Sangsvane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sangsvane

Vitenskapelig(e) navn:	Cygnus cygnus
Norsk(e) navn:	Sangsvane
Hører til:	svaner (Cygninae) andefugler (Anatidae) fugler (Aves)
Habitat:	langs kysten og i innsjøer og elver
Utbredelse:	Europa og Asia

Sangsvane (vitenskapelig navn Cygnus cygnus) tilhører andefamilien.

[rediger] Beskrivelse

Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og kan bli opptil 160 cm lange. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet, den rettere halsholdningen og på låten.

[rediger] Adferd

Sangsvanene lever nesten utelukkende av vannplanter. De beiter mest på bunnplanter og foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon, gjerne mindre vann i skoglandskap.

De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold. Hekkingen foregår i myrer og sumpområder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som ruges i 30 dager før de klekkes.

Utover høsten blir de ofte værende på hekkeplassen til isen legger seg. Da trekker de sørover og overvintrer langs kysten av Sør-Skandinavia, Danmark og Nord-Tyskland. Den bestanden som hekker på Island overvintrer på de britiske øyer. De overvintrer enten i isfrie innsjøer og elver eller i lune saltvannsbukter med god bunnvegetasjon.

I Norge er bestanden av sangsvaner mange ganger større under overvintringen enn den er i hekkeperioden. Så snart isen går vender fuglene tilbake til hekkeområdene.

Sangsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er knoppsvane og dvergsvane.