Slaget ved Greifswalder Bodden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Greifswalder Bodden (på dansk Sjøslaget ved Rygen) var et av de større sjøslagene i middelalderens Nord-Europa, og en av Danmarks største seire i historien.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Stedet 3 Sjøslaget 4 Styrkenes størrelse 5 Etterspillet 6 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Venderkrigene mellom vendiske stammer på Østersjøkysten østover og danskene på de danske øyene og landskaper hadde i lang tid vært i krig. Det var årlige bortimot organiserte «vendertogt» siden 1159 ved kong Valdemar den Store og biskop Absalon i Roskilde. Hensikten var å sette en stopper for videre sjørøveri og overfall, dernest var det også et slags korstog i den hensikt å omvende de hedenske venderne, noe som hadde vært et kirkelig mål siden 1147. Etter erobringen av Rügen i 1169, som deretter blir underlagt dansk overherredømme, fortsetter man østover til Pommern, ikke bare som svar på tidligere piratvirksomhet fra de uregjerlige venderne, men også med territoriale ambisjoner i konkurranse med tyskerne som ekspanderte nordøst.

Valdemar den store hadde gitt sin ed som vasall til den tyske-romerske keiseren i strid med sin fosterbror Absalon og da han døde i 1182, kom hans yngre sønn Knut VI av Danmark under Absalons innflytelse og skulle deretter avslå keiser Frederik Barbarossas krav om å avgi den samme ed som sin far. Dette kunne ikke keiseren overse, men ettersom han var opptatt i Italia og planla korstog til Jerusalem, var det lite å gjør dersom hans sterkeste vasall, Henrik Løve, var i landflyktighet. Men gjennom Löwe hadde keiseren fått adgang til de vendiske prinsene i Pommern inkludert hertug Bogislav som så en sjanse til å få slutt på den danske aggresjonen. Han var blitt omvendt til kristen og arbeider nå for omvende folket sitt.

Bogislav fikk finansielle støtte til å kunne forbereder en storstilt opprustning vendt mot Rügen og deretter Danmark. Hans største svakhet hadde vært mangel på skip for hans store hær, men nå hadde han midler til å bygge tilstrekkelig med skip. Dette fikk rügenerne med deres prins Jarimar etterretning om og fikk raskt underretter danskene. Absalon reagerte ved å kreve leidang i Sjælland, Fyn og øyene sørover, men tiden var knapp ettersom våren var kommet og isen smeltet. Kun den sjællandske andelen med fynske og skånske støtte når fram til Rügen.

[rediger] Stedet

Ved øya Koos i Greifswalder Bodden, en nesten innelukket sjø mellom Rügens sørøst-kyst og Pommerns nordvestlige kyst hvor Usedom lå med utganger mellom øyene Greifswalder Oie og Ruden mot Østersjøen, samler Bogislav sin liutiziansk-pommeraniske flåte. Fra Greifswalder Bodden går et sund, Stralsund mellom fastlandet og Rügen vestover inn i Østersjøen. Absalon kom derfor til «Hiddensø» eller Masnedø ved øya Strela på Lauer ikke bare for å blokkere det ventede angrepet, men også forhindre hjelp fra Mecklenburg i det tyske-romerske riket. Der måtte man vente på melding fra rygenerne ettersom sundet med sandbanker og grunne farvann fikk mange danske skip til å gå på grunn. Ved «Drigge» lå den danske flåten opp før de fikk vite at Bogislav skulle ha dratt vekk fra Koos. Da seilte danskene og rygenerne videre og i ly av tett tåke kom de nær på den store pommerianske flåten i Stralsund under Rügen.

[rediger] Sjøslaget

Bogislav trodde først at det var deres allierte de så seilene av og trodde også at de hadde drevet den mindre rygenske flåten ut mot dem. De stilte derfor opp flåten, bestående for det meste av skip for frakt av tropper. 180 småfartøyer blir sendt ut for å spre seg på begge flanker for å omringe den kommende flåten, resten kaster anker og la seg ventende med de større fraktfartøyer foran seg. De lå inntil de mindre langskipene.

Absalon besluttet å angripe med en gang og utnytte forvirringen om hvem de var ved å stevne rett inn i fronten og forbi småfartøyene. De sistnevnte var der for å sperre inne den kommende flåten og som var adskillig større enn de hadde trodd. Idet Absalons banner var heist og danskene gir seg til kjenne, var sjokket stor hos venderne. I panikk ror mange vendiske fartøyer på grunn og opp på strendene. Mange av soldater på fraktefartøyene hoppet ut i bølgene for å ta seg over til land. Danskene skjøt piler etter dem, og de som ikke blir skutt blir tatt av undervannsstrømmer og drukner.

Idet resten av den danske-rygenske flåten kaster seg over de forlatt skipene fortsetter Absalon med syv skip etter venderne som hadde snudde. Etter å ha drivet stor antall vendiske skip på flukt mot fastlandet hvor det var skog å skjule seg i vednte han seg mot 35 vendiske skip med stormenn om bord. Venderne slapp likevel unna, men ikke før de hadde kaster over bord alt som kunne forsakes, selv hester og våpen, og nådde Peenemünde i sikkerhet.

[rediger] Styrkenes størrelse

I følge Saxo ble 447 vendiske fartøyer tatt, 18 sank og bare 35 bereget seg unna. Det kunne synes som at venderne hadde lidd et katastrofalt nederlag og at tallene skulle ha vært overdrevet. Enda må en ikke glemme at krigsskipenes rolle i Østersjøen på 1100-tallet var som raske tropptransportsfartøyer, kun ment for korte opphold over havet. I tillegg var de vendiske skipene små sammenliknet med andre skip og med et mannskap på gjennomsnittlige 44 mann. I tillegg var pommerianere uvante med sjøkamp og mesteparten slapp unna ved halsløse flukt. Nederlaget var likevel fatalt. Nå fantes det intet motsvar mot at danskene behersket Østersjøen.

Det var 125 danske og rygenske skip, leidangsopplysninger om de danske fartøyene forklare at det måtte ha vært få skip som hadde mer enn seksti mann om bord. Norske skip som var gitt som gaver stakk for dypt i farvannet nær Rügen. Greifswalder Bodden var gjennomsnittlig mellom 5,6 til 13,5 meter i dybden. Antallet menn på de to flåtene vil nok aldri blir kjent. Danskene hadde færre mann, men større skip.

[rediger] Etterspillet

Nederlaget var tungt for hertug Bogislav. Tapet av alle flåtestyrkene gjorde kysten av Pommern forsvarsløs mot danskene. Året etterpå, i 1185, prøvde Bogislav å slå tilbake et dansk fremstøt ved Cammin, men gikk på et nederlag og drevet på flukt på hesten. Deretter ble byen Cammin inntatt av kong Knut. Brennende gårder og byer kunne sees i alle retninger. Danske herjinger var ved å legge Bogislavs rike øde. Ved et fredsmøte med Absalon gav han opp all videre motstand. I tillegg måtte han underkaste seg Danmark som vasall. Pommern blir underlagt det danske Østersjøsimperiet - et rike som som skulle få en brå slutt i 1227.

[rediger] Kilder

• Saxo, Danmarkskrøniken.
• Eric Christiansen, The Northern Crusades, ISBN 0140266534 .