Sløke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sløke | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Angelica sylvestris |
| Norsk(e) navn: | sløke |
| Hører til: | kvann, skjermplantefamilien, Apiales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | fra Europa videre østover til Kina, innført i Nord-Amerika |
Sløke (Angelica sylvestris) er en meterhøy art av skjermplantefamilien med brede, dobbeltfinnete bladfliker. Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt. De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite blomster med 20-30 fint hårete stråler.
Sløke vokser i beitemark, kulturpåvirket mark og ved bekker. Den er vanlig i hele Norge opp til tregrensen.
Det sies at planten ikke er egnet til mat, men vi vet at den har vært brukt som grønnsakplante helt fram til 1900-tallet. Planten var bra mot skjørbuk, og den kunne også lagres. Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett. I krisetider har sløken vært viktig som nødmat. Planten har også vært brukt til farging.
