Marsala (vin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Marsala er navnet på italiensk sterkvin fra områdene rundt Marsala på Sicilia. Den kan sammenlignes med andre sterkviner som sherry, portvin og madeira.

[rediger] Historie

Det fins flere versjoner av historien om hvordan sterkvinen marsala ble introdusert for et større publikum, men den mest sannsynlige er at handelsmannen John Woodhouse som ankom Marsala, Sicilia, i 1773, oppdaget det lokale produktet. Marsala ble fatlagret og hadde en smak som kunne ligne på de spanske og portugisiske sterkvinene som den gang var svært populære i England. Sterkvinen marsala gjennomgikk den gang som nå en prosess som kalles in perpetuum, tilsvarende til solera-systemet man bruker for å lage sherry i Spania. Prosessen hevet alkoholnivået i vinen, og Woodhouse forsto at dette var til nytte for å bevare drikkens karakteristika under lange sjøreiser.

Woodhouses tro på at Marsala ville bli populær i England ble bekreftet. Han returnerte til Sicilia i 1796 og startet masseproduksjon og kommersialisering av marsala.

«I 1833 ble store områder mellom de største etablerte marsalaprodusentene oppkjøpt av Vincenzo Florio, som begynte å lage sin egen marsalavin, basert på enda mer eksklusive druer».^[1]

Florio kjøpte mot slutten av 1800-tallet blant andre firmaet til Woodhouse og konsoliderte marsalavin-industrien. Florio og Pellegrino er fremdeles de største produsentene av marsala i dag.

[rediger] Egenskaper og typer

Marsala lages blant annet av de hvite druetypene Grillo, Inzolia, og Catarratto. Vinen karakteriseres av sin temmelig intenst gyldne farge, og sin komplekse aroma. Marsalavin klassifiseres i henhold til egenskaper og hvor lenge den har blitt lagret:

• Fine har minimal lagring, gjerne under ett år.
• Superiore er lagret i minst to år.
• Superiore Riserva er lagret i minst fire år.
• Vergine e/o Soleras er lagret i minst fem år.
• Vergine e/o Soleras Stravecchio e Vergine e/o Soleras Riserva er lagret i minst ti år.

Marsalavin ble tradisjonelt servert som en aperitiff mellom første og andre rett i et måltid. I dag serveres den gjerne avkjølt med parmesan (stravecchio), gorgonzola, roquefort, eller andre krydrede oster, eller temperert som dessertvin.

Marsala sammenlignes ofte med en annen siciliansk vin, Passito di Pantelleria.

[rediger] Marsala i matlaging

Marsalavin blir ofte benyttet i matlaging. En typisk marsalasaus lages f.eks. med ingrediensene marsalavin, løk, sopp og urter.

Vinen blir ofte benyttet sammen med kylling, f.eks. som ingrediens i marinade, sammen med smør, olivenolje, sopp og krydder - og i fiskeretter, f.eks. sammen med fløte, salt og pepper, som saus til pannestekt flyndre, eller til kveite. Marsala er klassisk ingrediens i dessertene tiramisù og zabaglione.