Thai ridgeback

Thai ridgeback (FCI #338) er kjent som mha kon klab i hjemlandet Thailand, der den kynologisk regnes som en av tre varieteter av stamformen boranhund (mha bangkaew), som også eksisterer i variantene kalt thaihund og siamesisk nakenhund. Kun thai ridgeback anerkjennes internasjonalt.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
- 2.1 Varieteter
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Thai ridgeback er en gammel jakthundrase som trolig oppsto i de sydøstre delene av landet. Den har en karakteristisk mothårskam (ridge) på ryggen - derav navnet «ridgeback».

Hunderasen ble oppdaget av folk fra vesten på øya Phu Quoc i Vietnam og gikk derfor under navnet phu quoc hound en tid. Som sådan finner man også slike hunder på øyene utenfor Vietnam, Kambodsja og Indonesia, men ikke på fastlandet. Der finnes de kun i Thailand, så forskere og kynologer har konkludert med at Thailand må være opprinnelseslandet, og at hundene som finnes på øyene utenfor må være bragt dit av båtfarende fiskere. På grunn av naturlige geografiske barrierer har denne hunden levd isolert fra resten av Thailand, og derfor beholdt sin opprinnelighet helt til det siste. Fra 1980-tallet kan man imidlertid se at rasen har endret seg ganske betydelig, i det den har blitt større og mer massiv i formen.

Det finnes kun tre kjente hunderaser med en mothårskam på ryggen, nemlig denne, den lenge antatt utdødde khoikhoihunden (nå anerkjent som africanis), og den i vesten langt mer kjente rhodesian ridgeback. Nå vet man at sistnevnte rase er en historisk nyskapning, visst nok en blanding mellom molosser, khoikhoihund og greyhound, men hva de to andre angår er det mer usikkert. Forskerne er imidlertid enige om at den karakteristisk kammen må ha vært en spontan mutasjon, siden den absolutt ikke har noe som helst med disse hundenes evne til å overleve å gjøre. Det er lite tenkelig at en slik mutasjon skulle ha oppstå på to steder og klart å overleve. Av historiske grunner har man derfor konkludert med at thai ridgeback må være den opprinnelig hunderasen, og at denne en gang i tiden må ha blitt bragt til Afrika av sjøfarende handelsmenn, der den så har blandet seg med den lokale pariahhunden.

Som type finnes det bevis for en lignende hund fra en ca. 3.000 år gammel thailandsk grottetegning. Tegningen viser en lignende hund med sigdformet hale som står ved siden av eg jeger som kaster et spyd, noe som klart indikerer en jakthund. Det er imidlertid umulig å se noen «ridgeback», så man kan ikke si noe sikkert om når dette fenomenet oppsto. Man vet imidlertid at det fantes slike hunder på 1600-tallet. FCI anerkjente rasen i 1993, og United Kennel Club i 1996.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Thai ridgeback har fellestrekk med andre pariahhunder, eksempelvis med basenji som riktig nok er ganske mye mindre og bevislig har et vestlig opphav (thai ridgeback har et østlig opphav, på linje med de nordiske polarhundene, asiatiske spisshunder og Canis lupus dingo). Kroppen er langstrakt, ryggen massiv og brystkassen dyp. Lendet er bredt og forholdsvis kraftig. Hodet er ganske stort, snuten middels lang og kjevepartiet meget kraftig. Stående spisse og relativt store ører. Mandelformede mellomstore mørke øyne. Halen er middels lang, kraftig ved roten, og bæres vertikalt eller bøyd opp i sigdform. Rasen har en massiv beinstamme og er generelt svært muskuløs å se på.

Rasen har i de senere år har fått en stadig mer massiv og mindre slank anatomi. Dette har sammenheng med at man i Thailand siden 1980-tallet har ønsket å utvikle større angrepslyst hos denne hunden, som altså opprinnelig er en jakthund. Dette har hittil ført til at rasen som sådan har blitt høyere, tyngre og mindre selvstendig (mer dressurvennlig), men også langsommere og mindre manøvreringsdyktig. Denne hunden står altså i fare for å dø ut i sin opprinnelige form, selv om slike individer fortsatt finnes på øyene utenfor Thailand.

Pelsen er kort og glatt og krever ikke mye stell. Over ryggen har rasen den karakteristiske kammen av framovervoksende dekkhår. Som sådan finnes rasen i flere farger; sort, kastanjebrun, rødbrun, lysbrun (fawn), sølvgrå og blå. Fawn skal ha sort maske. Hannene blir ca. 56-61 cm i skulderhøyde, mens tispene blir ca. 51-56 cm høye. Vekten ligger normalt på ca. 30 kg, avhengig av kjønn. Opprinnelig var disse hundene omkring 38–52 cm i skulderhøyde, mens vekten lå på ca. 16–23 kg. Man kan alstå fastslå at rasen er blitt betydelig endret de seneste 30 årene.

[rediger] Varieteter

Boranhund (Mha Bangkaew) er stamformen og regnes som en dingo, men eksisterer kun gjennom de tre varietetene kalt:

Thaihund, som er kjent som asiatisk dingo og er en korthåret pariahtype/dingotype uten mothårskam.
Thai ridgeback, som finnes både som en domestisert primitiv hunderase (denne) og som ekte thai ridgeback. Den sistnevnte finnes i dag trolig kun på noen øyer utenfor kysten av Vietnam.
Siamesisk nakenhund, som er en hårløs pariahtype/dingotype som kan være utdødd, selv om thailandske eksperter håper at noen eksemplarer kan ha overlevd i det nordøstre Thailand. Se også nakenhunder.

Thaihund, ekte thai ridgeback og siamesisk nakenhund skiller seg fra oppdrettet thai rideback gjennom å være generelt mindre og slankere bygget, noe som skyldes selektiv avl på sistnevnte. De lettere variantene, som lever fritt i en slags pariahtilværelse i Thailand, finnes trolig også i deler av Myanmar og på noen øyer utenfor kysten av Vietnam.

[rediger] Bruksområde

Denne rasen har meget allsidige brukshundegenskaper. I vesten vil den kanskje først og fremst utgjøre en ypperlig vakt- og familiehund, men den har også andre egenskaper, herunder også som jakthund.

Thai ridgeback har meget godt utviklet luktesans og vil kunne bli en særdeles god sporhund eller ettersøkshund. Hunderasen bruker aktivt både syn, lukt og hørsel når den jakter. Siden den hunden sjelden skjeller utenfor sitt eget domene, vil den trolig kunne utgjøre en ypperlig ledhund for den rette jegeren. Rasen er dessuten meget hurtig, spretten og utholdende, og vil også kunne brukes til en rekke aktiviteter innen hundesport.

[rediger] Lynne og væremåte

Thai ridgeback er en livlig, aktiv og svært spenstig hund som krever en mye mosjon og nok med psykiske utfordringer for å trives. Den skal være en habil hund for barnefamilier, men passer trolig best i familier som er aktive og som består av medlemmer som vet å respektere denne hunden for hva den er - litt primitiv (selvstendig og skeptisk til fremmede). Den har vokterinstinkter som langt overgår mer vanlige hunderaser, og er således neppe en passende hunderase for nybegynnere. Det er også viktig å være klar over at det er distinkte forskjeller mellom de thai ridgeback som oppdrettes i vesten og de som lever i en mer eller mindre halvvill tilstand i østen. Sistnevnte er langt mindre domestiserte.