Sterkvin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sterkvin (tidligere kjent som hetvin) er vin som er tilsatt brennevin. Dette øker alkoholprosenten fra de maksimalt 13–14 % man kan oppnå ved naturlig gjæring. I Norge defineres hetvin som viner med alkoholinnhold mellom 14 og 22 %; i andre land kan dette avvike noe, men definisjonen ligger i samme område.
Det finnes to hovedtyper sterkvin:
- Ekte sterkvin: Vinen gjæres fullt ut, og så tilsettes brennevin
- Vermut og aperitifer: Vinens gjæring stoppes, og brennevin tilsettes den svake vinen
Det mest typiske bruksområdet er som aperitif, det vil si som en drink før et måltid. Sterkviner, spesielt ekte sterkvin, brukes også i matlagning.
På grunn av det forhøyede alkoholinnholdet har sterkviner lang holdbarhet. De kan oppbevares i karaffel, men tåler ikke godt direkte sollys. Mange sterkviner har en tendens til å få bunnfall slik at de må dekanteres etter en tids oppbevaring. Det var denne økte holdbarheten som var den opprinnelige grunnen til å blande inn brennevin. I tillegg får man ekstra sødme ved å blande inn brennevin før vinen har gjæret ferdig, ettersom gjæringen stopper før alt sukker er omdannet.
Innhold |
[rediger] Typer
[rediger] Portvin
Portvin er en portugisisk ekte sterkvin. Den laget normalt av blandinger av viner fra forskjellige regioner, både rød og hvit. Finere portviner er lagret lenge på fat. Portvin finnes i tørre og søte varianter; de tørre brukes gjerne til ost eller som aperitif, mens de søte brukes som dessertviner.
[rediger] Madeira
Madeira lages som navnet tilsier på øya Madeira. Den er en ekte hetvin som normalt er søt, men det finnes også andre typer. Klassifiseringene er Malmsey (søt), Boal (halvsøt, Verdelho (halvtørr) og Sercial (tørr). Madeira lages normalt av blandinger av forskjellige viner.
[rediger] Sherry
Sherry er en spansk ekte hetvin, opprinnelig fra Jerez (som også er det spanske navnet på vinen). Den finnes i alle søt- og tørrhetsgrader. Hovedtypene er Fino (tørr), Manzanillas (svært tørr), Amontillado (halvsøt/søt), Cream (søt).
[rediger] Marsala
Marsala er en italiensk sterkvin med gyllen farge. Alkoholsmaken er ofte nokså kraftig, og den brukes gjerne mellom retter i et måltid, særlig til oster med skarp smak.
[rediger] Muscat
Muscat er en australsk sterkvin laget med vin av muskatdruer.
[rediger] Sake
Sake er en japansk vin laget av ris som gjæres. Den når gjennom naturlig gjæring 12–16 %, og ble opprinnelig nytt med den styrken. Man begynte så å tilsette brennevin slik at saken i dag normalt er en sterkvin. Den serveres ofte varm.
[rediger] Vermut
Vermut er en sterkvin som er smaksatt med krydder. Den finnes i flere varianter; den klassiske er tørr, men det finnes søte varianter smaksatt med forskjellige krydderblandinger. Den lages med svak vin, og er således ikke en ekte sterkvin.
[rediger] Aperitifer
Aperitifer er sterkviner laget av svak vin og smaksatt. De drikkes normalt, som navnet tilsier, før et måltid. Begrepet aperitif brukes også generelt om enhver drikk som fortrinnsvis inntas før måltider, og det kan dermed også omfatte de andre sterkvinene.
