Sakprosa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sakprosa er i vanlig tale tekster som ikke er fri diktning. En definisjon er [1] at «en sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte utsagn om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i».
Skillet mellom skjønnlitteratur på den ene sida og sakprosa på den andre ble etablert i overgangen mellom opplysningstida og romantikken.
En kan dele sakprosaen inn i typer etter forfatterens intensjoner eller etter formelle sider ved teksten. Sakprosa finnes i en rekke format, som fag- og lærebøker, leksikon, biografier, veiledninger og håndbøker, og aviser og tidsskrifter.
Innhold |
[rediger] Sakprosaens historie
[rediger] Sakprosaens sjangre
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.[rediger] Artikkel
- Utdypende artikkel: Artikkel (prosaform)
Artikler er den vanlige typen tekst i leksikon, aviser, blader og andre tidsskrifter. Teksten skal først og fremst fremstille en sak eller et emne, men skriveren kan også legge til egne meninger og synsvinkler. Artikkelen skal gi et mest mulig vidvinklet syn av saken, med både meninger for og i mot.
I noen artikler, blant annet avisartikler, begynner det med en ingress. Her nevnes det viktigste i artikkelen, mens resten av artikkelen er utdypninger. Mange artikler har illustrerende bilder med undertekst. I skolesammenheng blir artiklene ofte kalt resonnerende stil.
[rediger] Reportasje
En reportasje er i første rekke en avis- og tidsskriftsjanger. Den skal skildre en hendelse eller et miljø.
[rediger] Intervju
Denne undersjangeren finner vi først og fremst i aviser og tidsskrifter. Det er en muntlig og ledig samtaleform som er brukt, ganske enkelt fordi intervjuet er tatt «live», og personen har derfor ikke hatt muligheten til å lage noen tale. Et godt intervju gir utfyllende svar, slik at leserne får et godt innblikk. Dårlige spørsmål gir bare ja og nei svar, og det tretter ut både intervjuobjekt og leser. Et intervju er som regel delt inn i tre deler.
[rediger] Kåseri/Petit
Ordet kåseri kommer fra fransk. Det betydde på originalspråket å småprate, noe som beskriver kåseri på en treffende måte. Kåsøren, som de sier så fint i Pegasus, setter ofte ting litt på spissen for å fremheve poenget sitt. Som sagt er kåseri en muntlig sjanger, så ironi og andre «effekter», som billed bruk og sammenligninger, blir flittig brukt. Hvis man ikke vet at en tekst er et kåseri når man leser den, kan man bli temmelig overrasket over forfatterens ”meninger”. Det er viktig å påpeke at selv om forfatteren ofte bruker et lekent og morsomt språk, så er det likevel ofte et alvorlig tema bak som forfatteren vil ha oss til å se på. Kåseriet får navnet petit når det brukes i aviser etc. Det har sitt opphav i at da de første kåseriene/petitene ble trykket i avisene så ble de trykket i en liten skrift. Som så mye annet, så hentet man da inn det franske ordet for liten, petit, og brukte det som navn på sjangeren. Det var for å fremheve forskjellen fra det andre avisstoffet så leseren ikke trodde at det var en vanlig artikkel.
[rediger] Essay
Et essay er en type artikkel, akkurat som kåseriet, men det har på en måte gått et skritt lenger. Den er enda mer personlig og levende. Siden de som leser essay ofte er på samme bølgelengde som forfatteren, er det ikke så mange forklaringer og slikt. Det er isteden mye personlige tanker og tankesprang. Et essay kan handle om hva som helst, fra de minste tanker om for eksempel biller og til viktige temaer innen politikk og samfunnsliv. Det teksten handler om gjør seg gjeldende gjennom hele teksten, men forfatteren kan gjøre mange og interessante assosiasjoner underveis. Ordet essay betyr egentlig forsøk, og kommer fra det fanske ordet essai. De senere årene har mange litteraturvitere behandlet det tradisjonelle essayet som skjønnlitteratur, snarere enn som sakprosa.
[rediger] Lederartikkel/kronikk
En leder er en artikkel skrevet av (en av) redaktøren(-e) i avisa/tidsskriftet. De omtaler ofte en aktuell nyhet, som de sier sin mening om.
[rediger] Brev
Det er sikkert flere typer brev, men de jeg kan nevne er bare personlige og upersonlige i tillegg til leserinnlegg/leserbrev (etc.). i motsetning til når du skriver en bok som skal på markedet og du kan skrive akkurat som du vil, må du tenke nøyere gjennom hvem mottakeren er når du skriver et brev. Ikke alle er like, og noen er virkelig sære. Jeg skal bare skrive om upersonlige og leserbrev nå, siden jeg allerede har skrevet om personlige i episke. Den største forskjellen i å få et upersonlig brev i forholdt til et personlig er gleden. Det er på langt nær så koselig å få et upersonlig brev, spesielt siden det pleier å være regninger. I det offentlige foregår mye av kommunikasjonen gjennom brev. Disse er tørre, kjedelige og ofte lange. Dessverre er de en del av verdagen til de fleste voksene.
Under denne under undersjangeren skal jeg også nevne søknader siden det virker som om mange av bøkene nevner dem. Søknaden bør inneholde personopplysninger, skolegang og tidligere arbeidserfaringer. CV’en din bør/må legges ved. Det er den som gir utfyllende informasjon om deg. Det er ikke bare innholdet i en søknad som avgjør om det er du som får jobben eller ikke. Også utførelsen er viktig. Ryddighet og nøyaktighet er viktig. Det er også viktig å gi søknaden en viss personlig stil, så den skiller seg ut i fra resten.
Et leserbrev/… er et innlegg i et tidsskrift etc. Her redegjør skriveren enten for et emne, klager på noe, eller gir en opplysning som den mener alle burde få vite om. Sistnevnte kan for eksempel være å fortelle om et arrangement som noen har organisert eller liknende. Det er ingen spesielle regler for dette, og hvis det hadde vært noen så hadde det vært en god del flere unntak som bekreftet regelen enn de som faktisk fulgte dem.
Ved begynnelsen av nytiden ble brevet et viktig nyhetsmedium. Brev ble skrevet av på veien mellom avsender og mottager, og samlinger av slike avskrifter var opphavet til de første avisene. Fra 1600-tallet og fremover utviklet brevskrivning seg til en litterær genre. Brev ble bevisst skrevet for et større publikum, og kunne sirkulere i avskrift eller bli utgitt i bokform. Brevromanen ble en populær skjønnlitterær genre på 17– og 1800-tallet. I de senere årene er også den første typen brevutgivelser blitt gjenstand for litteraturfaglige studier (jfr. essay).
[rediger] Referat
Et referat er en kort og saklig gjengivelse av en tekst eller en hendelse.
[rediger] Biografi/selvbiografi/memoarer
du må ikke blande inn egne tanker og ideer. du må være objektiv
[rediger] Dagbok
En dagbok er som regel ikke beregnet på andre enn skriveren/dagboken. Det som står i dagboken kommer i kronologisk rekkefølge av den enkle grunn at den blir skrevet etter hvert som ting skjer så forfatteren ikke rekker å surre ting sammen. Det man skriver i dagboken forblir mellom deg og den (hvis ikke noen tyvleser da) og man kan skrive hva som helst. Ingen kan rette på deg og si at, «Det var vel ikke helt slik», eller «Overreagere du ikke litt nå», eller i hvert fall ikke «Så søt er hun vel ikke». Den mest kjente dagboken som noensinne er gitt ut er Anne Franks dagbok. Den har liksom gitt jødeforfølgelsen et navn. En logg er også en type dagbok. Den er mer upersonlig, men den viser også hva som skjer fra dag til dag.
[rediger] Foredrag/Tale
«Et foredrag er en utgreiing om et bestemt emne», sier boka Dialog. De som holder talene er som regel eksperter på det området. De som holder talen skriver den som regel selv, fordi de da har et mye bedre forholdt til talen og den høres mer naturlig ut. Likevel er det en del toppolitikere som får talene skrevet for seg. Et foredrag har ofte et muntlig og ledig språk. Dette gjør at tilhørerne lettere får med innholdet i foredraget. Mange gode taler skrives i diverse publikasjoner.
[rediger] Sakprosaens institusjoner
[rediger] Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
[rediger] Forskningsprosjektet Norsk Sakprosa
[rediger] Kulturrådets innkjøpsordning
[rediger] Professorat i sakprosa
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Ottar Grepstad. mfl
[rediger] Referanser
- ^ Definisjonen ble introdusert av den danske litteraturforskeren Claus Detlef i Bogen om sagprosa, 1988. Kilde: Johan Tønnessson i Aftenposten, 24.11.2006
