OLED
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OLED, eller organisk lysdiode, er en variant av lysdioder der det øverste laget er organisk, altså en karbonforbindelse. Organiske lysdioder kan produseres billig som en slags flat film, noe som gjør dem særs godt egnet til bruk i skjermer. Vanlige lysdioder kan også brukes i skjermer, men bare i ekstremt store skjermer, for eksempel på sportsarenaer. Et piksel av en OLED-skjerm består av tre organiske lysdioder, en rød, en grønn og en blå, eventuelt bare en farge. OLED-skjermer vil trolig utkonkurrere de fleste bruksområdene av LCD- og plasmaskjermer i framtiden, men er foreløpig (januar 2006) så nytt at det så vidt har kommet i salg små OLED-skjermer, for eksempel den bærbare musikkspilleren Creative Zen i forskjellige varianter, som ikke koster avskrekkende mye mer enn de gamle versjonene med LCD-skjerm.
[rediger] Fordeler og ulemper
- OLED-skjermer har potensial til å bli langt billigere å produsere enn alle eksisterende skjermteknologier. Det er mulig å printe en OLED-skjerm på gjennomsiktige materialer ved hjelp av en avansert blekkskriver.
- Sammenlignet med LCD-skjermer med baklys, bruker en OLED-skjerm mindre enn halvparten så mye strøm. Baklyset på en LCD-skjerm står og lyser konstant, og varierende mengder lys i de forskjellige fargene slippes gjennom. LCD-skjermer kan ikke helt vise fargen svart, ettersom noe lys alltid slipper gjennom. OLED-skjermer derimot, produserer lyset i hvert enkelt piksel, og i hver sine farger, slik at kontrasten (forholdet mellom det lyseste og det mørkeste skjermen kan vise) blir uendelig, og ikke noe lys går til spille.
- OLED-skjermer kan bli svært bøyelige.
- OLED-skjermer kan ikke vise et bilde uten å lyse, slik LCD-skjermer kan. Svart-hvitt-LCD-skjermer kan slippe så mye som halvparten av lyset gjennom hver vei, slik at det ikke er nødvendig med baklys. Denne typen skjermer finnes på kalkulatorer og digitalur, og er ekstremt strømgjerrig. OLED-skjermer vil ikke kunne ta over dette bruksområdet.
- Levetiden er dårlig, spesielt på de blå organiske lysdiodene. Ved en lysstyrke på 200 candela/m2, har de blå en levetid på 37 500 timer, mens røde har lengst levetid med 155 000 timer. Levetiden avtar betraktelig med lysstyrken; en lysstyrke på 300-400 candela/m2, som er vanlig på LCD-skjermer, ville gi omtrent uakseptabelt dårlig levetid. Det kan imidlertid tenkes at OLED-teknologien vil bedre seg på dette området, ettersom vanlige lysdioder varer i tiår.
