Scipione Rebiba
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scipione Rebiba (født 1504 i S. Marco d'Alunzio ved Messina på Sicilia i Italia, døde 23. juli 1577 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
De fleste av de katolske prester som lever i dag kan føre sin apostoliske suksesjon tilbake til kardinal Rebiba.
Han fikk sin utdannelse i Palermo, og arbeidet der inntil han dro til Roma der han fikk engasjement i husholdet til kardinal Gian Pietro Carafa, erkebiskop av Chieti. Han var generalvikar av Napoli, og i 1549 regjerte han erkebispedømmet Napoli for kardinal Carafa, som var blitt forflyttet dit.
Han ble titularbiskop av Amiclea og utnevnt til hjelpebiskop av Chieti i 1541. I 1551 ble han forflyttet til Motula. Mellom 5. juli og 20. desember 1555 var han guvernør av Roma.
Han ble utnevnt til kardinal i 20. desember 1555 av pave Paul IV.
Han ble erkebiskop av Pisa i 1556, men fratrådte i 1560 til fordel for kardinal Giovanni de' Medici og ble istedet biskop av Troia. Denne bispestolen fratrådte han etter få måneder til fordel for sin nevø Prospero Rebiba.
Han ble på pave Pius IVs ordre innesperret i Castel Sant'Angelo mistenkt for å ha vært en av Carafaenes medsammensvorne, men ble funnet uskyldig og løslatt. Han var imidlertid så krenket av beskyldningene at han nektet ethvert senere oppdrag fra paven under hans pontifikat. Under de senere paver tok han imidlertid på seg arbeid i den romerske kurie igjen, og ble suburbikarbiskop av Albano i 1573.
Han døde i Roma 23. juli 1577. På graven hans i San Silvestro nel Quirinale er det feilaktig skrevet at han døde 24. juli (OBIIT. DIE. XXIV. IVLII. MDLXXVII.).
