Markhumle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Markhumle | |
|---|---|
 Markhumlehann |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Bombus pratorum (Linnaeus) |
| Norsk(e) navn: | markhumle |
| Hører til: | Pyrobombus, sosiale humler årevinger |
| Habitat: | skog, mark, eng og hager |
| Utbredelse: | hele landet |
Markhumle Bombus pratorum er en vanlig humleart over det meste av landet. Den er liten og har kort tunge.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn
Markhumla sort med gulbrun på ryggsiden av brystet og gjerne på de første leddene på bakkroppen. Hannene har gul pels på hodet, oppå hodet og foran i ansiktet, noe hunnene ikke har. Både hunner og hanner kan variere mye i utseende, og da i sær hannene som finnes i svært mange fargevarianter.
[rediger] Størrelse
Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.
Dronninger: Lengde 15-17 mm, Vingespenn: 28-32 mm
Arbeidere: Lengde 9-14 mm, Vingespenn: 18-26 mm
Hanner: Lengde 11-13 mm, Vingespenn: 23-26 mm
[rediger] Bolet
Markhumla kan bygge sine bol på veldig mange steder. Det ligger ofte i moselaget i et gammelt musebol like under overflaten. Men det kan også plasseres i en fuglekasse, i en husvegg og mange andre egnede steder. Bolene er små og har kort syklus. Derfor forekommer det en sjelden gang at de har to generasjoner med bol løpet av en sommer da noen få av årets dronninger kan etablere et nytt bol i stedet for å gå i dvale og starte overvintringa.
[rediger] Utbredelse
Vi finner trehumla over hele Norge.
Kallobombus: Bombus soroeensis — Bombus: Liten jordhumle — Kragehumle — Stor jordhumle — Taigahumle — Alpigenobombus: Tyvhumle — Pyrobombus: Lynghumle — Lapplandshumle — Liten fjellhumle — Markhumle — Liten trehumle — Trehumle — Melanobombus: Steinhumle — Megabombus: Hagehumle — Lushatthumle — Thoracobombus: Bombus humilis — Moshumle — Åkerhumle — Bombus ruderarius — Skoghumle — Subterraneobombus: Kløverhumle — Bombus subterraneus — Alpinobombus Stor fjellhumle — Høyfjellshumle — Kjempehumle — Polarhumle
Gjøkhumler / Snyltehumler: Ashtonipsithyrus: Jord-gjøkhumle — Psithyrus: Stein-gjøkhumle — Metapsithyrus Åker-gjøkhumle — Fernaldaepsithyrus Skog-gjøkhumle — Psithyrus flavidus — Tre-gjøkhumle — Psithyrus quadricolor —
