Sagnet om Anders Soli
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sagnet om Anders Soli finnes beskrevet i bokverket Norges dyr, bind 1 (1969) og Leksvik Bygdabok, kulturbind 1.
[rediger] Bakgrunn
Det er vanskelig å finne bevis for at ulv har drept mennesker ettersom ulven vanligivs er sky. Derimot finnes det flere eksempler på historier om mennesker som er drept av ulv som kun har overlevd på folkeminne. Kildene er ikke gode nok til at det kan bevises at hendelsene faktisk har funnet sted. Et slikt eksempel er sagnet om Anders Soli (benevnes stundom også som Anders Solli) og som i moderne tid blir trukket fram i debatten mellom ulv og sauehold.
[rediger] Sagnet
Sagnet forteller at Anders Soli var på vei til kirken første juledag i 1612. Det var langt å gå og bitende kaldt. Han la i vei på ski tidlig denne søndagsmorgen, ikledd sin soldatuniform. Han hadde også en sabel med som hørte til uniformen. Etter en stund merket han at han hadde en ulveflokk etter seg. Da de kom opp på siden av ham og ville angripe trakk han sabelen opp av sliren og stakk ihjel en av ulvene. Straks kastet de andre ulvene seg over den døde ulven. Nå håpet han å ha ristet ulvene av seg, men etter en stund hadde han igjen flokken rundt seg. Han prøvde å dra sabelen opp av sliren men fordi sabelen var full av blod hadde den frosset fast. Han kjempet likevel imot ulveflokken, men måtte til slutt gi tapt. Han ble senere funnet og identifisert fordi man fant hans høyre hånd med gifteringen på liggende i snøen.
Det står i dag en steinstøtte på Korsmyra hvor man mener at han ble revet ihjel av ulvene. Minnesmerket står ved gamleveien omtrent midtveis mellom Markabygda og Dalbygda.
Sabel og slire henger i dag i Leksvik kirke. Det er omstridt om denne virkelig er identisk med den sabelen Anders Soli brukte.
