Rikard I av Normandie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rikard I av Normandie (ca 935 – 20. november 996) var hertug av Normandie fra 942 til 996. Historikerne betrakter enten Rikard som den første som hadde tittelen hertug, eller hans sønn, noe som avløste den eldre tittelen jarl. Han ble kalt for «Rikard den fryktesløse», fransk Sans Peur.
Innhold |
[rediger] Fødsel
Rikard var sønn av Vilhelm I av Normandie, jarl av Normandie, og Sprota av Senlis. Han var født en gang mellom 932 og 935 og var fortsatt en ung gutt da hans far døde i 942. Hans mor var en medhustru fra Bretagne som ble tatt i krig og knyttet til Vilhelm i et såkalt «dansk ekteskap».[1] Etter Vilhelms død ble Sprota gift med Esperleng, en rik møller.
[rediger] Liv
Ved å være gutt ved farens død var Rikard maktesløs til å hindre kong Ludvig IV av Frankrike da denne anekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved Lâon, men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard «Dansken» (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I 968 knyttet Rikard forbinelser til Hugo, greve av Paris, og deretter allierte han seg med ulike normanniske og norrøne høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av Rouen og gjenerobret Normandie innen 947. Senere kom han i strid med Ethelred II den rådville av England angående vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie drev på med å kjøpte mye av tyvgodset.
Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, til tross for at han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved Bayeux. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introduserte føydalsystemet, men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i Europa. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og basert det på tungt kavaleri. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i 956.
Den viktoriansk ungdomsromanen The Little Duke (Den lille hertug) av Charlotte Mary Yonge er en fiktiv beskrivelse av Rikards ungdomstid og tidlige stridigheter.
[rediger] Ekteskap
Rikard giftet seg første gang med Emma av Paris, datteren av Hugo den store, hertug av frankerne og greve av Paris. De ble trolovet mens de begge var svært unge. Hun døde i 966 uten å ha fått barn.
I henhold til Robert av Torigni var Rikard ute på jakt ikke lenge etter Emmas død. Han tok en pause ved huset til en lokal forstmann. Han ble amorøst interessert i forstmanns hustru Seinfreda, men hun var dydig kvinne og forslo at han heller burde by opp hennes ugifte søster, Gunnor de Crepon. Gunnor ble hans elskerinne, og hennes familie, som var dansk opprinnelse, fikk økt prestisje. Rikard giftet seg til slutt med Gunnor for å legitimere deres barn. Hennes bror Herefast de Crepon kan ha vært involvert i en kontroversiell rettssak angående kjetteri i forbindelse med katarenes tro.
Hans barn med Gunnor var:
- Richard II, hertug av Normandie, også kalt for «Rikard den gode»
- Robert, erkebiskop av Rouen, greve av Evreux, død 1037.
- Mauger, jarl av Corbeil, død etter 1033.
- Robert Danus, død mellem 985 og 989.
- Emma av Normandie, død 1052, dronning av England to ganger.
- Hawise av Normandie, hustru til Geoffrey I, hertug av Brittany.
- Maud av Normandie, hustru til Odo II av Blois, greve av Blois, Champagne og Chartres.
[rediger] Elskerinner
Richard var også kjent for å ha tatt til seg friller og produserte barn med mange av dem.
Kjente barn:
- Geoffrey, greve avBrionne, (født ca. 970)
- Hawise (født ca. 978), død 21. februar 1034, gift med Geoffrey av Bretagne, hertug av Bretagne, (ca. 997), sønn av Conan I av Bretagne, hertug av Bretagne, «le Tort», og Ermengarde av Anjou.
- William d'Eu, greve av Eu, (født ca. 985).
[rediger] Død
Rihcard døde i Fecamp i Frankrige den 20. november 996 av naturlige årsaker.
[rediger] Referanse
- ^ Dansk ekteskap betegner et ekteskap inngått uten samtykke fra adel/riksforsamling eller lignende, og som dermed ikke gir etterkommere med arverett til tronen. Se Conditional Consent, Dynastic Rights and the Danish Law of Succession
[rediger] Litteratur
- McKitterick, Rosamund. The Frankish Kingdoms under the Carolingians 751-987, 1993.
- Searle, Eleanor. Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066, 1998.
- The Henry Project: Richard I of Normandy
| Forgjenger: Vilhelm I |
Hertug av Normandie |
Etterfølger: Rikard II |
