Sjøkyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sjøkyr | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sirenia |
| Norsk(e) navn: | sjøkyr, sjøkuer |
| Hører til: | Afrotheria, pattedyr, virveldyr |
| Antall arter: | 4 |
| Habitat: | salt- og ferskvann |
| Utbredelse: | tropiske hav |
| Delgrupper: | |
Sjøkyr er havpattedyr. De planteetende dyrene holder til i kyststrøk rundt Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet.
Innhold |
[rediger] Utseende og levevis
Sjøkyrne har tilpasset seg livet i havet. Lemmene deres er årer de kan padle seg rundt med men kan også brukest til å gå langs havbunnen og til å bevege mat mot munnen deres. Dyra har få tenner og mye kroppsfett, og brystvortene sitter under armene deres. De er gråfarget, og kan gjerne se ut som store steiner når de ligger på havbunnen.
De finnes i både salt- og ferskvann. Man tror at manatene av og til må ha tilgang på ferskvann, men at dugongene kan skille ut salt i nyrene slik at de klarer seg med bare saltvann.
Dyrene holder til under vann for det meste av tida, der de spiser eller hviler. De må likevel opp til overflata og pusta omtrent hvert femtende minutt. Sjøkyrne flyter da rett opp til overflata, drar inn luft, og synker så ned igjen. Tunge bein uten beinmarg gjør at de kan holda seg på bunn uten plagsom oppdrift.
[rediger] Evolusjon
Man tror at sjøkyrne utviklet seg for omlag 55 millioner år siden rundt Amazonaselva i Sør-Amerika. De stammer trolig fra små hovdyr, og de nærmeste nålevende slektningene deres er elefanter og fjellgrevlinger.
[rediger] Ulike sjøkyr
Man deler sjøkyrne inn i to familier, manater og dugonger. Den største forskjellen mellom de to familiene er skalleformen, som er mer avrundet hos manatene, og halen, som deler seg i to hos dugongene, men ikke hos manatene. Manatene er også noe mer strømlinjeformet enn de runde dugongene.
- Dugonger (Dugongidae)
- Dugong (Dugong dugon)
- Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas) (utdødd)
- Manater (Trichechidae)
- Amazonmanat (Trichechus inunguis)
- Amerikamanat (Trichechus manatus)
- Senegalmanat (Trichechus senegalensis)
[rediger] Sirener
Klumpete og rare som dyra er, er det kanskje underlig at de har fått det vitenskaplige navnet Sirenia, som er det samme ordet som sirene eller havfrue. Men både Columbus og den franske presten Père Labat skildrer havfruer som riktignok ikke er like vakre som legendene sier, men som lever i sjøen og har menneskelege trekk, som armer og bryst. Det disse oppdagerene så var trolig manater og dugonger.
