Svinfylking
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svinfylking var en angrepsformasjon ment for gjennombrudd som hadde eksistert under Middelalderen som senere blir oversettet til en kil-formasjon som spesielt kavaleri tydde til helt fram til moderne tider.
En vanlig misforståelse er at svinfylking var den eneste form for formasjon hos skandinavierne og vikinger, hvilken ikke stemmer. Det er fra den danske historikeren Saxo ved ca. 1200 vi vet denne type taktikk var brukt av vikingene og skandinavierne selv om det er få henvisninger i sagnene. Taktikken var ikke bare forbeholdt hedenske hærer fra nord, det var kristne makter i sentrale og vestlige Europa som fram til 900-tallet eller lengre hadde brukt denne i få slager.
Opprinnelsen bak svinfylking skal være senromersk fra de siste århundrer av Romerrikets eksistens som så borgerkrig og invasjonsforsvar for et ord på latin var funnet. Porcinum capet ment grisehode, på ulike språk dukket likheten med et svin opp som swine array på engelsk, helt siden 300-tallet. Det skyldes at en svinfylking som trekantet formasjon hadde to mann forrest i første rekke som med deres skjold kunne minne om trynet på en gris. Dessuten kunne formasjonens aggressivitet og slagkraftighet minner også om et villsvin som angriper hodeløst, noe som var ikke tapt for disse som beskriver formasjonen. En slik formasjon vant seg stor popularitet i de germanske folkestammer som goterne og lombarderne der kompliserte formasjonsstrid var vanskelig å tilpasser et aggressiv ånd. Allerede i under Slaget ved Castilinum i 554 på Italia var en svinfylking brukt av lombarderne også kalt boar`s head på engelsk eller bjørnhodet der bysantinerne vant ved å behersker mer kompliserte taktikk.
Når svinfylking kom til Nord-Europa er ikke kjent selv om det er sagt at det var dødsguden Odin som hadde oppfunnet dette etter Saxos nedskrivelser mange århundrer senere. Svinfylking merkelig nok hadde ikke blitt omtalt i mange av de norske sagnene inkludert Heimkringla og fra 1200-tallet har vi Kongespeilet som skulle omtale en slik svinfylking som islandske kilder.
En svinfylking er lik en kil med 15 mann i dybde, mindre blir den ikke. Først ut står to mann, deretter tre, så 5, siden 7, deretter 9- to mer for hver rekke. Men den var en angrepsformasjon for gjennombrudd og måtte ha en fart fort nok til å kunne slå seg inn for å bryte motstanderens rekker og deretter dominerer kampene ved å splittet og hersker. Den kunne ikke brukes på oppgående terreng eller myk terreng og lot til å bare skjer på flatt, fast grunn og fra ovenpå ned mot fienden. Fra borgerkrigsperioden var det skildret slag hvor den som hadde høyere posisjon, kunne angripe med stor håp om å vinne uten at det vites om det var svinfylking eller fylking.
En slik formasjon var skrekkelig sårbar for angrep på flanker eller rygg. Det kan ment at en svinfylking var ikke så ofte brukt som fylking som later til å være det meste foretrekkende valget. Det krevde rom for å kunne angripe og hvis fienden var kommet nært nok, trenges det en defensiv formasjon som kunne avanserte om enn på en sløv fart. I andre tilfeller skulle svinfylking ha blitt brukt som et gjennombruddsvåpen med øks og med de beste menn i ringbrynje forrest.
Når svinfylkingen forsvant, er ikke kjent men mest sannsynlig ved 1200-tallet og var til tross for å være så kjent i moderne dager, ikke så anvendet som fylking som også kalles shield wall på engelsk. Kil som formasjon blir mer eller mindre overtatt av kavaleri i ettertiden.
