Rødkløver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rødkløver | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Trifolium pratense |
| Norsk(e) navn: | rødkløver |
| Hører til: | kløvere, erteblomstfamilien, Fabales |
| Habitat: | beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark |
| Utbredelse: | naturlig utbredelse er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. |
| Varieteter: |
|
Rødkløver (vitenskapelig navn Trifolium pratense) er en kløver i erteblomstfamilien. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.[1]
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Rødkløver er en flerårig plante som varierer i størrelse, den blir i mellom 20 til 80 cm høy. Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomsterhodet er runde med en mørk rosa til nesten hvit rosa farge. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober.
Rødkløver kan forveksles med skogkløver, men de kan skilles fra hverandre ved at det øverste akselbladene (de ved blomsten) hos skogkløver er smale avlange og langspisse. Mens hos rødkløver er bladene nesten eggformet, med en kort spiss. Dessuten har blomsterhodet til skogkløver en kort stilk fra akselbladene, mens rødkløver er nesten stilkløs.
[rediger] Varieteter
- Trifolium pratense var. pratense: Vid utbredelse.
- Trifolium pratense var. americanum: Sørøst-Europa.
- Trifolium pratense var. frigidum: I fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa.
- Trifolium pratense var. maritimum: Sørlige deler av Østersjøens kystlinjer.
- Trifolium pratense var. parviflorum: Europa.
- Trifolium pratense var. sativum: Middelhavsområdet. Robust voksende, med hårløse eller nesten hårløse blad.
I Norge er Trifolium pratense var. pratense viltvoksende, mens Trifolium pratense var. sativum er innført.
[rediger] Habitat
Rødkløverens er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet pratense betyr «den som vokser i enga».
[rediger] Pollinering
Kronrørene til rødkløver er lange, noe som medfører at kun insekter med en snabel som er lengre en ti millimeter; sommerfugler og enkelte humlearter kan nå til honningen. På New Zealand er rødkløveren en introdusert art som skulle brukes som fôrplante. Men siden humler manglet, ble ikke rødkløveren bestøvet og frøsettingen var derfor fryktelig dårlig og bøndene måtte hele tiden importere frø. Årsaken var at det manglet insekter som kunne bestøve rødkløver, og derfor ble det hentet inn et par hundre humler fra Europa. Etter innførselen av humler fikk rødkløveren en normal frøsetting.
[rediger] Rødkløver og mennesket
[rediger] Jordbruk
Allerede i oldtiden ble rødkløver dyrket i Irans høyland, men bruken av rødkløver ble ikke vanlig før utpå 1800-tallet. Rødkløver gir et protein- og mineralrikt for, samtidig som det gjødsler enga med at røttene binder tar opp nitrogen fra lufta.
Det er hovedsakelig Trifolium pratense var. sativum som blir dyrket i dagens jordbruk, og sammen med timotei og raigress er de de viktigste fôrplantene.
[rediger] Folkemedisin
Det fins lange tradisjoner der rødkløver har blitt brukt som et blodrensende middel. Rødkløver inneholder stoffer som gjør den blodfortynnende. Isoflavoner fra rødkløver brukes til å lindre enkelte symptomer som hetetokter og nattesvetting, ved kvinnenes menopause. Det anbefales ikke at gravide eller ammende kvinner bruker rødkløver, da effekten er ukjent.
[rediger] «Mat»
Nektaren til både hvit- og rødkløver var ettertraktet av unger i gamle tider. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode, som de plukket og spiste. Dette har gitt rødkløveren mange navn som kunne tilsi at det var et «slikkeri»; sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster. Dessuten kan både blader og blomsterhode brukes i salater.
[rediger] Referanser
- ^ http://www.ambwashington.um.dk/en/menu/InformationaboutDenmark/Culture/DanishNationalSymbols/Other+National+Symbols/
[rediger] Kilder
- Urtekildens planteleksikon
- Norges planter bind 2, J.W. Cappelens Forlag, 1993
- Nordens flora bind 5, Gyldendal Norsk Forlag, 1977
