Fylking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Fylking er en rektangulær formasjon av stridsmenn under de nordeuropeiske slagene i vikingtiden og middelalderen som også var benyttet av angelsakserne på de britiske øyene under betegnelse shield wall.

Formasjonens opprinnelse er ikke kjent og kom nok aldri til å blir oppklart men dens bakgrunn kan være senromersk dersom legionærer i det senromerske keiserriket i de siste to hundre år før slutten i 400-tallet var ofte fra utenfor Romerriket. Fylkingens viktigste elementet var de overlappende skjolder fra venstre til høyre der sidemannen fra venstre holde skjolden forrest, dekker den andre skjold helt opp til det halve av skjoldens bredde. Så det blir dannet inntrykk av et vegg av overlappende skjold fra foran der de beste utstyrte menn står først i full utrustning. Dermed fikk man betegnelsen shield wall som hadde fulgt til en del feilaktige oppfattelser siden skjoldborg ment noe annet på norsk.

[rediger] Fylkingen

En fylking er sammensatt av flokker, tropper under felles ledelse fra samme miljø som blir integrert med andre flokker under hver sin flokkfører som tjener som underbefal for å påser at integriteten av formasjonen består. Der kan et skipsmannskap fra rundt tretti til nitti mann kom inn i bildet siden en historiker i moderne tid ment en flokk var seks mann i bredden og fem i dybde med 30 mann i en fylking. Å fylker seg eller stilt opp en hær fra mange ulike tropper var ikke vanskelig og hver flokk eller flokker som bekjent seg til en viktig leder hadde deres merke eller fane i metall eller tøy.

Hvor stor en fylking kan blir er usikkert, men fra Slaget ved Fyrileiv i 1134 var det skildret en bred fylking på seksti hundre mann som ment 7 200 mann siden tallet hundre den gang ment 120, ikke 100 som i dag. Fra andre slager, også på England var det skildret at en hær kunne organiserer seg i hele 4 fylkinger hvorav den ene i reserve. Det lot til at omstendigheter bestemmer om det blir en fylking eller flere. Slaget om Oslo 1161 forteller om en fylking på førti hundre mann som ment 4 800 mann som blir strekket ut i begge fløyer til bare fem mann i dybde, forsvarer hele byen på isen.

Fylkingen trenger ikke å være rigidt, med den minste størrelsesenhet som en flokk lot det til at grensen går ved fem mann i dybde, eller kunne den antar ulike former fra å være en kompleks kvadrat med stor dybde til en lang, bred linje som kunne ha begge armer litt forutover. Under slag var det vanligere å ha tre fylkinger selv om det ikke alltid forekommet slik.

[rediger] Fylking under slag

Dessuten måtte det huskes at en fylking hadde de beste menn i ringbrynje forrest med det beste våpenet for hånd mens det var spydkastere og bueskyttere bakover. Dersom kastespyd etter arkeologisk funn var ganske populært ment det åpenbar at spydkastere måtte ha utgjort en betydelige andel av en fylking der skjold og spyd var viktig. I fylkingen bakest finner man bueskyttere og spydkastere som skyte over egne tropper mot fienden før sammenstøtet eller mens slaget pågikk.

Under et slag mellom to fylkinger vil skjolder og spyd først brasket sammen i et brutalt møte der vekten av begge formasjoner kollideres, så slåss de forrest mot hverandre med spyd og øks eller sverd for å ødelegger skjolder for å skape åpninger. Deretter løste det seg opp i møljeslåssmål mann mot mann i forvirrende og dødelige omgivelser, en flokk måtte kunne holde sammen der gjensidige hjelp var viktig, om egne fane eller flokkfører. Den som kunne sende inn forsterkninger fortest mulig, vant slaget dersom presset kunne blir for sterk og så snart den enes leder var felt eller slått på flukt ville disse på fylkingen brøt opp på flukt så de blir forfulgt og slaktet av seierherrene.

Bruk av reservestyrker i en egne fylking har forekommet flere ganger og flankeomgående bevegelser var ikke ukjent for vikinger som engelskmenn eller nordmenn. En spesielt disiplinerte hær kunne brukes i kompliserte manøverering inkludert fingrerte flukt der man lot som en var på flykt- og så snur og angripe i overraskelse, det var skildret i England under 800-tallet.

Mot kavaleri er det ikke helt sikkert, Snorre Sturlasons beretning om Slaget ved Stamford Bridge i 1066 stemmer ikke med det de eldste kilder som de angelsaksiske krøniker forteller om. Fra Danmark og Sverige vet vi om kavaleri mot fylking selv om detaljer der var ytterst sparsomt, det vist seg fort at fotfolk fremdeles var svært viktig. Slaget ved Fotevik i 1134 skulle ha sett 300 tyske pansrede rytterne selv om det bare var en eneste kilde om dette. Fra Slaget ved Gedebæk i 1152 etter en krønikeskriver var det en fylking med skjoldmenn foran og steinslyngere som bueskyttere i midten med rytterne på fløyene som klarer å sinket ned et kavaleriangrep så rytterne på fløyene kunne fanger fienden fra sidene. Men slike sammenstøter var kostbar så bruk av terreng for å nektet kavaleriet muligheter til å setter inn angrep var gitt større viktighet. Dette blir viktigere i Sverige.

[rediger] Fylkingens forsvinning

De yngste beskrivelser av fylkinger i Norge var under Slaget om Bergen 1393 i Vågsbunnen hvor sjørøverne også kjent som vitaljebrødre eller vitalinerbrødre hadde et regulært slag der tyskerne vant med stor tap. Under 1400-tallet og 1500-tallet lot det til at fylking som slagorden var glemt i Norge.

I Danmark fulgt den økende sosiale differanse mellom de øverste stender og de alminnelige i samfunnet til en mer aristokratisk dominanse av militæret som deretter blir preget av kavaleri og leiesoldater. Sverige på sin side satser mer på bruk av terreng og bråtar, blokkering av vei med nedfelte trær og tømmerstykke og angrep på sidene med bolter fra armbrøst. Bedre harnisk og større dyktighet i leiesoldater som kom fra sentrale Europa som blir hyret av danskene og tyskerne gjør de eldre taktikker lite egnet i 1400-tallet. Ikke minst dersom bonder og borgerne i periferien av Europa som Skandinavia kunne ikke ha råd nok for harnisk og våpen.

Men fylking som taktikk var ikke avgått med døden i Sverige fram til etter 1523 da moderne taktikk blir innført dersom Gustav Vasa hyrer inn leiesoldater som tok med seg en ny vitenskap i krigføring. Der lot det til at fylkingen blir bred og tynn med spydmenn forrest og armbrøstskytter bak som står først forrest før et angrep eller under retrett. Dette gikk galt mot landsknekter som under Slaget ved Rotebro i 1497 og Slaget ved Brännkyrka i 1518 vist seg suverent overlegent i formasjon mot formasjon.

[rediger] Kilder

Ulf Sundberg, Medeltidens Svenska Krig ISBN 9189660110

Diverse Osprey hefter: Viking Hersir 1993 av Mark Harrison ISBN 1855323184 The Vikings 1985 av Ian Heath ISBN 0850455650 Medieval Scandinavian Armies (1) 1100-1300 av D. Lindholm ISBN 1841765058

Danmarkshistoriens årstall 2001 Aschehoug forslag ISBN 8711115971

Øyvind Flatnes, Leidangen i operativ tjeneste, en hefte som masteroppgave i historie for universitet i Bergen våren 2005 på salg i Internett