Blod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.

Menneskets blodkarsystem

Blod består av blodplasma og blodceller. Blodplasmaet er en farveløs væske. Blodcellene transporteres gjennom blodplasmaet. Blodet får sin karakteristiske rødfarve fra det jernholdige proteinet hemoglobin i blodcellene.

[rediger] Blodceller

Cellene i blodet kan inndeles i tre hovedtyper:

Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene til cellene rundt omkring i kroppen. Røde blodceller transporterer også karbondioksid og andre avfallstoffer fra cellene i kroppen.
Hvite blodceller utfører viktige oppgaver i kroppens forsvarssystem.
Blodplater bidrar til å stanse blødninger.

[rediger] Blodtyper

I følge www.GiBlod.no, har vi denne prosentvise fordelingen av blodtyper i Norge: Blodtype A: 49 %, blodtype 0: 39 %, blodtype B: 8 % og blodtype AB: 4 %. De rhesus-positive (RhD+pos) utgjør 85 %, mens 15 % er rhesus-negative (RhD-neg).

Fordelingen av blodgrupper i forskjellige etniske befolkninger kan gi en pekepinn om historiske slektskap og migrasjoner, selv om alle befolkninger både har vandret og er oppblandet med andre. Disse tallene tar kun hensyn til blodtype, og ikke rhesusfaktor. Europeiske folkegrupper kjennetegnes ved en særlig høy andel av blodtype A, mens asiatiske folkegrupper karakteriseres med en høy andel av blodetypene A og B. Tabellen er basert på et utdrag av data fra nettstedet bloodbook.com.

Folkegruppe	A	0	B	AB
Samer	63	29	4	4
Portugisere	53	35	8	4
Nordmenn	50	39	8	4
Sveitsere	50	40	7	3
Svensker	47	38	10	5
Spanjoler	47	38	10	5
Dansker	44	41	11	4
Tyskere	43	41	11	5
Finner	41	34	18	7
Ungarere	43	36	16	5
Bulgarere	44	32	15	8
Tsjekkere	44	30	18	9
Islendinger	32	56	10	3
Irer	35	52	10	3
Skotter	34	51	12	3
Engelskmenn	42	47	9	3
Estere	36	34	23	8
Latviere	37	32	24	7
Russere	36	33	23	8
Polakker	39	33	20	9
Litauere	34	40	20	6