Nødhjelp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nødjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det er personskade. Nødhjelp utføres for det meste av hjelpekorps eller redningtjenesten; spesielt har brannvesenet en viktig rolle. Hjelpen kan og bør også utføres av vanlige folk som ankommer ulykkessted før redningspersonell. Hvordan de eller den som først kommer til et ulykkessted handler kan ofte avgjøre forskjellen på liv og død.

I de aller fleste tilfeller, hvis man som tilfeldig forbipasserende ser at det har skjedd en ulykke, er det bedre å stoppe og prøve å gjøre noe heller en å kjøre forbi eller bare stå å se på. Det er i følge norsk lov ulovlig å kjøre forbi ved en ulykke, såfremt man ikke er forsikret om at det allerede gis nødvendig assistanse.

[rediger] De tre viktige, første skrittene

De første skrittene er ofte veldig viktige, og det er tre fastsatte skritt som alle skal ta til nødhjelp.

1. Sikre ulykkesstedet: Om man er den første til ulykkesstedet, må stedet sikres i forhold til egen og de ulykkesrammedes sikkerhet. Ved vei skal det settes opp varselstrekant (som alle biler skal ha), om lag 15 meter fra ulykkesstedet eller noe lenger fra dersom ulykkesstedet ligger i en sving. Alle biler som stopper ved stedet skal ha på varselblinklys. Ved bilulykker kan det lekke bensin, noe som skaper stor brannfare. Derfor bør folk som røyker eller ellers har åpen ild trekke unna.
2. Varsle: Så fort som mulig skal redningstjenesten carsles. Ved personskade skal man alltid ringe medisinsk nødtelefon på nummer 113.

Hjelpekorpset holder her åpne frie luftveier på markørene, ved å holde hodene oppe og ryggene bene. De holder seg i baksetet for å komme til, og for å holde seg unna eventuelle kolisjonsputer.

1. Gi førstehjelp: Det tredje livsviktige skrittet, som bare gjelder om den ulykkesrammede ikke er ved bevisthet, er å sikre frie luftveier. Ved bilulykker er det vanlig at den ulykkesrammede blir liggende frammoverbøyd over rattet. Dette er en veldig farlig posisjon, for da kan luftveiene gjøres trange og man kan risikere at han/hun ikke få puste. Her skal ryggen rettes opp mot setet, og hodet bøyes lett bakover for å sikre frie luftveier.

Dette tredje skrittet er det siste som er ment for vanlige folk å gjøre. Om det kommer flere til ulykkesstedet på en tid, bør de tre skrittene gjøres samtidlig. En person bør ta ledelsen og få andre til å gjøre de tre skrittene så effektivt som mulig.

I biler er det veldig viktig å tenke på kolisjonsputene. Om de ikke er blitt utløst, er det fare for for at de kan utløses når som helst. Man bør da ikke bevege seg mellom rattet eller dashbordet og den ulykkesrammede, for puten kan utløses og klemme deg fast. Man bør heller prøve å komme seg inn i baksetet.

Det er viktig å huske på, når man setter fra seg bilen, å holde en god avstand. Brannvesenet og resten av hjelpemanskapet trenger om lag 20 meter for å få jobbet effektivt, så man skal passe på å parkere godt unna ulykkesstedet. Skuelystne har ved mange ulykker sinket redningsmannskapets arbeid, noe som kan sette liv i fare. Det er også viktig at man setter fra seg kjøretøy på en forsvarlig måte. Mange bilister blir uoppmerksomme når de kjører forbi et ulykkessted fordi blikket blir festet på vraket eller utrykningsbilene, og en bil som står delvis ute i veien kan derfor utgjøre en fare.

[rediger] Forskjellige situasjoner

Det er mange situasjoner hvor nødhjelp er nødvendig og potensielt livsviktig. I alle situasjoner skal man huske på de tre skrittene overfor.

Om man ser en person plutselig kollapse, bør man se i lommene deres etter medisin. Folk som har risiko for hjerteinfarkt, ekstrem allergi, diabetes eller en annen sykdom som kan føre til plutslige kollaps kan ofte ha med seg medisin i en lomme mot dette, med instruksjoner påskrevet. Om de får denne medisinen, kan det redde livet deres.

Ved bilulykker, eller en hvilken som helst situasjon hvor det kan være slagskader, bør man være veldig forsiktig med ryggen og nakken til den ulykkesrammede. Man bør ikke risikere at de får trykk eller bøyninger på ryggen, fordi den kan være brukket. Også nakken skal behandles med forsktighet, og kan være brukket. Ved en kolisjon bakfra er nakkesleng ganske vanlig. Denne tilstanden kan være svrt alvorlig, og kan forverres dersom man ikke holder nakken i ro i tiden rett etter ulykken.

[rediger] Videre hjelp, fra redningsmannskaper

Når redningsmannskap kommer til stedet, bør man trekke unna og la dem gjøre jobben sin. Om noen sitter og holder frie luftveier, er det sannsylig at de bør fortsette med det, så lenge de ikke får en annen beskjed fra hjelpepersonellet. Det kan være tilfeller hvor redningsmannskapene trenger hjelp fra andre, som for eksempel å la uskadde personer få holde seg varme i biler inntil ambulanse ankommer; det sentrale er at man lar redningsmannskapene ta initiativet og kontrollen.

[rediger] Ved bilulykker

Brannmanskapet skumlegger rundt den ulykkesrammede bilen

Ved bilkulykker vil brannmannskapet alltid skummlegge området rundt bilen, for å sikre mot eventuell brann. Det er nemlig en stor mengde brannfarlige stoffer i biler, spesielt olje og diesel eller bensin. Beholderene av disse kunne lett ha blitt slått hull i, og det kan være lekkasje.

Hoveddelen av arbeidet ved en bilulykke vil gjøres av brannvesenet, for å få skadede ut av vraket. Sykebilpersonellet vil ikke gjøre mye annet en å sikre nakken og ryggen til de skadede før de er ute av vraket og i sykebilen.

Hydraulisk klo for klipping.

Enkelte kommuners brannvesen har spesialredskaper for åping av sammentrykte biler, for å få pasienten ut. I amerikansk hjelpevesen kalles den "Claw of life" ("Livets klo"), mens den i norge bare kalles en hydraulisk klo. Det finnes to versjoner av den hydrauliske kloa, en til å klippe av med og en til å presse ut med.

Hydraulisk klo for pressing.

Den hydrauliske pressekloa som åpner en fastklemt bildør.

Kloa som klipper beukes i hovedsak til å klippe av taket på bilen, mens den som presser brukes til mye, som for eksempel å åpne dører som er ødelagt så mye at de ikke kan åpnes med håndkraft eller enklere redskaper.

Når man skal klippe opp bilen, kan man skade ramma sånn at bilen detter sammen litt, og dette kan føre til at den skadelidende kan bli enda mere fastklemt, og kan få enda større skader. Derfor trer brannvesenet alltid trestokker under bilen, for å stablisere den. Dette gjøres på begge sider, og den hydrauliske pressekloa brukes til å løfte bilen opp sånn at man får tredd under stokkene.

Når brannvesnet skal inn til de skadede, begyner de gjerne med å få dørene opp. Når de er oppe, har man mer eller mindre direkte tilgang på de skadede. Etterpå blir eventuelt taket klippet av, for å få enda bedre tilgang. Spesielt denne klippingen kan gjøre bilen veldig ustabil, fordi taket på de fleste biler bidrar til å avstive hele bilen. Når taket taes av må det passes veldig godt på at bilen ikke kolappser, til tross for trestokkene som skal ha blitt satt under på o steder på hver side.

Bilden blir strukket for å komme til den skadede.

Hvis man fremdeles ikke får de skadede ut etter å ha åpnet og fjernet døra og taket, kan man prøve å strekke hele bilen. Bilen festes med kjetting både bake og fremme i tunge ting eller biler, som regel brannbilen og sykebilen. Så brukes hydrauliske klippekloa, hvor kjettingen festes ytterst på kloa, og den trekker sammen. Etter noen ganger vil bilen bli dratt mer åpen, som på bildet til høyre hvor du tydelig kan se at dashbordet og rattet er blitt dratt fra markørene.

Markøren blir båret ut på båre

Når bilen er såpass åpen at man kommer riktig til, vil sykebilpersonellet (eller som på bildet Røde Kors-mannskapet) ved hjelp av brannvesenet få den skadede over på en båre med nakke og ryggsikring, for så å bli båret ut i sykebilen og kjørt til sykehuset, eller eventuelt til et helikopter som kan ta dem til nærmeste sykehus.