Salmenes bok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salmenes bok (hebr. Tehilim, תהילים) er en av visdomsbøkene i Bibelen. Boken inneholder en rekke poetiske tekster av forskjellig art. Den er den lengste boken i Det gamle testamente og i hele Bibelen. De fleste av tekstene sies å ha vært salmer som ble brukt ved tjenesten i tempelet i Jerusalem, derav navnet.
Boken omfatter i alt 150 "salmer", som bærer preg av å være bønner, profetier, fyndord og lovprisninger. De forbindes med vidt forskjellige tidsperioder; noen omtaler hendelser etter bortførelsen til Babylon. Tekstene sies å ha blitt skrevet av Moses, David (et syttitalls salmer bærer hans navn), Salomo (12 salmer), Asaf og flere andre, hvorav mange ikke er navngitt. Flere av tekstene har overskrifter og i noen forekommer musikalske uttrykk. Noen av salmene er akrostiske, hvilket betyr at de er delt inn i avsnitt som begynner på forskjellige bokstaver i det hebraiske alfabetet.
Salmene deles tradisjonelt inn i fem deler: Første bok, kap. 1-41, Annen bok, kap. 42-72, Tredje bok, kap. 73-89, Fjerde bok, kap 90-106, og Femte bok, kap. 107-150. Hver av disse delene avsluttes med lovprisningsord. Hele salme 150 er en lovprisning som avslutter hele Salmenes bok.
Tekstene er et godt eksempel på oldtidens semittiske poesi. De inneholder gjentagelser og paralellismer, som er typisk for litteraturen. De omhandler store deler av de religiøse tankene som resten av GT holder frem. De gir uttrykk for både lovprisning, sorg, bønn og andre følelser.
Salmene brukes i høy grad i jødedommen i dag. De har også vært brukt innen kristendommen på forskjellige måter.
|
Tora (Loven) : 1. mosebok | 2. mosebok | 3. mosebok | 4. mosebok | 5. mosebok || |
Det gamle testamente (den kristne tradisjonen)
|
|
