Asiatisk dingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»

Asiatisk dingo

Rasefoto mangler, kan du hjelpe?

Alternative navn

Thaihund, sørasiatisk dingo m.m.

Hundetype

Dingo

Opprinnelsesland/område

Thailand (Burma?)

Anerkjennelser

FCI:	Ugruppert
AKC:	Ugruppert
CKC:	Ugruppert
KC:	Ugruppert
UKC:	Pariahs

Bruksegenskaper

Villhund

Forventet livsløp

8-12 år

Størrelse

Liten/mellomstor (8-16 kg)

Rasen passer for

Ingen!

Andre hunderaser

Alfabetisk raseliste

Gruppevis raseliste

Asiatisk dingo er en urhund som tilhører underarten dingo (Canis lupus dingo), en underart av gråulv (Cannis lupus). Den er nært beslektet med både australsk dingo og Ny-Guinea syngehund, som trolig utvandret til Oseania for omkring 5.000 år siden. De to mest kjente typene av asiatisk dingo er indisk santalhund og thailandsk boranhund, der den sistnevnte eksisterer i gjennom de tre varietetene thaihund, thai ridgeback og siamesisk nakenhund. Den kan imidlertid ha mange ulike navn, etter hvor den finnes.

[rediger] Opprinnelse

Forskerne har nå fastslått at dingoen kom til Australia fra Asia for omkring 5.000 år siden, trolig i form av kun ei gravid tispe som må ha kommet båtveien. Den må opprinnelig ha vært en tamhund, for det finnes ikke arkeologiske bevis for dingoer i Australia før ca. år 1.450 før Kristus. På det asiatiske fastlandet er det imidlertid funnet bevis for dingoer som daterer seg omkring 5.500 år tilbake i tid, blant annet i Thailand og Vietnam.

Anatomiske studier viser at de australske og sørøst-asiatiske dingoene er tilnærmet 100% indentiske, til trots for at kostholdet har vært svært forskjelling. Thaihundens kosthold består for eksempel av mer enn 80% planteføde, mens den australske dingoens diett består av mer enn 80% kjøtt.

Ifølge DNA-analyser kan dingoen som type ha oppstått alt for 135.000 år siden og være den første semi-domestiserte hunden vi kjenner til. I dag er man imidlertid mer tilbøyelig til å tro at dingoen først har oppstått mye senere i tid, noe som også passer bedre til de arkeologiske bevisene som eksisterer. Forskerne tror at ulven først utviklet seg til tamhund, kanskje for omkring 40.000-25.000 år siden, så til dingo, kanskje for omkring 10.000-6.000 år siden. Det er imidlertid funnet en «markør» hos dingo som ikke ulven har, noe som kan antyde at dingo kanskje kan betraktes som egen art. Trolig vil forskningen kunne avklare dette spørsmålet om ikke alt for lenge.

[rediger] Beskrivelse

Den asiatiske dingoen ligner den australske, men er gjerne noe mindre. Grunnfargen er ofte gulbrun med hvite poter og gule/guloransje øyne. Det finnes eksempler på andre pelsfarger, fra hvit til nesten sort. Mangel på hvite poter og øyne som beskrevet ovenfor, er gjerne indikasjoner på at det ikke er en ekte dingo. Den asiatiske varianten blir gjerne omkring 40-50 cm i skulderhøyde og veier ca. 8-16 kg. Kroppslengden er ca. 75-90 cm og halen ca. 23-32 cm lang. Forsøk med domestisering har vist at dingoen lar seg tilpasse mennesket i en helt annen grad enn ulver. De er territoriale, men regnes som omgjengelige og snille.

[rediger] Varieteter

Stamformen av asiatisk dingo kalles boranhund (Mha Bangkaew) i Thailand, der den eksisterer i tre varieteter. I tillegg kommer et ukjent antall pariahtyper som finnes andre steder i sørøstasia, blant annet borneohund, aso, ny-Guinea syngehund, taiwanhund m.fl.

Thaihund (asiatisk dingo) er en korthåret dingo uten mothårskam.
Thai ridgeback er en domestisert korthåret tamhund av pariahtype/dingotype med mothårskam på ryggen.
Siamesisk nakenhund er en hårløs pariahtype/dingotype som kan være utdødd, selv om thailandske eksperter mener at noen eksemplarer kan ha overlevd i den nordøstre Thailand.

Thaihund og siamesisk nakenhund skiller seg fra thai rideback gjennom å være generelt lettere bygget, noe som skyldes moderne oppdretteres ønske om å gjøre den opprinnelige ridgebacken tyngre og kraftigere. De to lettere varianten er således mer egnet som jakthunder.