Per Høst
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Høst (født 1907 i Oslo, død 1971) var en norsk zoolog, antropolog, fotograf og skaper av dokumentarfilm.
På 1930-tallet beskrev Per Høst filmatisk fjellreven på Hardangervidda. Videre hadde han regien for Gjensyn med jungelfolket (1950), Naturen og eventyret med Arne Hestenes og seg selv i rollene (1953), På havets bunn (1954), Selfangst (1954), Ecuador (1954), Galapagos med Thor Heyerdahl (1955) og Dyr og natur I (1956).
Han mottok Filmkritikerprisen og Aamot-statuetten 1957 for Same-Jakki, viddenes folk (1957) som viste samenes liv på vidda, gjennom en reindrift-families årsforløp. Her bidro også fotografene Erling Brunborg, Hans Hvide Bang, Sverre M. Fjelstad og Mattis Mathiesen. Filmen ble vist på Cannes Filmfestival og oppnådde stor nordisk suksess. Videre fikk han Petter Dass-medaljen 1967 for sine beskrivelser av livet i Nord-Norge. Senere kom Sami Ællin (1971).
Den selvbiografiske boka Hva verden viste meg (1952) omhandler hans mange turer verden over.
Eystein Ve Vigerust analyserer Høsts arbeide i avhandlingen Dokumentarfilmskaperen Per Høst. Et kulturhistorisk, kulturpolitisk og analytisk-teoretisk perspektiv med vekt på filmen Same Jakki - en romatisering av virkeligheten? (NTNU, 1995). Hans liv ble også skissert i en NRK-utviklet produksjon (1998).
Per Høst drev også sitt eget Per Høst Film A/S.
