Norsk Folkehjelp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon og skal drive forebyggende og solidarisk arbeid både innenfor og utenfor landets grenser. Organisasjonen er medlemsstyrt og har ca. 11 000 medlemmer fordelt over hele landet (2003). Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i mer enn 30 land.

Norsk Folkehjelps arbeid bygger på grunnpilarene kamp mot undertrykking, fattigdom og urettferdig fordeling, kamp mot rasisme og diskriminering, arbeid for likestilling og mot vold og overgrep samt forebygging, frivillig engasjement og kompetansebygging.

[rediger] Historikk

Norsk Folkehjelp ble formelt stiftet i 1939, som en naturlig videreføring av det arbeid flere organisasjoner og aksjoner da hadde utført; internasjonalt i det borgerkrigsrammede Spania og i det okkuperte Finland gjennom Spaniakomitéen og Finlandshjelpen, og nasjonalt med helseforebyggende arbeid gjennom Arbeidersaniteten.

Norsk Folkehjelps i 30-åra:

Fascismen vinner fram i Europa, med borgerkrig mellom republikanere og fascister i Spania og verdenskrig i september 1939. I november 1939 overfalles Finland. Mot denne bakgrunn fødes Norsk Folkehjelp i desember 1939, og tar aktivt del i støtten til det spanske og det finske folk.

Norsk Folkehjelps i 40-åra:

Etter krigen tok Norsk Folkehjelp aktivt del i gjenoppbyggingen av Norge, særlig innen helsetjenesten. Internasjonalt deltok vi særlig i det humanitære hjelpearbeidet for flyktninger. I samarbeid med Røde Kors ble arbeidet i 1946 utvidet til å omfatte hele Europa i form av Europahjelpen, som i 1952 ble en del av Det Norske Flyktningeråd. På 1970- og 80-tallet utvidet vi vårt internasjonale engasjement sterkt, der innsatsen framfor alt er blitt rettet mot landene i sør.

Norsk Folkehjelps i 50-åra:

Helsearbeid kommer enda mer enn før i fokus. Det arrangeres husmorferier og feriekolonier for barn, og det første pleiehjem for epileptikere i Norge åpnes av Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp driver sin omfattende kampanje for å gi folk adgang til badstuer - som et ledd i det allmenne helsearbeidet.

Norsk Folkehjelps i 60-åra:

Yrkesvalghemmede får tilbud om arbeid på Løren i Oslo, der Norsk Folkehjelp åpner industribygg og hybelhus for uføre, som også får tilbud om feriereiser. De første aksjonene mot drukningsulykker og hjemmeulykker avholdes, for senere å bli årvisse foreteelser, helt fram til i dag.

Norsk Folkehjelps i 70-åra:

Opplysningssentralen mot drukningsulykker opprettes. Medlemstallet i Norsk Folkehjelps Sanitet passerer to tusen, og aktiviteten, bl.a. påskeberedskapen i fjellet, øker. Hjelp, bl.a. i form av Trysilhus, sendes til jordskjelvrammede i Jugoslavia.

Norsk Folkehjelps i 80-åra:

TV-innsamlingen i 1983 - "Aksjon Menneskeverd" - gir ny næring til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid, med styrket innsats først og fremst i det sørlige Afrika og Latin-Amerika. Innsatsen når ialt tjue land. Matvarer for 40 millioner kroner -1.200 tonn - sendes til Polen. Arbeidet i Midtøsten og i Sør-Sudan påbegynnes. Norsk Folkehjelps første asylsøkermottak for flyktninger i Norge åpnes. Ungdomsarbeidet gis økt prioritet.

Norsk Folkehjelps i 90-åra:

Utviklingen i det østlige Europa stiller Norsk Folkehjelp overfor nye oppgaver. I det nye Sør-Afrika er Norsk Folkehjelp på plass som en av de aller første utenlandske organisasjoner. Minerydding på oppdrag for FN, bl.a. i Kambodsja og Mosambik, er en ny stor oppgave, sammen med forbedring og bevaring av det ytre miljø. Norsk Folkehjelp svarer på denne utfordringen bl.a. gjennom å opprette miljøberedskapsgrupper og delta i Miljøheimevernet. Til innsatsen i 90-åra hører også arbeid for å minske kløften mellom generasjonene, og gjenoppbygging av de sosiale sikkerhetsnett i lokalsamfunnet. Arbeidet for eldre styrkes, samtidig som ungdom gis tilbud om aktiviteter og opplæring i et sunt miljø.