Terrengkjøretøy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et terrengkjøretøy er et kjøretøy som er konstruert eller modifisert for å brukes utenfor vei. Dette innebærer som regel høyere bakkeklaring, mer fleksibelt hjuloppheng og lavere marktrykk enn kjøretøyer konstruert for veibruk. Lav utveksling er også en fordel, og det oppnås vanligvis med en ekstra girkasse i serie med hovedgirkassen, kalt reduksjonskasse eller ekstra girkasse.
Det eksisterer to hovedkategorier terrengkjøretøy; de med belter og de med hjul. Beltegående kjøretøy oppnår ekstremt lavt marktrykk ved å fordele vekten over en veldig stor flate. Eksempler er stridsvogner eller beltevogner som Hägglund BV 206. Hjulgående kjøretøyer har store hjul eller flere hjulsett, trekk på alle hjul og fleksibelt hjuloppheng for alltid å ha hjulene i bakken i kupert terreng. Det første kjøretøyet av denne typen som ble en suksess var Willys MB. Seinere har mange konkurrenter kommet med tilsvarende kjøretøyer, bl.a. Land Rover (1948) og Mercedes-Benz Geländewagen.
