om dette temaet, og vi har vel litt forskjellige tolkninger av loven. Hovedessensen er i alle fall at bilder blir PD 50 år etter at bildet ble tatt og 15 år etter fotografens død, mens verk utløper 70 år etter fotografens død (eller 70 år etter bildet ble tatt hvis ingen fotograf er oppgitt). Selv tolker jeg loven slik at fotografier som er tatt som ren dokumentasjon av virkeligheten er bilder og at de må ha en viss kunstnerisk verdi (som jo er et veldig diffust begrep) for å bli et verk. Cnyborg (om jeg har oppfattet ham rett) mener derimot at vi bør behandle alle fotografier som verk inntil det motsatte er bevist. --Beavis 14. okt 2005 kl.19:03 (UTC)
-
-
-
-
- Det er forsåvidt ikke min egen tolkning; det ligger en artikkel om dette på http://www.svarthvitt.no/artikler/verk_versus_bilder.htm. Der ser konklusjonen ut til å bli at trivialfotografier (snapshots) er bilder, mens andre fotografier er verk. Om det er dokumentasjon av virkeligheten eller ikke ville være helt i strid med resten av loven, ettersom den gir fullt vern til f.eks. en avisartikkel om en virkelig hendelse, mens en fotojournalist da ville bli en annenklasses yrkesutøver med mindre rettsvern. Cnyborg 14. okt 2005 kl.21:11 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Den artikkelen du linker til kan vel ikke regnes å være nøytral? Jeg har Googlet litt og fant noe fra Stortingets behandling av vernetid. 1:
-
-
-
-
-
-
-
- « Departementet antar at spørsmålet om sondringen mellom fotografiske verk og fotografiske bilder først og fremst vil aktualiseres når en nærmer seg vernetidens utløp beregnet etter reglene for de fotografiske bilder, dvs. minst 50 år etter at bildet ble laget. De bilder som det etter så lang tid vil være ønskelig å verne, vil antakeligvis være bilder av historisk/dokumentarisk verdi, portretter samt de kunstneriske fotografier. Hva gjelder de førstnevnte vil deres betydning nettopp som dokumentasjon tilsi at de bør kunne brukes uten at det knytter seg eksklusive rettigheter til dem. I den grad portretter innehar verkshøyde, bør disse fotografiene ha vern i 70 år. Dersom de ikke er fotografiske verk, men det fremdeles er knyttet personlige interesser og affeksjonsverdi til portrettet, antar departementet at bruken av disse bilder vil begrenses tilstrekkelig av den alminnelige eiendomsrett samt lovutkastets § 45 c.» (min utheving]
-
-
-
-
-
-
-
- Etter som jeg forstår sier Stortinget at historiske/dokumentariske bilder kan brukes etter 50 år mens portretter har strengere vern. --Svart 14. okt 2005 kl.21:49 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Artikkelen på svarthvitt.no er ikke nøytral, men det er en tolkning som er lagt til grunn av profesjonelle fotografer, og dermed noe som kan være grunnlag for krav mot Wikipedia dersom vi bruker bildene til noen som kjenner tolkningen. Fotobyråene hevder å ha opphavsrett for sine bilder, som stort sett er dokumentariske bilder; de vil utvilsomt forsøke å håndheve den retten, og jeg tror de har meget gode muligheter til å klare det. Dokumentet du siterer er komitéens bakgrunn for lovforslaget, og er ikke i seg selv noe som er vedtatt av Stortinget. Forarbeidene til loven er viktige for forståelsen av den, men de gir ikke her noen skikkelig definisjon av verk kontra bilde, de gir bare en idé om hva de mente da de skrev det ned. Domstolene står nokså fritt i forhold til forarbeidene i sin tolkning av loven. At et foto har dokumentarisk verdi betyr ikke at det ikke er nedlagt et arbeid i det som tilsier at det er et verk; i svarthvitt-artikkelen er det gitt gode eksempler på det. Fotojournalister legger ofte et betydelig arbeid i å få personer til å posere, å justere for lysforhold og å finne rett vinkel, noe som skiller mange av deres bilder fra rene snapshots. At portretter er unntatt er et etterslep fra 1961-loven, som behandlet disse spesielt. Jeg tror det er godt mulig at mange portretter ikke oppnår verkshøyde, spesielt de som blir knipset i forbifarten av journalister; det ligger ofte ikke annet arbeid i dem enn å ta 20 bilder og håpe at ett blir bra nok. Cnyborg 17. okt 2005 kl.21:25 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Jeg kommer tilbake med et fyldigere svar senere, men legg merke til at svarthvitt-artikkelen argumenterer med at feilen ligger i både forarbeidene og LOVEN - Ut fra definisjonen i Åndsverkloven og de føringer som er lagt i forarbeidet, kunne disse fotografiene blitt definert som fotografiske bilder,... Svart 17. okt 2005 kl.22:36 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Jeg kan ikke utelukke at jeg er for streng i tolkningen, men jeg ser på det som et enormt problem dersom vi skal begynne å utforske grensene for dette. I tvilstilfeller mener jeg det er langt bedre å forsøke å kontakte den potensielle rettighetshaver. Skulle noen kreve Wikipedia for penger er det et problem, skulle noen gå til sak er det et større problem og skulle vi tape en sak er det potensielt katastrofalt. Man må ta med i betraktningen at når vi publiserer et bilde her som PD sier vi også til resten av verden at de fritt kan bruke det; det er langt mer alvorlig enn å bare bruke det uten å oppgi noen rettighetsstatus, og åpner for et langt større økonomisk krav. Jeg vil mye heller gå glipp av et bilde enn å få den negative publisitet og andre konsekvenser som rettighetsbrudd medfører. Cnyborg 17. okt 2005 kl.22:56 (UTC)
-
-
-
-
-
-
Bilde:Snape.png
Dette bildet er slettet fra commons pga at det er en tegning av skuespilleren i filmene, og ikke figuren i bøkene (om jeg skjønte slettingsdiskusjonen på commons rett. Jeg lurer dermed på om det er noe vi kan gjøre for å beholde dette bildet (spesielt på no: selvsagt, da det er her jeg har skrevet artikkelen om Slur). Er det noe som hindrer oss i å tegne en virkelig person og etterpå slippe bildet som GFDL? Bildet har tydeligvis livets rett på en:, der det er sluppet under GFDL av kunstneren selv. Noen som har peiling og kan hjelpe meg?:) OPus- (mld, film) 16. okt 2005 kl.08:13 (UTC)
- Da er de blitt ordentlig tullete på Commons. Tror ikke det gjør noe om du laster det opp her. Jon Harald Søby 16. okt 2005 kl.09:25 (UTC)
-
- Selvfølgelig er det et fritt bilde. Man har jo ikke enerett på fjeset sitt... Det er tegnerens sak. Men, på en annen side... Om man malte en kopi av et maleri, ville ditt maleri neppe kunne gjøres fritt. Men det blir nok en annen ting å male en kopi av et bilde (eller tegne), ikke? Thor-Rune Hansen 16. okt 2005 kl.14:37 (UTC)
-
-
- Det blir det samme å tegne/male av et bilde som å male av et fotografi. Åndsverkslovens §2 sier «Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.» Det spiller altså ikke noen rolle om man scanner et bilde eller tegner det av. Det som er lov er å lage en ny tegning basert på bildet; da kan det gjerne være skuespillerens ansikt. Men dette er for nær et av originalbildene fra filmselskapet til å kunne telle som et nytt verk, og det kan helt klart ikke publiseres som GFDL fordi tegneren ikke eier rettighetene; det er det som er konklusjonen på Commons. På en: spiller ikke det noen stor rolle, ettersom de godtar fair use. Cnyborg 16. okt 2005 kl.16:07 (UTC)
-
«Bilde», ikke «Image»‼
Jeg ser mere og mere at man bruker [[Image:Eksempel.jpg]] istedet for [[Bilde:Eksempel.jpg]]. Den eneste grunnen til at folk gjør det, som jeg har sett, er at bildet de bruker er fra Commons, og derfor bruker de Image: for å markere det. Jeg lurer imidlertid veldig på hva for nytte man har av å vite at et bilde er fra Commons når man er i redigeringsmodus! Når utviklerne faktisk har gått til det steget å fikse slik at hvert språk får en oversettelse til navneromma (Bilde:, Diskusjon: osv.), er det overhodet ingen grunn til å bruke de engelske originalene. Så folkens, plis: Bruk [[Bilde:]], og ikke [[Image:]]‼ Jon Harald Søby 16. okt 2005 kl.11:23 (UTC)
- Men hvilken skade gjør det? Selv pleier jeg å markere, kopiere og lime inn bildenavnet, og da følger som regel Image med. Gidder ikke gjøre om dette til Bilde etter å ha limt inn hele navnet. Hva er poenget?? 85.164.185.104 16. okt 2005 kl.11:32 (UTC)
-
- Enig med ip. Det er ikke noe poeng i dette, det går helt for det samme. Thor-Rune Hansen 16. okt 2005 kl.14:33 (UTC)
Image er det eneste som virker på alle wikiene – bilde dekker ikke Skandinavia en gang – og hvis man kopierer en del frem og tilbake er image eneste løsning. (Vær så snill heter det...) Forøvrig har jeg prøvd å skrive #omdiriger her på no: men det har ikke funket, så da må jeg jo skrive #redirect. --Eddi (Snakk) 16. okt 2005 kl.16:02 (UTC)
- Jeg synes du, altså Jhs godt kan roe deg ned. Om jeg bruker Image: i stedet for Bilde: er det ikke for å markere noen ting, men fordi jeg har klippet og limt wiki-koden inn fra engelsk wikipedia og ikke oversatt Image: til Bilde:, mest sannsynlig på grunn av en forglemmelse. –Peter J. Acklam 16. okt 2005 kl.21:50 (UTC)
- Jeg skjønner heller ikke hvorfor dette er noe poeng. Jeg ser ingen grunn til å endre til Bilde når man limer inn, hvis man ikke har spesielt lyst til å bruke tid på det. Obladi 17. okt 2005 kl.06:20 (UTC)
Hadde det ikke vært ganske lett å få en bot til å gjøre om på det automatisk? Profoss 17. okt 2005 kl.08:16 (UTC)
- Jo, egentlig. Om jeg finner ut hvordan man fikser det, kan jeg prøve å inkorporere det i botten min. Jon Harald Søby 17. okt 2005 kl.13:53 (UTC)
-
- Mulig det ikke gjør noen skade, men jeg vil støtte Jon Harald (Jhs) i dette som en søt prinsippsak. Som nordmenn bør så langt vi kan på norske Wikipedia å bruke norsk, det er litt av poenget, er det ikke? Dessuten må jeg innrømme at når jeg selv har kopiert en billedreferanse over i teksten har jeg flere ganger opplevd at det ikke vises før jeg har byttet fra Image: til Bilde:. Det heter forøvrig Fil: på nynorsk har jeg lagt merke til. Egentlig er det litt greit, synes jeg, det er slik språkkoder som minner meg på hvilken Wiki jeg er på. --Finn Bjørklid 17. okt 2005 kl.23:06 (UTC)
-
-
- ...og da de kaller det «Fil» på på nynorsk så har en det glade sammensurium for hva er «Media» da? Jeg er ikke spesielt opptatt av hva slik tagging bruker av navn for det skaper uansett problemer med tolking. Begreper brukt på ett språk passer sjeldent 100% når de brukes i ett annet språk. — Jeblad 24. okt 2005 kl.07:21 (UTC)
-
A, Ap eller Dna
Som forkortelse på poliitikere fra Arbeiderpartiet bruker vi både A, Ap og Dna. Vi bør bestemme oss. Selv er jeg tilhenger av A, og ser at det er slik det brukes f.x i (Caplex). Det er neppe noen som behøver være i tvil om hva "en norsk politiker (A)" betyr. Jeg synes det ser lite pent ut at det er brukt forskjellig. Haros 16. okt 2005 kl.15:14 (UTC)
- Stemmer A. Dna kan misforståes, Ap er lengre en nødvendig. Thor-Rune Hansen 16. okt 2005 kl.15:41 (UTC)
-
- Ap brukes overalt ellers så vidt jeg kan forstå. Jeg har nesten aldri sett A. Vibeke 16. okt 2005 kl.15:45 (UTC)
-
-
-
- Jeg mener også Ap er mest brukt og lettest forståelig. Obladi 17. okt 2005 kl.06:21 (UTC)
-
-
-
-
-
- På Stortingets sider bruker de A, men så ser jeg at pressemeldingen om den nye regjeringen bruker Ap. Så jeg er ikke sikker.Haros 18. okt 2005 kl.16:16 (UTC)
-
-
Vi burde lage en liste over hvilke forkortelser vi bør bruke og legge den til stilmanualen eller et annet sømmelig sted. Forøvrig er jeg positiv til å bruke Ap og ikke A eller Dna. Dna kan lett mistorstås (håper dere forstår hva det kan misforståes med) og A er ikke fult så mye brukt. Forresten, skal vi skrive Akp-ml eller bare Akp? Pyramide 17. okt 2005 kl.16:35 (UTC)
- Enig med Pyramide. --–Duffman 17. okt 2005 kl.17:03 (UTC)
Som vanlig ser jeg ikke poenget med å lage rigorøse regler som ikke har noen praktisk betydning. Litt bør dessuten være tillagt forfatterens «kunstneriske frihet». Om man bruker (A) eller (Ap) i en artikkel om politikk har ingen betydning for forståelsen av artikkelen. Hva med (AP) vs. (Ap) eller (DNA) vs. (Dna)? Vi kunne lage tusenvis av regler for forkortelser her på Wiki, men da ville tiden gå med til å kontrollere at reglene blir fulgt. Er det noen som føler trang til å være kontrollører? Trodde dessuten at Wikipedia skulle være et fritt forum, og ikke bygges opp som et diktatur. Diskusjonen om «Bilde» vs. «Image» ligger i samme gate. Så lenge «Image» fungerer like bra, og er lettere å arbeide med når man opererer på flere språk, burde bruken være likegyldig. La meg legge til at jeg er sterk tilhenger av standarder som er nyttige, og har bidratt med noen artikler i denne gaten: Strekkode, ISO 4217, GEPIR o.l. mvh. --Friman 17. okt 2005 kl.21:58 (UTC)
- Det må da være fordelaktig å ha en viss konsekvent bruk av forkortelser også? Ingen skal påtvinge noen å skrive ditt eller datt, men hvis vi setter opp en standard, så kan de som ønsker å være «kontrollører», som du kaller det, få lov til det. Vi bør ha sterkere fokus på sluttbrukeren, som kanskje kan bli forvirret hvis man bruker A, AP, Ap, DNA og Dna om hverandre. Wikipedia er tross alt ett oppslagsverk, ikke bare en tilfeldig samling artikler. --–Duffman 18. okt 2005 kl.07:03 (UTC)
-
- Definitivt enig med Duffy. Vi bør ha standarder på småting. Ikke Image/Bilde fordi det er likegyldig og usynlig, men A/Ap er en annan sak, noe det samme som infoboks-prosjektet; vi bør være konsekvent over hele wp med hvordan artikler skrives. Selv om wikipedia er en wiki, trenger ikke vi å ha et wikipereg likevel, med inkonsekvent skrivemåte. Thor-Rune Hansen 18. okt 2005 kl.13:09 (UTC)
-
- Enig. Jeg setter dessuten konsistens foran min egen «kunstneriske frihet», idet minste i dette tilfellet. Haros 18. okt 2005 kl.16:16 (UTC)
Dersom vi først skal begynne å diskutere konsekvens i artikler, så kunne vi heller se på store ting, som å ha likt artikkelhode på alle artikler om like elementer; som f.eks. stortingsrepresentanter, slik at alle artiklene begynte likt. Inkonsekvens i småting som partiforkortelser, eller formen på litteraturlister, er til å leve med. Forslag på stortingsrepr.-artikkel-innledning som jeg ville knesatt, dersom jeg var diktator:
- NN (født dag dato) er en stortingsrepresentant (parti) fra sted fylke, siden år.
- NN (født dag dato - evt død) er/var en norsk politiker (parti) fra sted fylke. Hun var stortingsrepresentant periode
M. Haugen 1. nov 2005 kl.15:43 (UTC)
- Det er av de ting jeg har forsøkt å gjøre i alle de stortingsrepresentantene jeg har lagt inn, men jeg har ikke rettet i alle de andre. Det er når andre begynte å rette fra (A) til (DnA) eller (Ap) jeg ønsket å høre om det var en konsensus. Haros 1. nov 2005 kl.16:05 (UTC)
Førstesiden og Ukens artikkel
La meg først få gratulere med en flott «Ukens artikkel» - Steinalderen i Norge. Spesielt de egenproduserte illustrasjonene imponerte meg. Jeg vil absolutt anbefale alle som ikke har lest den å ta en titt.
Samtidig, og dette er bare et åpent spørsmål til ettertanke, ingen kritikk, blir jeg sittende og filosofere over førstesiden. Det slår meg at «Ukens artikkel» kanskje burde ha en enda mer framtrende plass på siden. Den kommer riktignok først av de nordiske, men kanskje likevel enda mer trykk på markeringen. Jeg vet ikke helt hva, muligens en større ramme, mer uthevelse og trykk på selv tittelen «Ukens artikkel». Hva tror dere? --Finn Bjørklid 17. okt 2005 kl.22:54 (UTC)
- Det ble vel gjort slik det er idag fordi noen folk på nynorsk-wikipedia ønsket at alle de fire skandinaviske wikipediene skulle smeltes sammen på en måte. Etter min mening fåfengt og tullete. Samtidig ønsket nok nynorsk-wikipedianerne en framtredende plass på bokmålwikipedias forside, for å kunne reklamere for sin egen wikipedia. Jeg synes ikke dette er gjort gjensidig. Så jeg er enig med deg, gi våre egenproduserte artikler større oppmerksomhet. --Obladi 18. okt 2005 kl.05:27 (UTC)
-
- Den utvalgte artikkelen er ett av mange elementer på forsiden. Jeg synes allerede den utvalgte artikkelen har en meget fremtredende plass og ser ikke noe behov for å gjøre den enda mer fremtredende, mao. helt dominerende i forhold til andre elementer. Det er ikke brukerne på nynorskwikipediaen som har presset frem at vi skal ha deres artikkel på forsiden. Dette er gjort som et samarbeid mellom de to wikipediaene og initiativet til å sette den nynorske artikkelen på forsiden her kom fra meg. Det er bare rettferdig at nynorsk får en synlig posisjon på forsiden her siden vi bruker no-domenet. Dermed fungerer forsiden i noen grad som en inngangsside til begge wikipediaene, og folk kan velge hvilken målform de ønsker å lese videre på. Wolfram 18. okt 2005 kl.19:00 (UTC)
-
- Man kan si mye rart om SV:, men jeg digger framsiden deres. Den er tøff, og har en del stilige elementer. Det går sikkert an å stjele litt ideer fra den? :) Det med at alle 4 ukens artikkel er på fremsiden, syns jeg er litt rart, da dette ikke er gjensidig på de andre wikipediaene... Det hadde vært bedre med en internasjonal artikkel, som de fire wikipediaene samarbeidet om å stemme fram (kanskje blant forrige ukes ukens artikkel...) OPus- (mld, film) 18. okt 2005 kl.05:38 (UTC)
-
-
-
- Jeg har ikke noe imot nynorsk eller de øvrige nordiske, bare hyggelig at de vises, men tenker tanken at vår artikkel kunne være mer dominerende. Mulig det har noe med bildet å gjøre. Størst bilde tar størst oppmerksomhet. --Finn Bjørklid 18. okt 2005 kl.21:56 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Jeg synes ikke det skal være overlesset med informasjon på førstesiden. Profilering av ukens artikkel for bokmål og nynorsk er helt topp. Jeg synes ikke den danske og svenske skal være så profilert som den er idag. Helga 21. okt 2005 kl.13:39 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Jeg vil skrive under på Wolframs kommentar. Jeg laget framsiden på nynorskwikipediaen og systemet med automatisk oppdaterte artikler hver uke (basert på det engelske systemet), og Wolfram syntest det var en god idé og fikk hjelp til å implementere systemet her også (med støtte fra mange her). Jeg tror det har vært et ganske viktig ledd i å opprettholde det sterke og gode samarbeidet de to wikipediaene har i dag. En noe modifisert utgave blir nå også brukt på den danske wikien, der du for eksempel i dag kan lese om Senterpartiet! Du er mer enn velkommen til å bli mer involvert i Skanwiki-arbeidet, Obladi! Når det gjelder hvordan designet på den forsiden her bør være, så kan det nok være rom for forbedring, og om bokmålsartikkelen ble mer fremhevet i et redesign ville jo forsåvidt være naturlig. Jeg er likevel ikke enig i at den svenske forsiden ser noe særlig bra ut. Jeg synest den er litt rotete og uoversiktlig med for mange enkeltstående tekstlinjer. Jeg er ikke helt sikker på hva som bør gjørest, noen idéer? Bjarte 21. okt 2005 kl.14:00 (UTC)
-
-
-
-
Norske byer
Ærede ting, det ser ut til å være en del forvirring rundt hva vi har av byer i Norge. Problemet skyldes mest, tror jeg, at enkelte steder som har vært byer føres opp i lister over eksisterende byer. Vi har allerede listene
og i disse listene har folk ført opp f.eks. Drøbak, som har vært by, men som ikke er det nå lenger. Bør vi også ha
- Liste over tidligere norske byer
og eventuelt også
- Liste over tidligere norske byer regnet etter grunnleggelse
Det blir en del å administrere, kanskje? Er det noen som har tanker rundt dette? Takk for oppmerksomheten. –Peter J. Acklam 18. okt 2005 kl.06:17 (UTC)
- Hvis vi koker alt sammen inn i en tabell i artikkelen liste over norske byer, så kan vi ta en egen tabell med tidligere byer. Profoss 18. okt 2005 kl.07:23 (UTC)
-
- Personlig er jeg ikke så glad i tabeller, men flere lister på samme side hadde ikke vært meg i mot. Martin 18. okt 2005 kl.08:23 (UTC)
-
- Jeg er enig i at det er best å ha de historiske byene i et eget avsnitt etter de eksisterende, og i samme artikkel. Liste over tidligere norske byer regnet etter grunnleggelse kan også på samme måte kokes inn i Liste over tidligere norske byer. Det er vel her ikke snakk om det store antallet fhv. byer. jakro64 18. okt 2005 kl.09:09 (UTC)
-
-
- Hvordan er det egentlig med bystatus i dag? Slik jeg har forstått det, er det fritt fram for et kommunestyre å vedta at en kommune skal kalle seg by. Vet noen om det finnes et nasjonalt register e.l. over hva som er byer/bykommuner? Guaca 18. okt 2005 kl.13:09 (UTC)
-
-
-
-
- Sto om dette i Dagbladet på søndag. For at et kommunestyre skal kunne vedta at et tettsted skal bli by må kommunen ha 5000 innbyggere, og tettstedet må administrasjons- og servicekontor (eller lignende - tar dette fra hodet). Det sto også at Brekstad ble den 89. norske byen. §3 5. Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det. Torstein 18. okt 2005 kl.14:53 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Leste det samme i Dagbladet, og hvis Brekstad ble den 89. byen, betyr det at alle norske byer er nummerert? --Finn Bjørklid 18. okt 2005 kl.21:58 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
- Tror nok heller det betyr at antall norske byer med Brekstad er oppe i 89. Torstein 18. okt 2005 kl.23:09 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
- Kommuneforbundet hadde visst 93 byer nå. Det var noen småtettsteder som «sneik» seg til bystatus før kravet om 5000 innbyggere ble innført (bl.a. Honningsvåg og antakelig Kolvereid). jakro64 21. okt 2005 kl.08:09 (UTC)
-
-
-
-
-
Buekorpsene i Bergen inviterer jentekorpsene til Buekorpsenes dag
Etter et historisk vedtak i buekorpsenes Sjefsråd, er jente- og blandingskorpene i Bergen, blitt invitert til å være med å feire Buekorpsenes Dag 2006. Buekorpsenes Dag er en feiring av buekorpsbevegelsen. Dagen avholdes vært 4 år og kan betegnes som et slags Buekorps OL her konkureres det i Fanebæring og i Tromming. Detet er også en dag da alle buekorpsene marsjerer sammen gjennom Bergen sentrum. Dette har alltid vært en stor begivenhet i Bergen. Jeg lurer på om dette er en sak å legge ut som nyhet på wikipedia.--Martin1987 18. okt 2005 kl.17:04 (UTC)
- Det må du bare gjøre, om det finnes en bra artikkel om Buekorpsenes Dag 2006. Poenget med aktuelt er ikke å drive nyhetstjeneste, men å profilere aktuelle wikipedia-artikler. Thor-Rune Hansen 19. okt 2005 kl.12:11 (UTC)
-
- Enig i det men den artikkelen kan ikke skrives før etter 20.mai 2006 da en vet hva dagen vil inneholde. På nåværende tidspunkt er en bare så smått begynt å planlegge den. Nyheten i går var denne: [8], [9], [10]. Lokalt i Bergen er det en stor nyhet, men jeg har full forståelse for at den ikke er det på landsbasis.--Nina 19. okt 2005 kl.12:27 (UTC)
Nobelpris
 |
| Nobels fredspris 2005 |
Kunne noen tenke seg å lage en mal for Nobelpriser, a la den svenske malen, som man f.eks. kan se her [11]. --Lipothymia 19. okt 2005 kl.01:33 (UTC)
- Her har du den: {{nobelpristaker | type=Nobels fredspris | år=2005}} --Eddi (Snakk) 19. okt 2005 kl.07:58 (UTC)
- Var jeg litt rask med å oversette svensk «nobelpristagare» til norsk «nobelpristaker»? Jeg ser at kategoriene heter f.eks. Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi). --Eddi (Snakk) 19. okt 2005 kl.11:31 (UTC)
-
- Det heter nok nobelprisvinner, men det har lite å si i malnavnet. Det står ikke i selve teksten. Thor-Rune Hansen 19. okt 2005 kl.12:09 (UTC)
- Maler kan flyttes (mal-omdirigering fungerer helt fint). Wolfram 19. okt 2005 kl.14:48 (UTC)
- Det heter nok nobelprisvinner, men det har lite å si i malnavnet. Det står ikke i selve teksten. Thor-Rune Hansen 19. okt 2005 kl.12:09 (UTC)
-
- M-m. Men bildet har blitt merket for mulig sletting om man ikke kan påvise at den er fri. Det skal litt godt gjøre seg at det er det, med mindre den er veldig gammel... Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.11:14 (UTC)
40.000 artikler snart
Har "noen" begynt å skrive på pressemeldingen ennå? Og sitter alle wikipedianere og ruger på en kjempeartikkel hver, i håp om at den kan blir artikkel 40.000? :) Harald Hansen 20. okt 2005 kl.11:20 (UTC)
- Vi har 90 854 artikler. Fremdeles en stund igjen. Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.11:24 (UTC)
-
-
- For en tid tilbake tippet vi at vi ville nå 50 000 i desember, men glemte visst å tenke på 40 000... Her er en start. --Eddi (Snakk) 20. okt 2005 kl.13:10 (UTC)
-
Fotoprosjekter
Har opprettet Fotoprosjekter som et underprosjekt.
Er dette en god idé? Jeg har litt motforestillinger men tror vel at en trenger noe sted å samle den her typen informasjon.
— Jeblad 20. okt 2005 kl.12:36 (UTC)
- Hva dekker Fotoprosjekter som ikke dekkes av Ønskede bilder? –Peter J. Acklam 20. okt 2005 kl.16:26 (UTC)
-
- Mulig det er litt overlapping, men Agtfjott har gjort godt arbeid med siden Fotoprosjekter, mye interessant der til inspirasjon for å dekke et langsiktig prosjekt. Ønskede bilder kan oppfattes som et mer øyeblikkelig behov. Hva det koker ned til er hva brukerne velger å bruke, antar jeg. --Finn Bjørklid 20. okt 2005 kl.17:11 (UTC)
-
-
- Ønskede bilder er slik jeg ser det enkeltstående artikler som får et behov for bilder. Et fotoprosjekt er langt mer vidtfavnende. De forslagene jeg har lagt inn på siden er fra en del ting som har kommet opp og mye av det er nok bilder til enkeltartikler.
-
-
-
- Sagt på en annen måte, ønskede bilder er en forfatter som ønsker et bilde til en artikkel. Fotoprosjekter er bildeserier som tas på bakgrunn av en fotografs (eller arkivars) interessefelt og som så brukes i en artikkelserie. Typisk eksempler er bilder av stavkirker, av historiske personer, krigsminner osv.
-
-
-
- Grunnen til at jeg nevner arkivar er at det kan være like viktig å organisere arbeid for å finne gamle bilder i arkiver.
-
-
-
- — Jeblad 20. okt 2005 kl.17:49 (UTC)
-
-
-
-
- Liker idèen. Jeg synes forøvrig at bildekategrier (å få alle bildene in i kategorier, og da ikke etter lisens) burde passes inn i dette prosjektet. Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.18:33 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Det er sikkert mulig og om ikke annet skrive litt om hvor bilder plasseres i en kategoristruktur. Uansett er jeg veldig opptatt av at bilder ikke lastes planløst opp til commons uten at en setter på kategorier. Dette vil gjøre bildene tilnærmet ubrukelige for andre enn de som vet hva bildet helter. — Jeblad 21. okt 2005 kl.09:47 (UTC)
-
-
-
Bare fornavn igjen.
Har tatt det opp før; å bruke bare fornavn i leksokonartikler. Sist gang ble det sagt at det absolutt ikke skulle gjøres, untatt i spesielle tilfeller for adelige uten etternavn. Nå jobber jeg med artikelen Grøtøy gamle handelssted. Der er det hele tiden snakk om Schøning-slekten, med få unntak. Derfor får det ikke ann å skrive at "Schønning gjorde bla", fordi det kan bety mange. Men spesielt der jeg skriver om John og Ole schønning, hvor de to bytter om å være i fokus hele tida (Under "det nye firmaet"), blir det veldig klumpete å hele tiden skulle skrive navnet helt ut, og likeledes blir det veldig ensformig når det er en lang ting om en person. Derfor synes jeg det skulle kunne være mulig å bruke bare fornavene når jeg veksler mellom dem, som jeg gjør i artikkelen nå. Er det helt utenkelig? Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.18:38 (UTC)
- Bruk skjønn. Vi kan vel ikke ha så strenge regler at det går utover lesbarheten. Ingen regel uten unntak, sier nå jeg. Vibeke 20. okt 2005 kl.18:44 (UTC)
- Enig med Vibeke. — H. E. Straume 20. okt 2005 kl.18:46 (UTC)
- Totalt enig - kjør på, så får du heller sende evt. klagere til meg Helga 20. okt 2005 kl.21:21 (UTC)
- Enig med Vibeke. — H. E. Straume 20. okt 2005 kl.18:46 (UTC)
Kritikk av Wikipedia
Fra nn-wikipedia: Jimmy Wales, ein av grunnleggarane av Wikipedia; kritiserer Engelsk Wikipedia for å publisere artiklar med for dårleg kvalitet. (www.itavisen.no)
Meir:
- The Register, kjelden til ITavisen
- The amorality of Web 2.0, hovudkjelden til The Register
- Kva Jimbo eigentleg sa
85.164.149.105 20. okt 2005 kl.20:31 (UTC)
- Heldig vis gjelder dette stort sett bare for engelsk wikipedia (av de to wikipediaene jeg leser). Norsk wikipedia har generelt sett høy kvalitet på artiklene, i alle fall om man ser på det som er og ser bort fra det som mangler i dem. Det er lite synsing, det er ingenting som er uleselig mish-mash som jo (som var hans eksempel) virkelig er. Dette er enda en grund til at jeg er veldig glad i norsk WP, og svært lite glad i engelsk WP som jeg synes er for stort og rotete. Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.20:46 (UTC)
-
- Er mye av det samme på no også. Problemet er at folk uten kunnskaper på et felt skriver artikler om dette feltet, og ofte nekter å moderere seg selv om de får innspill som viser hva som er feil. I noen tilfeller kommer dette til uttrykk på felt som spiller mindre rolle, slik som figurene til Carl Barks (for ikke å snakke om Harry Potter og diverse manga stories) mens det i andre tilfeller kan komme til uttrykk i direkte historieomskriving. — Jeblad 20. okt 2005 kl.21:00 (UTC)
-
-
- Det har ikke jeg lagt merke til :/ Om det er sånt som skjer mye, så kanskje Kategori:Nøyaktighet skulle vært litt fullere? (mer aktivt brukt) Thor-Rune Hansen 20. okt 2005 kl.21:06 (UTC)
-
-
-
- Enig med John Erling, dette gjelder no: også. Det er en meget interessant diskusjon som nå er kommet på dagsorden, og det er ikke utenkelig at det vil skje store forandringer etterhvert. Det er tross alt Jimbo som kommer med kritikken! Obladi 20. okt 2005 kl.21:09 (UTC)
-
-
-
-
- Visst synses det på no: Artiklene er smekkfulle av påstander om dette og hint, og det hører med til sjeldenhetene at det oppgis kildehenvisninger som støtte for påstandene slik det ellers kreves av fagartikler. Nå er jeg fullstendig klar over at Store norske heller ikke gjør det, men de ledes av en redaksjon som uttaler seg med en viss autoritet som tilfeldige, anonyme internettbrukere nok ikke kan gjøre krav på. --84.210.25.107 20. okt 2005 kl.21:24 (UTC)
-
-
Veldig interessant artikkel den i The Register. Nesten litt utrolig at Wales sier dette. Men han har jo gode poeng. Lurer på om de har rett i at Wikipedia nå er ute av Quality Denial. Vibeke 20. okt 2005 kl.22:02 (UTC)
- Jeg tror løsningen er å finne frem til metoder hvor en artikkel når den «modnes» vil bli gjenstand for noen form for implisitt eller eksplisitt peer review. Deretter vil den kun bli mulig å endre for brukere med tilstrekkelig credabilitet på det angjeldende fagfeltet. Hvordan dette skal foregå, og om det er gjennomførbart for det store antallet artikler er en helt annen sak. — Jeblad 20. okt 2005 kl.23:04 (UTC)
-
- Jeg kjenner ingen som bruker Wikipedia som mer enn omtrentlig bakgrunnsmateriale, et utgangspunkt for videre undersøkelser. Hvis man er fornøyd med omtrentligheter er det greit nok, ellers må man søke flere kilder. Det ligger i Wikipedias natur – det at alle og enhver kan skrive hva som helst hvor som helst når som helst – at man ikke kan ta WP som den ene og fulle sannhet. Forøvrig er Jimbo ingen gud, og hvis brukergruppen er fornøyd med arbeidet sitt – ja, hvis de nå er det – så betyr en stemme lite. --Eddi (Snakk) 21. okt 2005 kl.00:59 (UTC)
-
-
- Et mulig resultat av debatten kan være at noen artikler kan få status som "ferdige", og at det er høyere terskel for å redigere dem. Her på no: har på en måte de utmerkete artiklene allerede den statusen. Vibeke 21. okt 2005 kl.08:01 (UTC)
-
Et problem jeg synes jeg ser ofte på en: er alle som skal ha inn små ekstra opplysninger i "ferdige" artikler. Det ender gjerne opp som en salig suppe av innskutte bisetninger, noe som går ut over lesbarheten. Medisinen mot dette er jevnlige totale omskrivninger, men jeg har mistanke om at terskelen for dette er ganske høy. Harald Hansen 21. okt 2005 kl.08:52 (UTC)
- Det er et godt poeng og nettopp derfor hadde det vært bra om det ikke var like enkelt å redigere "ferdige" artikler. Dessuten skjønner ikke jeg hvorfor man ikke kan kreve at folk registrerer seg for å kunne redigere. Det bør være et minstekrav. Vibeke 24. okt 2005 kl.09:40 (UTC)
-
- Kritikken pirker bort i et stort problemkompleks. Nooe jeg har sett mye av i engelsk Wikipedia er at man bruker en leksikonartikkel fra begynnelsen av 1900-tallet fordi den er i public domain, men da har man ingen garanti for at spesielt mye stemmer eller er riktig. Heldigvis ser vi lite av det på norske Wikipedia. Bedre med 10 000 færre artikler enn tilsvarende sammenrasket for fylle en lenke. Norsk Wikipedia har svært høyt kvalitet på bestemte områder, f.eks. de ulike artikler om hunder, for å ta noe fra hukommelsen, mens vi er enten pinlig tynne (som norske konger) eller mangler helt. Men vi jobber med saken, gjør vi ikke? --Finn Bjørklid 25. okt 2005 kl.21:24 (UTC)
Den beste læring er viderelæring
Så derfor tror jeg det er et godt råd til alle som har muligheten; gjør notatene dine på wikipedia så ganger det alle. (Og lag en underside av brukersiden din hvor du samler alt også). Det gjør jeg nå, og med det at jeg har trålaust i klasserommet vil sikkert wikipedia få en masse info om alle faga mine... Jeg syns jeg lærer bra fra det selv. Thor-Rune Hansen 21. okt 2005 kl.08:53 (UTC)
39500
WuuU! Nå har jeg venta på dette i nesten hele dag, og endelig, klokken 14:35 skjedde det, da Bruker:Vibeke laget pekersiden Medicare. Vi har nådd 39500 artikler, og det er bare 500 igjen til 40k! Jippi! OPus- (mld, film) 21. okt 2005 kl.12:38 (UTC)
Klengenavn på personer fra et sted
Flere steder brukes det spesielle begrep om personer bosatt på dette stedet. I en del tilfeller sklir dette inn i Wikipedia. Et eksempel på en ganske nøytral form er dovringer på Dovre, andre styggere former finnes det flust av. Jeg vil sterkt tilråde at seksjoner navngis som «Kjente personer» og ikke «Kjente dovringer». I en god del tilfeller er navnene direkte feilvisende og i noen tilfeller direkte ufine.
En annen fordel med dette er at navnet på seksjonen er forutsigelig, noe som gjør at en kan bruke fragment identifikatorer. Dovre#Kjente personer og ikke den noe mer arcane Dovre#Kjente dovringer.
Med håp om å bli tilgitt, et eksempel på hvor vanskelig dette kan være er om en tar utgangspunkt i Jondal. Hva skal man kalle disse Jondøler? De er ikke i innlandet så en Jondalsværing er mer korrekt. Men Jondalen er også et tettsted og folk fra andre steder i kommunen vil nok protestere på å bli assosiert med et annet tettsted enn de er fra. Herand for eksempel. Hva kaller en disse? Herandsværinger? Heran, uten d er faktisk et sted ute i havgapet og dermed får en forvekslingsproblematikk. På andre siden av fjorden så blir også disse litt ondskapsfullt kaldt herandskukkelurer. Kanskje man skal introdusere dette også? :D
— Jeblad 22. okt 2005 kl.14:17 (UTC)
- Det var jeg som la inn de lokale navna, og alle er henta fra Språkrådets liste. Med andre ord, de er ikke klengenavn, men faktiske navn på personer fra disse stedene. Jon Harald Søby 22. okt 2005 kl.17:20 (UTC)
-
- Støtter de såkalte klengenavnene (AKA innbyggernavn) fullt ut. Enkelte slike navn kan ganske riktig ha karakter av utnavn, men da finnes det nesten alltid et annet navn som ikke har denne valøren. Det er f.eks. trolig bedre å snakke om «averøyinger» enn «pekaller»... Men å kaste ut en hel kategori av fullgode norske ord der de fleste ikke har noen form for nedvurderende valør kan det da umulig være mål og mening i...! -- Olve 22. okt 2005 kl.22:37 (UTC)
-
-
- Et annet problem er at de begrepene som er i bruke i svært mange tilfeller ikke er dekkende da kommunen består av flere sogn og typisk så følger slike navn sognegrensene eller enda mindre områder og ikke kommunegrensene. Ett eksempel er Sør-Aurdal hvor det er satt inn søraurdøler men hvor folk fra Valdres snakker om begninger, hedøler og «folk fra Bagn». En gjenganger i problematikken knyttet til slike navn er eksistensen av tidligere kommuner og kirkesogn.
- Det er imidlertid ikke dette som er hovedproblemet, det største problemet med seksjonsheaderen slik den fremstår nå er at den vanskeliggjør bruken av bot'er for å vedlikeholde innholdet i denne seksjonen. Det betyr i praksis at det er vanskelig å sette opp en bot som injiserer lister av musikere, forfattere, kunstnere, osv for de forskjellige kommunene.
- — Jeblad 23. okt 2005 kl.09:47 (UTC)
-
-
-
-
- En bot kan læres opp i alle innbyggernavnene og dermed gjenkjenne seksjonen. Lista ligger jo hos Språkrådet. --ZorroIII 23. okt 2005 kl.10:01 (UTC)
-
-
-
-
-
-
-
- Kom på at «kjente personer» fra et sted ikke nødvendigvis impliserer at stedspesifikke navn kan brukes overhodet. For eksempel bodde Knut Hamsun i Aurdal (ett tettsted i Nord-Aurdal) før han skrev romanen «Sult». Dette er hans kanskje mest kjente roman og han bør derfor listes som en kjent person i Nord-Aurdal. Å skulle implisere at han var en nordaurdøl virker noe spesielt da han aldri flyttet til Aurdal, han bodde på et lokalt hotell. Det samme holder for ganske mange av forfatter og kunstnere som flyttet rundt.
- Når det gjelder å få en robot til å gjenkjenne seksjonsnavn så er dette ikke-trivielt men fullt mulig. I sin enkleste form blir det vel 8-10 linjer kode i Perl og en hashtabell på 450 linjer. Spørsmålet er vel mer om en ønsker å introdusere dette merarbeidet.
- Hvis en ønsker å gå etter «Kjente *» så impliserer dette at dette begrepet ikke får forekomme i noen annen seksjon. «Kjente bygninger» kan foreksempel ikke forekomme.
- — Jeblad 23. okt 2005 kl.10:42 (UTC)
-
-
-
-
Lokale områder i en kommune
Lagde en oversikt over lokale områder (egentlig poststeder) i kommuner. Disse tenker jeg meg lagt inn i kommuneartiklene slik at disse blir noe mer omfattende og ikke minst at når noen søker på et sted som er for lite til at det har egen artikkel så vil de om ikke annet få treff i riktig kommune. Siden jeg brukte til å organisere arbeidet er en lokal side under min bruker og planen er å fjerne denne når arbeidet er ferdig. Bruker:ZorroIII hadde litt motforestillinger og gjorde en endring i Vefsn. Jeg har lagt til hvordan jeg mener at dette bør være for at ting skal fungere mest mulig knirkefritt. Det vil være feil i slike lister men jeg antar at de vil bli utsatt for like aggresiv omskriving som alt annet på Wikipedia. — Jeblad 23. okt 2005 kl.16:25 (UTC)
- Dette er et arbeid som er omfattende, og trolig ikke kan gjøres uten at noen blir misfornøyd. Du skal derfor, eller likevel, ha stor ros for arbeidet. Jeg vil bare peke på et par alternative tellemåter:
-
- Du kan bruke skolekretsene, slik de er nå, eller var for 5-10 år siden. Da kan du fordoble antallet grender/områder/kretser i f.eks. Elverum.
- Du kan bruke SSBs grunnkretser, jfr denne lenka. Disse kretsene tilsvarer i noen tilfeller de gamle skolekretsgrensene fra før skolereformen i 1958, i alle fall ser det slik ut for 1621 Ørland og noen andre steder. Ulempen med disse kretsene er at store tettsteder blir delt opp in absurdum. Fordelen er at de brukes av SSB, blant annet i folketellingene. Store norske leksikon hadde tilsynelatende en ambisjon om å ha oppslagsord på alle kretsene, hvis jeg forsto det riktig dengang jeg deltok i arbeidet der. M. Haugen 25. okt 2005 kl.12:44 (UTC)
Bilder underlagt betingelser
Hej!
Jag ser att ni på norska Wikipedia har en stor mängs bilder som är underlagt olika sorters betingelser som att man inte får använda bilden kommersiellt etc. (ser bland annat Kategori:Bilder underlagt betingelser). Enligt min åsikt är det ett stort problem som ni bör lösa så snart som möjligt. Om bilden är tagen av en användare här borde det vara ett krav att släppa bilden under GFDL, så är det på det på det exempelvis på de flesta större Wikipediorna (en, de och sv, bland andra) och på Wikimedia Commons. Där är det inte är tillåtet att licensiera sina bilder under en licens som Mal:Betinget bilde1. En bild som är markerad med denna licens (eller liknande) kan inte användas på varken engelska, tyska eller svenska Wikipedia eller på Commons. Jimbo Wales har uttryckligen förbjudit bilder som inte får användas kommersiellt (åtminstone på engelska Wikipedia).
Jag tycker ni bör arbeta i denna riktning också, annars riskerar de som skriver för andra Wikipedior att "förlora" många bilder från Norge. Ni kan bland annat börja med att modifiera MediaWiki:Uploadtext (inspiration kan hämtas från en:MediaWiki:Uploadtext eller de:MediaWiki:Uploadtext).
Ursäkta för att jag skriver på svenska, men min norska är inte så bra. /Väska 24. okt 2005 kl.20:53 (UTC) (Väsk på svenska Wikipedia)
- Jeg er enig i at egenproduserte bilder som lastes opp bør være under en fri lisens, forøvrig i likhet med annet materiale (tekst osv.). Wolfram 24. okt 2005 kl.21:17 (UTC)
- Jeg er også helt enig; jeg synes det er problematisk at bilder og tekst ikke er like fri. Hvis man vil legge ut et bilde bør det gjelde samme regler for det som for tekst. Jeg må dog si at jeg ikke er enig i påstanden om at Jimbo Wales har forbudt bilder som ikke kan brukes kommersielt på en:; det er fortsatt tillatt med fair use der, hvilket kanskje er det største bildeproblemet som finnes på Wikipedia fordi det er så mange fallgruver i tolkningen av den bestemmelsen. Cnyborg 24. okt 2005 kl.21:52 (UTC)
- Enig. Alt innhold bør være like fritt. Endring av Uploadtext samt en drop down-boks for lisens bør vurderes. --–Duffman 25. okt 2005 kl.05:28 (UTC)
- Enig. Jeg er synes ikke en "fri encyclopedi" som ikke kan brukes komersiellt er noe spesielt fri... Ellers vil jeg bare oppfordre alle brukere om å laste opp bilder på Commons, så langt det er mulig. Harald Hansen 25. okt 2005 kl.05:59 (UTC)
-
- Vi har jo et problem ang. bilder av kjendiser, bokomslag, pressebilder osv som vi henter inn tillatelse til å bruke. Dette må jo være vår måte å få til bilder tilsvarende en:s fair use? Hvis vi KUN skal kunne bruke bilder som er frigitt kommersielt, så er det en god del artikler her som aldri vil kunne ha bilder... Jeg har feks i det siste engasjert meg litt i å hjelpe Bruker:AssKicR med Tufte IL, og her har vi fått tillatelse av TVNorge å bruke pressebildene deres, så lenge vi krediterer fotoene med Foto:TVNorge. Dette syns jeg er flott, og selv om vi ikke direkte har fått tillatelse til å bruke bildene på samtlige wikipediaer, så har vi fått tillatelse til å bruke «pressebildene våre» som de omtaler det i mailen. Jeg lurte på om jeg skulle lage en TVNorge-mal til bildebruk, slik at vi kan bruke bilder fra alle programmene deres, men det er jo ikke noe poeng hvis det er jams enighet om at vi ikke skal ha slike bilder her..? OPus- (mld, film) 25. okt 2005 kl.06:13 (UTC)
-
-
- Jeg synes det er veldig viktig å kunne bruke disse bildene her, selv om de muligens ikke er tillat brukt kommersielt. Hovedproblemet med slike bilder er alle disse speilsidene til Wikiepdia; en måte å løse det på, kan være å legge inn en mal øverst på sider som bruker slike bilder, om at enkelte av bildene har spesielle betingelser. Man kunne stille inn med CSS slik at denne malen blir usynlig på Wikipedia, men synlig på speilsider. Jon Harald Søby 25. okt 2005 kl.07:41 (UTC)
-
-
-
-
- Begynn å kreditere fotografen og angi kilde på artikkelsiden så er mesteparten av problemet borte. Da blir fordelene så store ved å ha en håndfull bilder på wikipedia at problemet blir å begrense tilveksten.
- Egne lisensmaler som angir kilden er unødvendig og medfører et betydelig merarbeid over tid. På en er det en egen mal som angir at bildet er copyrighted men frigitt for all bruk. Denne tror jeg er dekkende i de aller fleste tilfeller.
- — Jeblad 25. okt 2005 kl.09:27 (UTC)
-
-
- Uenig. Det er forskjellige opphavslover/-rettigheter, som den amerikanske fair use illustrerer - som norsk lovgivning ikke hjemler for. Motsatt har vi på norsk Wikipedia innhentet tillatelse fra forskjellige instanser til å bruke bilder på norsk Wikipedia til å bruke bilder ikke-kommersielt på den norske siten, og det synes jeg vi skal fortsette med, og i de tilfeller hvor bildene kun er tillatt brukt på norsk site, så bør bildene lastes opp på norsk Wikipedia, ikke Commons.--Lipothymia 25. okt 2005 kl.12:49 (UTC)
-
- Jeg er helt enig i at vi bør fortsette å tillate bruk av bilder som vi har fått spesiell tillatelse til uten at det er under en fri lisens. Men her var det ikke snakk om materiale som tredjemann har oppgavsretten til, men om egenprodusert materiale. Dersom du som wikipedianer tar et bilde som du laster opp hos oss under en ufri lisens legger du alvorlige restriksjoner på bruken av bildet. Spørsmålet var om vi skal tillate wikipedianere å laste opp egenprodusert materiale under ufrie linsenser, lisenser som er mer restriktive enn vår standardlisens. Når det gjelder tekst gjør vi jo ikke det, alt du laster opp (og i utgangspunktet har opphavsretten til) anses automatisk som utgitt under GFDL. Det samme bør gjelde bilder. Wolfram 25. okt 2005 kl.18:19 (UTC)
-
-
- OK, jeg moderer meg til følgende ståsted: Hvis det i det hele tatt er mulig å få tak i frie bilder, så burde vi bruke de, og jo friere jo bedre. I mellomtiden fortsetter jeg å legge ut amatørbildene mine på pd-self på Commons, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Verden har for eksempel allerede blitt beriket med en hel drøss frie Land Rover-bilder... :) Harald Hansen 25. okt 2005 kl.19:48 (UTC)
-
Att man lånar bilder från andra och att de kanske inte släpper sitt arbete under GFDL är inte ett jätteproblem enligt mig åsikt. Ofria bilder kan användas i fall då det är mycket svårt att få en motsvarande GFDL-bild, det tycker jag också (och jag hade gärna tillåtit "bilder med tillstånd" i sådana fall även på svenska Wikipedia).
Dock är det ett problem när Wikipediaanvändare inte släpper sina egna bilder under GFDL, det är det jag vill påtala. Om jag ska ta exempel så finns här flera bilder på Nidarosdomen tagna av en Wikipediabrukare som har licensen "Eieren av rettighetene tillater at dette brukes av Wikipedia, men ikke til andre formål.". Det borde vara ganska lätt att redan från början få sådana användare att släppa sina bilder under GFDL, i alla fall när jag talar om erfarenheterna från Svenska Wikipedia, jag tror att vi mycket sällan har haft problem med någon som inte velat lägga till en GFDL-mall på sina bilder.
Angående Jimbos uttalande gäller det bilder som inte får användas kommersiellt (eller förändras), och fair use-bilder får användas kommersiellt (jag håller dock med om att fair use är en djungel och att "bilder med betingelser" känns bättre än fair use). Här är Jimbos uttalande för den som inte läst det http://mail.wikipedia.org/pipermail/wikien-l/2005-May/023760.html Väska 25. okt 2005 kl.13:35 (UTC)
- Når bidragsytere nøler med å frigi sine egne bilder under GFDL kan det ha sammenheng med at man misforstår konsekvensene. Kan noen arrestere meg på følgende: Akkurat som for teksten man frigir beholder man selv opphavsretten (copyright) til bildet. Andre kan gjenbruke arbeidet, men enten det gjelder et magasin, en avis, et nettside eller en dvd, så må hele verket i så fall bli utgitt under GFDL eller de må gjengi lisensteksten nær bildet. (Derimot kan bidragsyteren selv ”om-igjen-lisensiere” arbeidet for eksempel til en ny utgivelse av en artikkel i et kulturhistorisk tidsskrift eller lignende, og ta betalt for det.) Mao er det liten sjanse for at bildet blir lovlig gjenbrukt til noe som ikke bidragsyteren selv ønsker, og en mister ingen rettigheter til eget framtidig utnyttelse av arbeidet. En annen sak er at alle bilder kan bli stjålet og brukt ulovlig uansett merking, men publisering hos Wikimedia Commons under GFDL er noe av det tryggeste en gjør om en først vil publisere det på nett. Helt trygt er bildet først når det ligger i en skuff og aldri vises fram. Nederst på hver eneste wikipediaside står det ”Artikkelen er tilgjengelig under GNU Free Documentation License.” Skal man være anstendige bør det opplyses om alle unntak i artikkelen, for eksempel i billedteksten for ufrie bilder. roarjo 31. okt 2005 kl.17:52 (UTC)
- Jeg støtter oppfordringen om bruk av GFDL. Og last opp på Wikimedia Commons for å bedre samarbeidet med alle andre wikipediaprosjektene. Ny regel nekt av nye bilder til no: og alle bilder på no: over tid flyttes til commons: ? roarjo 31. okt 2005 kl.17:52 (UTC)
Pekersider
ser at følgende pekerside er opprettet på gotisk. Er det lurt (og ønskelig) å ha pekersider før artikler er skrevet? John (pålogg streiker i dag)
- I utgangspunktet er jeg enig, men når en omdirigering som fører galt avsted allerede finnes mener jeg det er bedre å opprette pekerside for å slippe at det gjentar seg; det har hele tiden vært praksis her. I dette tilfellet gjorde jeg om gotisk til pekerside, fordi lenkene som gikk dit var jevnt fordelt mellom språk og arkiktektur, hvilket i teorien betød at halvparten av de som ble omdirigert til gotisk arkitektur ikke skulle dit, men til gotisk språk, og i et tilfelle til folkeslaget. Nå ser jeg at den har blitt flyttet til gotikk, hvilket gjør pekersiden gal og virker veldig lite gjennomtenkt; gotikk kan heller være omdirigering til gotisk arkitektur. Jeg flytter pekersiden tilbake, og legger omdirigering, for gotikk kan ikke vise til språket eller folkeslaget. Når vi får en artikkel om gotisk kunst kan gotikk evt. gjøres om til pekerside mellom de to betydningene kunst og arkitektur. Cnyborg 24. okt 2005 kl.22:55 (UTC)
-
- Jeg så noe var galt der men er ikke primært intressert i denne spesifikke siden. Det er mer om det er ønskelig med pekersider fulle av røde lenker? Det er lett å se for seg flere sider som vil bli mye værre enn denne.
- Foregående argument kan brukes på en serie dominerende kunst- og arkitekturretninger, stilepoker, språk, folkeslag og svært mye annet.
- — Jeblad 25. okt 2005 kl.09:17 (UTC)
-
-
- Jeg synes det er riktig å gjøre det når det hindrer at omdirigeringer går til galt sted, eller når det er opprettet artikler om et par viktige betydninger som det bør finnes en pekerside til - da er det bedre at også andre betydninger legges inn på pekersiden enn at bare de som det er skrevet om legges der, fordi man da kan lage en gjennomtenkt tittelstruktur. Cnyborg 25. okt 2005 kl.17:57 (UTC)
-
Bilde:Arne naess.jpg
Sorry for adressing to you in English. I have received contactmail on the Dutch wikipedia from a person who claims the copyright of Bilde:Arne naess.jpg and declares that he did not give permission to use it. Could someone please tag the picture and put it on a removal-list. Thank you for your help. CE 25. okt 2005 kl.05:40 (UTC)
Møte med ABM-utvikling
Et par wikipedianere har hatt møte med ABM-utvikling torsdag 27. oktober.
Om noen har spørsmål kan de flagges på agendaen
— Jeblad 25. okt 2005 kl.11:44 (UTC)
- Dette har ikke jeg hørt noe om før... hva er bakgrunnen? Uansett, lykke til! Vibeke 25. okt 2005 kl.11:48 (UTC)
-
- Utover det som kan leses på agendaen er bakgrunnen å knytte litt kontakter å se om en kan få noen synergieffekter som det heter så fint. — Jeblad 25. okt 2005 kl.11:56 (UTC)
-
-
- Fint tiltak, John Erling og Nina. For de som måtte lure på hvem Lars Wenaas er (jeg gjorde det :), så er han seniorrådgiver i informasjonsavdelingen til ABM-utvikling. Bjarte 25. okt 2005 kl.13:54 (UTC)
-
Møtet er nå over. Headlines er
- De ønsker paralellpublisering til Wikipedia av stubber om de ikke allerede finnes i Wikipedia
- De ønsker dyplenking til Wikipedia og ønsker selv dyplenking til seg, både på emnestruktur og artikkelstruktur
- De ønsker felles prosjekter der det er naturlig (innhold, bilder), om mulig stiller de prosjektmidler til slike
- De er villig til å være døråpner mot en del statlige institusjoner
- De er veldig intressert i innhold på alle de tre aktuelle Wikipediaene i Norge
— Jeblad 27. okt 2005 kl.11:07 (UTC)
Jeg har vært i kontakt med lederen for Krigstrykksamlingen - http://www.nb.no/baser/krigstrykk/ - om bruk av materiale fra samlingen. Hun var i utgangspunktet positiv, men måtte sende saken over til juridisk avdeling for vurdering. Jeg lovte å sende en E-post, men har har holdt litt igjen fordi jeg er redd for å rote det litt til hvis det blir en «prinsippavgjørelse» med virkninger utover denne saken, dessuten ville jeg se om det kom noe konkret ut av «ABM-møtet». Nå er det på tide å sende E-posten og hvis det er noen som føler seg kompetent til å ta over saken hadde det vært fint, ellers så vil jeg fortsette. Svart - 1. nov 2005 kl.12:11 (UTC)
- Det snakkes om et møte for å konkretisere noen samarbeidsprosjekter. Er du aktuell for et slikt møte? Du er nærmest til å presentere ønsker. — Jeblad 1. nov 2005 kl.21:35 (UTC)
Kan jeg få låne ett kamera?
Jeg gikk i dag glipp av en mulighet til å få tatt bilde av en hov som var skadet av forfangenhet, og en annen som var ordentlig (og begge kuttet på midten så man så alt) fordi jeg ikke hadde kamera mitt (det har jeg mista, jeg tror det ble stjelt på ferga for noen månder siden). For litt siden, fikk jeg ikke tatt bilde av sauegjeting fordi jeg ikke hadde kamera (delv om bildene ville blitt hastige fordi eg sprang omkring som en galning hele tiden). Samme dagen gikk jeg glipp av å få bilder av saueveing. Mandagen fikk jeg ikke tatt bilde av en purke med 20 grisunger som patta på henne. Jeg har gått glipp av bilder av pløying, selv om det ikke ble mye av det i år. Jeg har gått glipp av bilde av potetoptaking med en sånn svær traktormontert... sak, og jeg har gått glipp av mange muligheter til å få illustrerende bilder av stort sett alt man gjør i en fjøs, fra å skuffe dritt og legge ut høy (med en forutlegger!) til å melke kyr og å strø i båsene. Jeg har gått glipp av trefelling (de bildene jeg allerede har fra det er ikke bra) og vedlikehold av motorsag.
Dette sjer hele tida! Når jeg går på landbrukskola, er det hele tida ting som jeg skulle hatt bilder av til wikipedia (og for så vidt til meg selv). Jeg trenger et kamera! Er det noen som kan være så snill å låne et til meg mens jeg går på skole her, eller til jeg får råd til å kjøpe et selv? Det hadde vært veldig flott, spart meg for mye frustrasjon, og gjort sånn at wikipedia ville fått mange verdifulle bilder. Selvfølgelig vil jeg betale tilbake verdien om jeg skader det. Thor-Rune Hansen 25. okt 2005 kl.18:24 (UTC)
- Hva slags kamera tenkte du på? Jeg har nok et filmkamera liggende du kan få låne, men det blir fort noen kroner i fremkalling og litt styr for å scanne bilden. Harald Hansen 25. okt 2005 kl.19:52 (UTC)
-
- Jeg tenkte helst på et digitalkamera. Det går jo også an med et vanlig kamera, men det blir som du sier mye styr og ganske dyrt (det er vel gjerne over hundrelappen å fremkalle en film?), og så må jeg hjem til pappa for å få scanna bildene inn på PC. Jeg har vanen å ta en masse bilder og håpe at noen av dem blir bra (det er jo ikke alltid man har god tid), og det går heller dårlig med et fotokamera. Thor-Rune Hansen 25. okt 2005 kl.20:46 (UTC)
-
-
- Skolen har ikke selv et kamera du kan låne? Skoleavisa, kanskje? Harald Hansen 26. okt 2005 kl.07:12 (UTC)
-
-
-
-
- Desverre har den ikke det. Det er ikke noe skoleavis untatt et lite skriv skoleadministrasjonen lager, uten tekst. Det er en del privatpersoner her som ahr kamera, men det bruker de jo selv. Thor-Rune Hansen 26. okt 2005 kl.09:58 (UTC)
-
-
40 000
Nå har vi fått 40 000 artikler, og hele 27 i tillegg. Det er mye over det, egentlig. Når en tenker på at vi pleier å få 100 nye hver dag. Jon Harald Søby 25. okt 2005 kl.19:47 (UTC)
- Hurra for oss! Hvilken artikkel ble 40.000, forresten? (Og hvordan finner man det ut?) Harald Hansen 25. okt 2005 kl.19:50 (UTC)
Tittelen på artikkel nr 40 000 er lagt inn i den påbegynte pressemeldingen Wikipedia:Pressemeldinger/40 000 artikler, som også er oppdatert med Wikipedias totale artikkeltall på mer enn 2,5 millioner. Seksjonen om Bruk av Wikipedia for bakgrunnsinformasjon bør gjerne oppfriskes noe før meldingen slippes. Og så hadde det vært kjekt om Sulevatnet var litt mer enn en stubb. Er det noen som bor i området og kan skrive noe mer, eller har liggende et bilde som kan lastes opp? (Jeg regner med at man ikke bare stikker nesen ut døren og tar et bilde av Sulevatnet...) --Eddi (Snakk) 25. okt 2005 kl.21:07 (UTC)
- Sulevatnet er middle of nowhere inne på fjellet. Skrev littegrann utfra kartet til Kulturnett. Jeg lurer på om muligens ei av bøkene om Isfolket til Margit Sandemo var borti der. Det kan være verd å ringe henne før en skriver en pressemelding for de bøkene er ganske godt kjent. Det må i tilfelle stemme om en skal referere til de! Ellers er det en del andre som har skrevet fra området men om de har navngitt vannet er vel tvilsomt. — Jeblad 25. okt 2005 kl.22:47 (UTC)
-
- Kanskje man kan klippe ut et satelittbilde fra NASA og bruke det? Applikasjonen WorldWind innneholder satelittbilder over hele verden, som tidligere nevnt. Harald Hansen 26. okt 2005 kl.07:04 (UTC)
Jeg har lagt inn de største vannene og har nå kommet til de mindre vannene, rundt 2 km² i areal. Og, som du påpeker, mange av dem ligger langt fra folk og det er vel begrenset hva det er å si om dem. Imidlertid er det noen småvann som er interessante og ettersom jeg ikke vet nok om hvilke har jeg bare lagt inn alle, så kommer heller mer info etterhvert. Sulevatnet ligger for øvrig innenfor tre fylker og akkurat det er ørlite morsomt for en som liker geografi. :-) –Peter J. Acklam 26. okt 2005 kl.05:58 (UTC)
- Ja, det ser nesten ut som de tre fylkene har 1/3 av vannets areal hver. Kan det ligge en dypere mening i Sulevatnet enn man først skulle tro? :-) Forøvrig begynner pressemeldingen å nærme seg klar, men den skulle gjerne omtalt enda en nyhetssak fra de siste månedene, f.eks. Stortingsvalget 2005. --Eddi (Snakk) 26. okt 2005 kl.06:25 (UTC)
-
- Hva med å nevne at mens norsk presse dekker dødsfall og utnevnelser i amerikansk Høyesterett som bare søren, er de fullstendig tause når det gjelder norsk... Tskoge 26. okt 2005 kl.10:08 (UTC)
Det kan ellers nevnes at alle de tre disktriktene har høyst aktiv lokalpresse som helt sikkert er intressert i "ei slik nyhende". Aktuelle aviser er Oppland Arbeiderblad, Valdres, Hallingdølen, Firda. — Jeblad 26. okt 2005 kl.10:37 (UTC)
Fotnoter (mal)
På engelsk Wikipedia har man en mal for fotnoter (), som peker til et kapittel med referansene oppgitt. Såvidt jeg kan se, så har vi ikke tilsvarende på norsk Wikipedia. Kunne noen lage eller oversette en slik mal? Tror ikke jeg får det til selv, nemlig!!--Lipothymia 25. okt 2005 kl.20:17 (UTC)
- Mal:Note og Mal:Fotnote, bruk dem med tallet på fotnota; eks. {{note|1}} og {{fotnote|1}}. Kanskje de skal være motsatt rekkefølge. De finner du ut. Jon Harald Søby 25. okt 2005 kl.20:20 (UTC)
Pressebildene til TVNorge
Kan noen ta en titt på E-posten jeg mottok fra TVNorge om bruk av pressebilder, og fortelle meg om vi bør ha en egen mal til TVNorge-bilder, evt om dette gir oss tillatelse til å bruke samtlige av TVNorges pressebilder? Vedkommende som gidder å ta en titt kan også gjerne fortelle meg hvor jeg evt bør legge slike mailer? Jeg har så langt lagt den som en underside til brukersiden min... :) OPus- (mld, film) 26. okt 2005 kl.06:27 (UTC)
- Det er vel fornuftig å lage en egen mal. Mailen bør da legges på diskusjonssiden for malen, og det kan legges lenke dit i malen slik at det er lett å finne frem til den. Cnyborg 26. okt 2005 kl.11:07 (UTC)
- Hokkey!:) OPus- (mld, film) 26. okt 2005 kl.11:56 (UTC)
- Da er malen lagd; Mal:Pressebilde_TVNorge. Det jeg ble sittende igjen og lure på, var følgende: TVNorge sender en del utenlandske programmer. Disse programmene har de gjerne bilder fra på nettsidene sine, og nederst på samtlige undersider av tvnorge.no står det Copyright TVNorge... Vil dette si at vi kan bruke samtlige bilder på deres nettsider, inkludert de fra utenlandske programmer? (Skjønner meg ikke helt på alt dette med copyright og rettigheter jeg...) OPus- (mld, film) 26. okt 2005 kl.12:13 (UTC)
- ØYH! Kan noen svare på ovenstående? Hvis vi kan bruke slike bilder, vil det jo si at artikkelen vår om Evangeline Lilly (Skriver hun navnet sitt med to l'er?) kan få bilde!?!?
:)~OPus- (mld, film) 27. okt 2005 kl.11:48 (UTC)
- ØYH! Kan noen svare på ovenstående? Hvis vi kan bruke slike bilder, vil det jo si at artikkelen vår om Evangeline Lilly (Skriver hun navnet sitt med to l'er?) kan få bilde!?!?
- Da er malen lagd; Mal:Pressebilde_TVNorge. Det jeg ble sittende igjen og lure på, var følgende: TVNorge sender en del utenlandske programmer. Disse programmene har de gjerne bilder fra på nettsidene sine, og nederst på samtlige undersider av tvnorge.no står det Copyright TVNorge... Vil dette si at vi kan bruke samtlige bilder på deres nettsider, inkludert de fra utenlandske programmer? (Skjønner meg ikke helt på alt dette med copyright og rettigheter jeg...) OPus- (mld, film) 26. okt 2005 kl.12:13 (UTC)
- Hokkey!:) OPus- (mld, film) 26. okt 2005 kl.11:56 (UTC)
Ukreditert bruk av tekst fra Wikipedia
Oppdaget nyss at i nr. 3/2005 av "TIMEmagasinet" (et lite blad Nettbuss stikker setelommene på bussene sine) er store deler av en signert artikkel copypasted fra norsk Wikipedia. Munken i Nidarosdomen, brukt i artikkelen "Mystiske, makabre Trondheim" signert Arne Sandsmark. Det er ikke gjort noen omskrivninger, størsteparten av teksten fra Wikipedia er kopiert rett inn i artikkelen.
Jeg har i egenskap av busskunde og bidragsyter på Wikipedia tillatt meg å sende redaksjonen en mail med vennlig takk for at de bruker Wikipedia, med oppfordring om å skjerpe sitatpraksisen litt. ;-) 195.139.24.170 26. okt 2005 kl.09:37 (UTC)
- Det er bra. Det har tidligere stått her på Tinget at det samme bladet har omtalt Wikipedia som «kongen av oppslagsverk» også, så det er ikke helt ukreditert, mao. Jon Harald Søby 26. okt 2005 kl.09:44 (UTC)
Nord-Kypros
Det pågår en nøytralitetsdiskusjon på Diskusjon:Nord-Kypros som jeg gjerne vil at flere deltar i. Jeg har ikke skrevet noe om Kypros/Hellas/Tyrkia selv, men måtte beskytte siden om Nord-Kypros etter at teksten ble endret fundamentalt uten forutgående debatt. Jeg har oppfordret brukeren til å legge sin versjon på diskusjonssiden, slik at den kan vurderes før den eventuelt erstatter den nåværende teksten. Jeg håper flere vil si sin mening. Vibeke 26. okt 2005 kl.09:48 (UTC)
- Ser ut for meg som som et klart eksempel på en bruker med stor kunnskap og stort engasjement som slår uheldig ut i aggresivitet. Veldig bra at Vibeke tar tak i det selv om det er ubehagelig. --Finn Bjørklid 26. okt 2005 kl.10:25 (UTC)
- Støttes. Froy 26. okt 2005 kl.10:28 (UTC)
Den historiedelen som ligger ute nå på diskusjonsiden stopper jo i 1966.
1. Sammenligner jeg de to versjonene på historikkdelen kan en godt kutte ut setningen (9 år etter Tyrkias invasjon på øya) og skrive at (men det er bare Tyrkia som annerkjenner republikken).
2. ANKA står det ingenting om i Aschehoug sitt leksikon så da støtter jeg nåværende versjon som ikke har det med.
3. 20. juli 1974 gikk Tyrkia til militær invasjon (dette står jo engentlig i begge versjoner), men språket er minst 10 ganger bedre i nåværende versjon.
4. Okkupasjonsmakten Tyrkia. Her kan en godt skrive bare Tyrkia.
5. Annan-plan. Når det gjelder årsakene til at grekerne stemte nei, støtter jeg den nåværende versjon. Kan ikke skjønne hvorfor det ikke skal med.
6. Hvem som er president Her er det i følge en artikkel om Rauf Denktas på Wikipedia Mehmet Ali Talat som er dagens president (nåværende versjon må endres!)
TuborgLight 26. okt 2005 kl.13:39 (UTC)TuborgLight
- Takk for innspill! Jeg håper flere har kommentarer. Jeg avbeskytter artikkelen etterhvert og lar det stå til. Vibeke 26. okt 2005 kl.14:49 (UTC)
-
- Bare en liten erfaring, som jeg .. uhm .. har sett andre ha... :] Noen ganger når en er veldig engasjert, eller blir veldig engasjert fordi noe er litt greia en har lagd, så kan det lønne seg å ta litt avstand og få andre til å se over ting. Ikke fordi det en gjør nødvendigvis er dårlig men fordi en mister oversikten. Ofte ser en ikke at ting har flere sider eller en uttrykker seg slik at andre som leser det ikke skjønner hva en mener, eller også får et helt annet inntrykk enn det som var tilsiktet. — Jeblad 26. okt 2005 kl.21:15 (UTC)
-
-
- Jeg tolker det slik at du henvender deg til den anonyme brukeren..? Jeg har aldri selv skrevet noe om Kypros/Hellas/Tyrkia. Nå er i hvertfall siden avbeskyttet, så de som vil gjøre endringer kan gjøre som de vil. Jeg håper andre følger med på utviklingen. Vibeke 26. okt 2005 kl.21:28 (UTC)
-
-
-
-
- Mest en erfaring etter å ha vært i diskusjoner rundt kvalitetssikring av dokumenter. Jeg tror at brukere som skriver artikler noen ganger trenger å få litt avstand til stoffet de selv har skrevet. — Jeblad 27. okt 2005 kl.13:53 (UTC)
-
-
Category
Mange sider, som f.eks. Sommertid og Vintertid, har (nå fått) Category: Tid, ikke Kategorier. Hva skyldes dette?
altså
Category: Tid
-- Tskoge 26. okt 2005 kl.10:38 (UTC)
- Mest trolig er dette noe slikt som har vært før, at språkfila plutselig går tilbake til den originale, altså det man hadde aller først når Wikipedia kom på norsk (jfr. de orgiinale beskjedene på Spesial:Allmessages). Ikke noe å bekymre seg for… Jon Harald Søby 26. okt 2005 kl.10:45 (UTC)
- En liten grunn til bekymring er det nok. Vil det forsvinne igjen? --Finn Bjørklid 27. okt 2005 kl.08:42 (UTC)
Symboler for europa-, stam-, og riksveger
I forbindelse med en debatt om Diskusjon:Veitunneler i Norge ble malene Mal:Riksvei, Mal:Europavei og Mal:Stamvei laget. Disse gir et skiltsymbol ala 17 og E6. Disse malene er brukt et par steder, uten at noen har kommet med innsigelser. Måten ble opprinnelig inspirert av artikkelen for E40 på engelsk wp, [12]. Noen kommentarer? Hvor passer det å bruke disse malene? --ZorroIII 26. okt 2005 kl.17:29 (UTC)
Ser OK ut - gir gjenkjenning i fht. skiltene langs veiene og vanlige kartsymbolbruk. --Carl
- Jeg synes man bør være svært forsiktig med grafikk i teksten. Det kan gi seg uheldige utslag ved utskrift, og dessuten virke litt glorete. Skal det brukes grafikk må det tjene et formål, og det er litt uklart for meg hva et slikt formål her skulle være i stedsartikler. Derimot i vegartikler der f.eks. både riks- og europaveger er omtalt kan de bidra til at leseren lettere får oversikt over innholdet. jakro64 27. okt 2005 kl.11:58 (UTC)
- Skiltene ser forøvrig mye bedre ut om man slår av understreking av linker.--ZorroIII 27. okt 2005 kl.12:13 (UTC)
-
-
-
- Er det noe mål at utskrifter skal være svart/hvit? Man har da fargeskriver! --ZorroIII 30. okt 2005 kl.16:56 (UTC)
-
-
- Jeg synes det er greit med disse symbolene i tabeller og i punktlister. Det gir en bra effekt. Men inne i selve teksten synes jeg det ser useriøst ut. Håper det er greit at jeg redigerer dem ut fra brødteksten etter hvert som jeg kommer over dem. Arj 31. okt 2005 kl.11:59 (UTC)
Sauðkindin
Hi, I'd like to get permission to run (and get a bot flag) for is:Notandi:Sauðkindin, see the description of its operation there, you can respond in Norwegian if you'd like since I can read (but not write) it. —Ævar Arnfjörð Bjarmason 27. okt 2005 kl.04:47 (UTC)
- I'd think that'd be no problem. Thor-Rune Hansen 27. okt 2005 kl.15:15 (UTC)
-
- Seems to me like he knows what he is doing.. :D — Jeblad 27. okt 2005 kl.17:13 (UTC)
- Just make sure that if any Scandinavian interwiki links (nn, da, sv) precede the other links, and/or if some of them appear more than once in the interwiki list, they should be left where they are. --Eddi (Snakk) 27. okt 2005 kl.22:50 (UTC)
Registrering
Må jeg ha separate (fungerte tilsynelatende med likelydende) identer for hvert språk? I alle fall godtok ikke norsk-wiki min ident fra english-wiki.
Carl
- Ja, du må registrere deg på nytt i hver wiki. --–Duffman 27. okt 2005 kl.08:21 (UTC)
Portal-navnerom
Jeg har tatt opp dette før, men det kom ikke så stort mye ut av det. Så, jeg starter dermed en avstemning, skal vi ha et portal-navnerom eller ikke? (Avstemninger er så vidt jeg vet det eneste utviklerne godtar i slike saker.) Stem for eller imot under. Vi kan si at avstemninga slutter om ei uke, det er vel greit? Jon Harald Søby 27. okt 2005 kl.09:17 (UTC)
- Trenger vi så lang tid? Jeg kan ikke skjønne at noen skulle være imot dette. --–Duffman 27. okt 2005 kl.09:23 (UTC)
- Hva med tre dager da? Burde gå fint det også… Jon Harald Søby 27. okt 2005 kl.09:25 (UTC)
- Enig i tre dager, såfremt det ikke kommer motstemmer innen den tid. Dersom det kommer noen stemmer mot (som må være begrunnet), må vi kanskje ha lenger tid til å diskutere det. Cnyborg 27. okt 2005 kl.11:16 (UTC)
- For ordens skyld, hva vil det si at vi oppretter et nytt Portal-navnerom? (smånervøs nå, når jeg stiller min uvitenhet så åpenbart til skue ...) Guaca 28. okt 2005 kl.12:49 (UTC)
- Det vil si at portalene vi har ikke vil regne som artikler, og at man ikke kan få dem opp via tilfeldig side. Samt at diskusjonssidene vil ligge på Portal-diskusjon:etc – nå ligger de på Diskusjon:Portal:etc. Wikipedia, Kategori, Bilde, Bruker osv er navnerom vi allerede har. Jon Harald Søby 28. okt 2005 kl.14:08 (UTC)
- For ordens skyld, hva vil det si at vi oppretter et nytt Portal-navnerom? (smånervøs nå, når jeg stiller min uvitenhet så åpenbart til skue ...) Guaca 28. okt 2005 kl.12:49 (UTC)
- Enig i tre dager, såfremt det ikke kommer motstemmer innen den tid. Dersom det kommer noen stemmer mot (som må være begrunnet), må vi kanskje ha lenger tid til å diskutere det. Cnyborg 27. okt 2005 kl.11:16 (UTC)
- Hva med tre dager da? Burde gå fint det også… Jon Harald Søby 27. okt 2005 kl.09:25 (UTC)
For Jon Harald Søby 27. okt 2005 kl.09:17 (UTC)- For Thor-Rune Hansen 27. okt 2005 kl.09:20 (UTC)
- For --–Duffman 27. okt 2005 kl.09:23 (UTC)
- For OPus- (mld, film) 27. okt 2005 kl.09:46 (UTC)
- For --Kjetil Ree 27. okt 2005 kl.10:07 (UTC)
- For Cnyborg 27. okt 2005 kl.11:16 (UTC)
- For jakro64 27. okt 2005 kl.12:01 (UTC)
- For Haros 27. okt 2005 kl.12:15 (UTC)
- For Tbjornstad 27. okt 2005 kl.13:18 (UTC)
- For — Jeblad 27. okt 2005 kl.13:47 (UTC)
- For --Nina 27. okt 2005 kl.14:15 (UTC)
- For -Torstein 27. okt 2005 kl.14:30 (UTC)
- For Vibeke 27. okt 2005 kl.14:34 (UTC)
- For --Tokle 27. okt 2005 kl.14:55 (UTC)
- For — H. E. Straume 27. okt 2005 kl.16:33 (UTC)
- For -- høres fornuftig ut. Lurer likevel på om detaljene rundt dette er diskutert noe sted. -- Olve 28. okt 2005 kl.03:48 (UTC)
- For — Guaca 28. okt 2005 kl.14:10 (UTC)
- Jeg er nøytral, men skulle gjerne visst hva "Jeg har tatt opp dette før, ..." sikter til og hva som (ikke) kom ut av det. --Eddi (Snakk) 28. okt 2005 kl.05:13 (UTC)
- Wikipedia:Tinget/Arkiv 11#Portal-navnerom. Det var ikke så mange svar, ikke så mye reaksjoner i det hele tatt… Jon Harald Søby 28. okt 2005 kl.06:17 (UTC)
- Jeg er nøytral, men skulle gjerne visst hva "Jeg har tatt opp dette før, ..." sikter til og hva som (ikke) kom ut av det. --Eddi (Snakk) 28. okt 2005 kl.05:13 (UTC)
- For Vegard Wærp 28. okt 2005 kl.04:45 (UTC)
- For TuborgLight 28. okt 2005 kl.12:39 (UTC)
- For --Eddi (Snakk) 29. okt 2005 kl.00:25 (UTC)
Tabbe, kan noen rette dette...?
Hei, har laget en artikkel om Leland Stowe,
http://no.wikipedia.org/wiki/Leland_stowe
men har brukt liten bokstav i etternavn på artikkel, kan noen rette det...? Ulf Larsen 27. okt 2005 kl.15:53 (UTC)
- Du kunne lett fikset det selv ved å trykke "flytt" knappen på toppen av siden. Nå er det allerede gjort. Du kan skrive interne lenker slik [[Leland stowe]], du trenger ikke hele url-adressen. --Tokle 27. okt 2005 kl.16:20 (UTC)
Norsk Wikipedia-stiftelse
Bare en strøtanke fredag kveld, inspirert av møtet som har funnet sted med ABM utvikling. Ville det ikke være en fordel å få etablert en norsk juridisk enhet for Wikipedia, f.eks. en stiftelse. Så lenge norsk Wikipedia bare svever i luften, i den forstand at man ikke har noe ansikt utad rent juridisk, så tror jeg det vil være et hinder for å få effektivt gjennomslag for fremstøt mht å få offentlig støtte, pressekort osv. osv. Hva synes dere?--Lipothymia 28. okt 2005 kl.20:37 (UTC)
- Å opprette en stiftelse vil medføre en god del byråkrati, og etablere en struktur som jeg er redd for at kan komme i konflikt med den flate strukturen vi har nå. Stiftelsen vil måtte ha et styre, rapportere til myndighetene osv. For meg personlig vil det være langt mindre spennende å jobbe innenfor et slik system enn det vi har i dag. Penger er viktig, men for å få statlig støtte vil vi antagelig måtte sette opp servere her i Norge, og da forsvinner enda mere krefter, fremfor at vi bruker servere i land hvor de har langt flere brukere å ta av. Pressekort ser jeg på som et minimalt problem; det er ikke slik at man slipper inn overalt selv om man har det, og dersom noen skulle føle at de trenger det er det mulig å få seg et pressekort gjennom andre kanaler. Cnyborg 28. okt 2005 kl.21:59 (UTC)
-
- Etter min mening så tror jeg det blir en nødvendighet å få på plass en eller annen struktur som gjør at det finnes noen å forholde seg til. Jeg tror det enkleste er en stiftelse men det kan godt være at en kan finne andre mer uformelle løsninger. Mangelen av slike formelle organer blir oppfattet som et problem så fort en snakker med noen som må sette krav til gjennomføring, kvalitet eller har andre målbare faktorer.
- Når det gjelder servere så er greia det at drifting av de eksisterende serverene allerede skjer felles. Om serverene står i Norge, Amsterdam, Florida, eller hvor en måtte finne på å sette dem er i denne sammenhengen helt uvesentlig. Det som derimot er viktig er om en kan få tilstrekkelig maskinkraft og derved responstider til at Wikipedia blir brukt.
- Jeg tror ikke pressekort er spesielt viktig, bare for å ta den saken. Et alternativ om en ønsker noe slikt er å gå på et av journalistlagene men dette koster fort ganske mye penger. Det vi snakket med ABM-utvikling om i denne saken var for å få en erstatning som ga oss adgang til en del statlige institusjoner.
- — Jeblad 29. okt 2005 kl.10:49 (UTC)
-
- Hvilke organisasjonsformer kan være aktuelle? --ZorroIII 29. okt 2005 kl.10:51 (UTC)
-
-
- Selv om det sikkert er byråkratisk, så tror jeg av flere grunner det vil tvinge seg frem en fastere organisering. Det må jo ikke minst være grunnen til av wikipedia sentralt er organisert som en stiftelse. Pengeinnsamling er en slik grunn; for min del har jeg forsøkt å overføre penger til W men gitt opp - for komplisert. Med en norsk stiftelse og bankkonto vil det være enkelt. Offentlig støtte kan og være en mulighet, og annen støtte. Har tidligere nevnt mulighet for å søke «Fritt Ord», de har gitt 10 millioner til Store Norske Leksikon - da bør vi og ha mulighet til å søke. Og som nevnt over, er mye pengene kan brukes på, oppgradering servere ikke minst.
-
-
-
- En start kan kanskje være å etablere et styre for Norsk W, og at de utreder stiftelsen. Hva med et felles styre for norsk, nynorsk og samisk - eller et felles nordisk styre? En stiftelse for hele norden burde jo holde, eller...? Minst mulig byråkrati - og mest mulig effekt. Ulf Larsen 30. okt 2005 kl.16:36 (UTC)
-
-
-
- Jeg er i utgangspunktet enig med Chris over, og ser ikke behovet for en slik lokal stiftelse som veldig presserende. Vi har allerede en stiftelse som de som ikke klarer å forholde seg til Wikipedia som åpent og frivillig prosjekt kan forholde seg til. Men dersom det på sikt skal bli en lokal stiftelse bør det som Ulflarsen foreslår være en nordisk. Svensk Wikipedia er vesentlig større enn oss. Jeg synes godt vi kan vente og se hva de etterhvert føler behov for. Wolfram 30. okt 2005 kl.16:47 (UTC)
-
-
-
-
- Noe av det første en vel bør finne ut av er hva konsekvenser slikt har for arbeidsform, risiko og ansvar. Sikkert mye annet som også.
- Helt sentralt er at for enkelte aktører er det helt uaktuelt å gi støtte til utenlandske organisasjoner. Jeg tror selv det å gå sammen som et nordisk prosjekt er problematisk.
- Problemet er presserende i forhold til flere aktører og hfor øyeblikket kan en vel ikke gi noe annet svar enn "snakk med folk via Tinget". 193.217.236.226 1. nov 2005 kl.21:30 (UTC)
-
-
Austrått
Hvem kan skrive og ta bilder av Austrått? Stedet i Trøndelag har en interessant historie og burde være representert her. Jeg skal nok klare å skrape sammen noe ved å bruke Google, men det synes som en spennende oppgave for en lokalkjent. Jeg skal ikke hinte om noen navn her, men det er flere som jeg ser vil både beherske oppgaven og gi et godt resultat... Her er to lenker: Austrått - beskrivelse og Austrått - historie og bilder. --Finn Bjørklid 30. okt 2005 kl.14:03 (UTC)
- Jeg tar jobben. Det er ren hjemmebane. M. Haugen 2. nov 2005 kl.08:38 (UTC)
Hvordan vise alle metadata i et bilde?
Jeg har lastet opp et eget bilde (Hoest.jpg) der metadata for bildet automatisk ble overført. Nå legger GNU opplysningene seg over, og delvis skjuler, metadataene. En det mulig å fikse dette problemet? se http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Hoest.jpg --Friman 31. okt 2005 kl.12:04 (UTC)
- Sånn, nå skal det funke. Det gjør det i alle fall for meg. Jon Harald Søby 31. okt 2005 kl.12:16 (UTC)
-
- Flott!! Nå funker det her også. Takk. --Friman 31. okt 2005 kl.12:21 (UTC)
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand
I følge url:http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/5190992.html skal det opprettes en webside (url:http://www.stiftelsen-arkivet.no/) med arkivinfo fra krigen. Kanskje man burde overtalt dem til å frigi innhold i en lisens som kan brukes av WP? --ZorroIII 31. okt 2005 kl.20:29 (UTC)
Navnekonvensjonen for kongelige
Vi har en del artikler som ikke står i samsvar med den enkle navnekonvensjonen i Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn på kongelige. F.eks. Vilhelm Erobreren skulle vært Vilhelm I av England, Harald Hårfagre skulle vært Harald I. Jeg har tatt opp dette før, men fikk liten respons. Er det noen som har noe imot det om jeg flytter disse artiklene til de formelle navnene? --Tokle 31. okt 2005 kl.21:43 (UTC)
- Jeg har ikke noe imot det - så lenge det er redirect-sider fra de "folkelige navnene" blir de jo funnet. Helga 31. okt 2005 kl.21:57 (UTC)
- Selvsagt. Og kallenavnene vil jo fortsatt stå uthevet i begynnelsen av teksten, slik de gjør nå. --Tokle 31. okt 2005 kl.22:04 (UTC)
-
-
- Jeg synes det er greit å flytte dem. Men jeg må gjøre oppmerksom på tre unntak (det finnes kanskje andre): Da normannerne erobret England begynte de å telle på nytt, slik at det finnes tre Edvard av England før Edvard I; Edvard den eldre, Edvard Martyren og Edvard Bekjenneren. De fungerer det ikke å bruke en slik regel på. Cnyborg 31. okt 2005 kl.22:11 (UTC)
-
